Jeg må innrømme at jeg ikke bare er fascinert av dette, men også drømmer om å se lignende kommuniteter eller fellesskap her i Norge.
Jason Byassee har skrevet en svært god og informativ artikkel om den Nymonastiske bevegelsen. Han er pastor for Shady Grove United Methodist Church i Providence, North Carolina, og har en doktorgrad i teologi. Artikkelen ble første gang publisert i The Christian Century, 15. oktober 2005. Jeg har oversatt deler av den til norsk:
'I en tid hvor kirken er blitt for familiær med de herskende myndighetene, hvor tro er blitt et middel til makt og innflytelse, har noen kristne søkt å leve ut en autentisk bibelsk tro. De har samlet sine ressurser og viet seg til et liv i askese og bønn. De fleste utenforstående har nok trodd at de var gale. De så på seg selv som mennesker som ønsket å gå på den smale og vanskelig veien som leder til frelse, med et kall til pirke borti samvittigheten til storkirken som kompromisser med 'verden'.
Jeg beskriver ikke det fjerde århundres munker, men fellesskap av dagens kristne som mener at kirken i USA altfor lettvint har tilpasset seg de konsumerende og imperialistiske verdiene i kulturen. De lever i hjørnene av det amerikanske imperiet, og håper å få være budbringere av en ny og radikalt annerledes form for kristen praksis.
Disse "nye klostrene" ønsker å følge idealene til de gamle klostrene: fattigdom, kyskhet og lydighet, men med en vri. Deres kommuniteter inkluderer gifte mennesker som velger kyskhet forstått som en forpliktelse til ekteskapelig troskap. Fattigdom i betydningen å unnslippe den typiske middelklassens økonomiske klatring, men ikke total nød - økonomiske ressurser er nødvendige for å bygge denne ørkenens rike. Lydighet betyr ikke at man lyder en abbed, men det er en lydighet til Jesus og til fellesskapet.
Beskrivelsen av dette nye klostervesenet stammer fra teologen Jonathan Wilson. I boken: "Living Faithfully in a Fragmented World: Lessons for the Church from MacIntyre’s ‘After Virtue’ (1998), svarer Wilson moralfilosofen Alasdair MacIntyre, som avslutter sin berømte kritikk fra 1991 av moderniteten, ved å etterlyse "bygging av lokale former for fellesskap.... som det intellektuelle og moralske liv kan opprettholdes gjennom den nye mørke middelalder som allerede er over oss. Vi venter på - uten tvil en svært annerledes - St. Benedikt."
Wilson er enig, og som en anabaptistisk teolog verdsetter han ressursene i sin egen kirke for å skape nettopp den slags nye klostervesen som MacIntyre etterlyser.
(fortsetter)
Bildet viser Jonathan Wilson-Hartgrove, baptistpastoren som har vært en av foregangsmennene i den Nymonastiske bevegelsen. Han leder en liten kommunitet, Rutba House.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar