Alternative kristne fellesskap, del 2

Her er andre del av artikkelen om den nymonastiske bevegelsen:

Wilson's datter er en av grunnleggerne av en av disse nye kommunitetene - The Rutba House i Durham, North Carolina (bildet).

Rutba ble startet og fikk sitt navn fra de erfaringene som et team fra Christian Peacemaker Team (CPT) gjorde i Irak ved starten av krigen. Leah Wilson Hartgrove og hennes ektemann, Jonathan, hadde fått sin opplæring i ikke-voldelig konfliktløsning gjennom CPT og i 'å komme i veien' for de som vil utøve vold. Gruppen deres ble utsatt for en bilulykke og et av medlemmene ble alvorlig skadet. De tok ham til Rutba, den nærmeste byen med et sykehus. Den irakiske legen behandlet skadene til amerikaneren uten å ta seg betalt, men ba gruppen om å gi et løfte om at de skulle fortelle om det som skjedde dem i Rutba - og det mens deres land slapp bomber over hans land, tilbød han legedom og fred. (Jonathan Wilson-Hartgrove forteller denne historien i boken: To Baghdad and Beyond: How I Got Born Again in Babylon [Cascade].)

Ekteparet Wilson-Hartgrove vendte hjem til USA og startet en denne kristne kommuniteten i Durham, hvor Jonathan hadde begynt sine studier ved Duke Divinity School. Kommuniteten holder til i et gammelt hus med knirkete tregulv i den hovedsakelig svarte delen av byen som heter Walltown; rusproblemer og kommunal forsømmelse gir dette nabolaget et rykte som et farlig sted. Jonathan Wilson-Hartgrove beskriver Rutba's oppgave der som en som handler om "gjestfrihet, fred-skapende arbeid og disippelskap." Han sammenligner kommunitetens visjon med det et utsagn fra det landlige Sørstatsbaptistene han vokste opp me: "Jesus ikke bare tilgir mine synder, Han gir oss også en helt ny måte å leve på - den beste måten å leve."

Kommunitetens medlemmer deler måltider og ber daglige bønner fra The Book of Common Prayer. Medlemmene har ikke felles økonomi, de har sin egen økonomi, men de har en felles kasse som de oppfordres til å gi til og ta fra som de har mulighet til eller har behov for.

Deres teologiske forpliktelser er synlige i bildene på veggen i stua: et er av Martin Luther King Jr, det andre av Dorothy Day, medstifter av Catholic Worker-bevegelsen. Rutbas medlemmer har forpliktet seg til å være i Walltown.

(fortsettes)

Alternative kristne fellesskap, del 1

Gud gjør noe nytt og spennende flere steder i verden! Små kommuniteter vokser fram, gjerne i deler av amerikanske og europeiske storbyer, hvor mennesker velger å leve ut troen i en radikal etterfølgelse av Jesus.

Jeg må innrømme at jeg ikke bare er fascinert av dette, men også drømmer om å se lignende kommuniteter eller fellesskap her i Norge.

Jason Byassee har skrevet en svært god og informativ artikkel om den Nymonastiske bevegelsen. Han er pastor for Shady Grove United Methodist Church i Providence, North Carolina, og har en doktorgrad i teologi. Artikkelen ble første gang publisert i The Christian Century, 15. oktober 2005. Jeg har oversatt deler av den til norsk:

'I en tid hvor kirken er blitt for familiær med de herskende myndighetene, hvor tro er blitt et middel til makt og innflytelse, har noen kristne søkt å leve ut en autentisk bibelsk tro. De har samlet sine ressurser og viet seg til et liv i askese og bønn. De fleste utenforstående har nok trodd at de var gale. De så på seg selv som mennesker som ønsket å gå på den smale og vanskelig veien som leder til frelse, med et kall til pirke borti samvittigheten til storkirken som kompromisser med 'verden'.

Jeg beskriver ikke det fjerde århundres munker, men fellesskap av dagens kristne som mener at kirken i USA altfor lettvint har tilpasset seg de konsumerende og imperialistiske verdiene i kulturen. De lever i hjørnene av det amerikanske imperiet, og håper å få være budbringere av en ny og radikalt annerledes form for kristen praksis.

Disse "nye klostrene" ønsker å følge idealene til de gamle klostrene: fattigdom, kyskhet og lydighet, men med en vri. Deres kommuniteter inkluderer gifte mennesker som velger kyskhet forstått som en forpliktelse til ekteskapelig troskap. Fattigdom i betydningen å unnslippe den typiske middelklassens økonomiske klatring, men ikke total nød - økonomiske ressurser er nødvendige for å bygge denne ørkenens rike. Lydighet betyr ikke at man lyder en abbed, men det er en lydighet til Jesus og til fellesskapet.

Beskrivelsen av dette nye klostervesenet stammer fra teologen Jonathan Wilson. I boken: "Living Faithfully in a Fragmented World: Lessons for the Church from MacIntyre’s ‘After Virtue’ (1998), svarer Wilson moralfilosofen Alasdair MacIntyre, som avslutter sin berømte kritikk fra 1991 av moderniteten, ved å etterlyse "bygging av lokale former for fellesskap.... som det intellektuelle og moralske liv kan opprettholdes gjennom den nye mørke middelalder som allerede er over oss. Vi venter på  - uten tvil en svært annerledes - St. Benedikt."                                                                        

Wilson er enig, og som en anabaptistisk teolog verdsetter han ressursene i sin egen kirke for å skape nettopp den slags nye klostervesen som MacIntyre etterlyser.

(fortsetter) 

Bildet viser Jonathan Wilson-Hartgrove, baptistpastoren som har vært en av foregangsmennene i den Nymonastiske bevegelsen. Han leder en liten kommunitet, Rutba House.