Profetisk tegn: 30 år siden den første messiansk-jødiske konferansen ble holdt - den første på 1900 år

I går fikk jeg et spennende nyhetsbrev i posten, hvis profetiske innhold, begeistrer meg! I år er det ganske nøyaktig 30 år siden den første messiansk-jødiske konferansen i Jerusalem ble holdt. Da hadde det gått ganske nøyaktig 40 år siden David ben Gurion erklærte staten Israel for gjenopprettet og dens selvstendighet. Dette var den første messiansk-jødiske konferansen på 1900 år.

Konferansen i Jerusalem ble holdt i pinsen - Shavuot - som i 1988 var 20.-22. mai. Israels 40 års jubileum var blitt feiret uken forut for dette.

"Det var virkelig en historisk begivenhet som burde feires: Guds trofasthet og utrolige makt for å gjenskape staten Israel etter 1900 år," skriver Shira Sorko-Ram, som sammen med sin mann driver den messianske organisasjonen "Maoz Israel".

Sammen med Ari, sin mann og Sid Roth, mannen bak det kjente TV-programmet: "It's Supernatural" organiserte de en reise til Israel for 476 messianske jøder og kristne, som alle elsket Israel. Det skulle vise seg å være den største tur-gruppen i Israel på denne tiden i 1988. Den første Intifadaen hadde begynt fem måneder tidligere og var nå intens. Volden var så stor at selv de mest ivrige jødiske turistene holdt seg unna Israel - selv om det var Israels 40 års jubileum som selvstendig nasjon.

I en tid uten Internett, klarte likevel staben til Maoz Israel å kontakte alle de messianske jødene og mange kristne i landet for å fortelle dem at de ville holde en konferanse. Men hvor skulle de være? Hvilket hotell ville ta imot dem? Ikke et eneste hotell var interessert i å ta imot messianske jøder, dessuten var det forbudt å bruke elektrisk utstyr som mikrofoner og høyttalere. Det var jo en av Herrens høytider:

"20 mai var Erev Shabbat (kvelden før sabbaten, idet helligdagen begynner kvelden før), 21. mai var altså sabbaten og 22.mai var den bibelske høytiden, Shavuot. Det var ingen mulighet til å ha noen konferanse på noe hotell da. Vi bar," forteller Shira Sorko-Ram.

Noen foreslo Hotell Diplomat i den østlige delen av Jerusalem. De snakket med hotelleieren, og han sa ja. Det de ikke visste var at hotellet var i ferd med å gå konkurs. Eieren brydde seg derfor ikke om han fikk flere problemer! Det flotte var at hotellet hadde 500 rom.

20.mai var hotellet fullt. Så dukket det opp 50 personer fra Honduras. De ville også ta del i konferansen. Arrangørene trodde ikke sine egne øyne. De fant et ledig hotell like i nærheten av Hotell Diplomat, som het Eden, hvor disse personene fra Honduras kunne bo. Blant talerne på konferansen var Avi Mizrachi, David Chernoff, Lance Lambert, Arieh Bar David og Dr. Michael Brown.

Den kvelden Shira Sorko-Ram husker best var kvelden da Dr. Michael Brown talte. Det var lørdag kveld. Brown prekte lidenskapelig om pinsens ild og om vekkelse.

"Nå er det tid for nok en pinse - nøyaktig 40 år siden den fysiske gjenfødelsen av staten Israel," sa Dr. Michael Brown.

Så begynte alle å be, virkelig rope ut til Gud og mange ba i tunger. Plutselig reiste en lokal leder seg og ropte ut at de måtte slutte å be i tunger siden det ikke gjaldt for vår tid. Han fikk med seg en gruppe og forlot hotellet. Det ble helt stille. Stemningen var trykket. De fortsatte å be frem til halv fire om morgenen. En kraftfull salvelse falt over de som var samlet.

"Men for å være helt ærlig, det skjedde egentlig ikke noe mer den natten. Vi følte vel alle at vi hadde rørt ved himmelen," forteller Shira Sorko-Ram.

En av deltagerne sa etterpå at det beste ved hele konferansen var at den ble holdt. Etter konferansen var det mange som la merke til at det var mye lettere å forkynne evangeliet i Israel.

"Men jeg må innrømme, jeg har ikke tenkt på denne konferansen på aldri så lang tid. Så mye har skjedd på disse 30 årene. Nå finnes det en helt ny generasjon av sterke, talentfulle og hengitte unge israelske troende. Så hvorfor skulle vi skrive om dette nå? Jeg er glad du spør!", sier Shira Sorko-Ram.

