Urkristne kraftkilder, del 1

Hva var urkirkens kraftkilder? Den tidlige kirken opplevde jo en brytningstid og en gjennonbruddstid, hvor Guds rike gikk fram med en kolossal kraft og tusenvis av mennesker kom til tro. Svært mange ble helbredet, befridd fra onde åndsmakter, ja til og med døde ble vekket opp. Nye menigheter ble grunnlagt en rekke steder i det daværende romerske riket.

Så hva var det de hadde som vi ikke har? Eller kanskje har vi det samme, men har ikke forstått betydningen av hva vi har?

Det første vi legger merke til når vi leser Apostlenes gjerninger er jo den kraft som følger den dåp i Helligånden som de første kristne får del i. Så den første kraftkilden er:

Den Hellige Ånd

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt. Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale." (Apgj 2,1-4)

Det er ingen tvil om at dette var kraftkilde nr 1. Jesus hadde jo bedt dem om å bli værende i Jerusalem inntil Han gav dem del i Faderens løfte, som jo var at Han ville øse Ånden ut over dem. "Se, Jeg sender Min Fars Løfte over dere. Men vent i byen Jerusalem til dere blir ikledd kraft fra det høye." (Luk 24,49) "Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være Mine vitner ..." (Apgj 1,8)

Når vi studerer Apostlenes gjerninger ser vi klart og tydelig at der hvor Ånden øses ut, får evangeliet en gjennomslagskraft og mennesker blir frelst i store antall.

"Menighetene over hele Judea, Galilea og Samaria hadde nå fred og ble oppbygget. Og ved at de vandret i Herrens frykt og i Den Hellige Ånds trøst, ble de stadig flere." (Apgj 9,31)

Apgj 10 forteller om Kornelius, "en offiser i det som kalles Det italienske regiment", (v.1). Han har drømmer om at noen kommer og forkynner evangeliet for ham. Når så Peter forkynner for de som er tilstede i huset til Kornelius "falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet" (v.44) Frem til nå var det bare jøder som hadde fått del i Åndens dåp, men nå skjer det også med hedningene: "Og de troende som var omskårne ble forskrekket - alle de som var kommet sammen med Peter - over at Den Hellige Ånds gave også var blitt utøst over hedningene. For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud." (v.45-46)

Vi ser at Den Hellige Ånd er nærværende i stort sett alle ting som de første menighetene opplever. Når diakoner skal velges så er et av kriteriene at de som velges skal være fulle av Den Hellige Ånd og tro. Når menigheten kommer sammen så er det Den Hellige Ånd som kaller og sender dem ut, og når de er i bønn ledes de av Ånden til hvor de skal reise. Faktisk hindrer Den Hellige Ånd dem fra å tale ordet enkelte steder. Ånden virker også gjennom de gaver som Ånden gir den enkelte. Ikke minst ser vi den profetiske gaven i utfoldelse når vi leser Apostlenes gjerninger.

Så her er altså kraftkilden nr 1. En ting jeg har tenkt en del over de siste årene: Undervisningen om Åndens dåp har nesten forstummet fra våre sammenkomster. Hvorfor det mon tro? Kan det ha sammenheng med at mange forsamlinger lever på såkalte "bølger", og når den karismatiske bevegelsen mer eller mindre forstummet, så forsvant også undervisningen om Åndens dåp? Det er trist, fordi mange mennesker vil gå glipp av å få del i kraftkilden nr 1: En dåp i ånd og ild.

Ikke rart det mangler liv i mange sammenhenger. Ikke rart at ikke flere vinnes for Gud.

(fortsettes)