Hun forteller at i mai i år var israelske medier opptatt av at den amerikanske ambassaden skulle flyttes til Jerusalem 14.mai i det 70`de året av Israels uavhengighet. Amerikanerne har lett etter et sted hvor de kunne ha en midlertidig ambassade inntil de fikk bygget en permanent, og hvilket sted tror du det var? Hotell Diplomat! Amerikanerne har også leid et litt mindre sted litt lenger ned i gaten. Hvilket sted tror dere det er? Eden! Det var der vi lot folkene fra Honduras bo, og hvilket land ble det tredje landet som flyttet ambassaden sin til Jerusalem? Honduras!

Kan det være at bønnene som ble bedt på den første messiansk-jødiske konferansen i Jerusalem i 1988 banet veien for at amerikanerne ville anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad? Kan det være slik at Gud plasserte disse folkene fra Honduras på hotell Eden? De som kom fra Honduras var mennesker som virkelig kunne be og de var sikre på at det var Gud som hadde lagt til rette for den første messiansk-jødiske konferansen i Jerusalem på 1900 år.

Er Pashtun-folket en av Israels ti tapte stammer?

Er Pashtun-folket i Afghanistan egentlig jøder? Dette stammefolket har religiøse skikker som ligner svært mye på de religiøse skikkene jødene har. Kan det være at Pashtun-folket hører med til 'Israels tapte stammer'?

Noen av disse skikkene er: De omskjærer guttebarn på den åttende dagen, de bærer firkantene bønnesjal med frynser, de tenner sabbatslys på fredager og de har ulike renhetslover. De har en egen lov - Pashtunwall - som de setter over Koranen. Ser man nærmere etter ligner disse lovene til forveksling lik Moseloven.

Blant Pashtun-folket selv er det en levende og sterk tradisjon som handler om at de er etterkommere av Israels tapte stammer som kom til Afghanistan rundt år 700 e.Kr. Dette er kort tid etter at de 10 Israels-stammer ble sendt i eksil i det område som nå kalles Kurdistan.

Tirsdag 20. januar ble den aller første konferansen som omhandler Israel og Pashtun-folket holdt i Jerusalem. Konferansen ble arrangert av The Association for the Bani Israel of Afghanistan. Pashtun-folket lever i fjellområdene av Afghanistan og Pakistan og har opplevd mye forfølgelse.

Det er organisasjonen Israel Rising som melder dette.

Historisk møte om forfulgte kristnes situasjon holdes i Albania

Landet ble en gang kalt 'sosialismens fyrtårn i Europa'. Her ble kristne forfulgt. Det var stengt forbudt å eie en Bibel, eller komme sammen for å be eller feire gudstjeneste.

2.-4. november samles representanter for verdens store kristne sammenslutninger i Albanias hovedstad, Tirana. Her skal de samtale om situasjonen for verdens forfulgte kristne. Hvem skulle ha trodd at dette kunne skje for bare noen få år siden!

Hit kommer representanter for Vatikanet, Den evangeliske allianse, Kirkenes verdensråd. Hit kommer baptister, pinsevenner, metodister og lutheranere. Det ventes 200 delegater. Blant dem finnes representanter for Open Doors og Ljus i Öster.

Tema for samlingen er: 'Diskriminering, forfølgelse, martyrdom. Å følge Kristus sammen'.

Representanter for 30 menigheter i Moskvaregionen deltok på søndagsskole-konferanse

Søndagsskolelærere fra 30 baptistmenigheter i Moskva og omegn kom sammen til en dagskonferanse i Det teologiske seminaret 14. mai (bildet). Tema for dagen var: "Oppdag Guds visjon."

En av talerne var Alekseij Pichugin, pastor for baptistmenigheten i Noginsk. Han tok for seg Apg 3,1-8 og med dette skriftstedet som utgangspunkt talte han om betydningen av å bringe mennesker til Jesus, om bønnens betydning for de som er i tjeneste som lærere, og behovet for at lærerne ser behovene til barna, og hvordan lærerne selv skal være gode eksempler og om behovet for å se målet og at vanskeligheter er der for å overvinnes.

Andre del av programmet for dagen handlet om sanger til bruk i barnearbeidet. Barn fra Moskvas andre baptistmenighet deltok med en musikalsk avdeling hvor noen av barna spilte fløyte og fiolin. Det ble også satt av tid til å øve på barnesangene som skal tas i bruk i menighetene etter at kurset var ferdig.

Det var også satt av god tid til å be for søndagsskolearbeidet i de ulike menighetene.

Frikirken gjør et scoop med hensyn til spennende taler

Landsmisjonen til Den evangelisk lutherske frikirke har gjort et virkelig scoop når de har fått Johannes Reimer (bildet) som hovedtaler til sine inspirasjonsdager i Drammen 24.-26. mars i år.

Johannes Reimer, som er professor i missiologi og en av de fremste kjennere av landene i det som i sin tid utgjorde det veldige Sovjetunionen. I 1988 utgav han den banebrytende boken som folkeslagene i det tidligere Sovjetunionen, og som Slaviska Missionen utgav på svensk i 1992: "Folken mellan Östersjön och Stilla Havet - fakta, förbøn, framtid." Det var første gangen vi fikk en samlet fremstilling av alle landene og folkeslagene med tanke på målrettet og konkret forbønn.

Reimer skal undervise ut fra temaet: "Fra død til liv - en måte å få tak i naboene Gud savner." Han er både professor i missiologi og teologi, og tjener også som evangelist. Johannes Reimer har plantet over et dusin menigheter, og startet i 1986 misjonsorganisasjonen LOGOS. Han arbeider med å gjøre kirken misjonal og relevant i samfunnet.

Dette kunne sikkert mange andre også ha talt om, men Johannes Reimer har en annen tilnærmelsesmetode enn andre. I invitasjonen til samlingen heter det:

"Han har imidlertid en annen innfallsvinkel til å nå ut til det postmoderne mennesket enn vi er vant til å høre; en peker på hvordan smerte, lidelse og forfølgelse kan være med på å åpne opp for Guds mirakuløse kraft og sette mennesker fri. Fokus er overgivelse."

Jeg har lenge etterlyst at norske menigheter burde invitere talere med bakgrunn fra Øst-Europa, i stedet for alle disse amerikanerne. Vel, det behøver ikke være noe galt med amerikanere, men vi trenger sårt et annet perspektiv. Deres som har opplevd å lide for Jesus! Deres erfaring er nemlig annerledes, og mer troverdig enn en strømlinjeformet menighet i en kontekst som er veldig fremmed for norsk virkelighet. Så derfor sier jeg:

Gratulerer Frikirken!

Spennende konferanse om det enkle liv i Jesu etterfølgelse

I juli neste år arrangeres det en spennende konferanse i USA. Det er selvsagt for langt unna for noen stor deltagelse fra Norge, men tematikken burde interessere. Tema er nemlig: Det enkle liv. Med undertittelen: Guds stille revolusjon bestående av kjærlighet, tilgivelse og enhet. Jeg kan ikke huske å ha sett noen konferanse med en tilsvarende tematikk her til lands. Innbyderne skriver blant annet:

"Gud sår såkorn til en stille revolusjon i nabolaget og bondegårds landskapet rundt om på jorda. Når det å elske hverandre, ønske den fremmede velkommen, tilgi hverandre, gjøre godt når ondskap skjer, dele gode med hverandre blir praktisert, skjer det en stille revolusjon.

Guds rikes stille revolusjon springer ikke frem stor og høy, og paraderer sin overlegenhet over alle andre kongedømmer på jorda. I stedet, lik planter hvis rotsystem sprer seg og trives under jorda, vokser det stillferdig..."

Det inviteres til interaktive bibelstudier, kulturelle analyser og teologiske diskusjoner, lovprisning og samtaler.

Årets taler er Jonathan Wilson-Hartgrove, forfatter og assisterende pastor ved St.John's Baptist Church - en av de historisk "svarte" baptistmenighetene. Han bor og lever i Rutba kommuniteten, som er en nymonastisk kommunitet hvor medlemmene lever, ber og spiser sammen og ønsker naboer og hjemløse velkommen.

Enn om vi fikk en slik konferanse i Norge også, men vi er nok ikke "der" riktig ennå. Først trenger vi å se kommuniteter vokse frem. Noen er allerede i startgropen.

Du kan finne mer om konferansen her:

http://www.missionalchurch.org/pages/convo.html

En misjonerende kirke i et etterkristent Sverige

Det inviteres til en spennende konferanse i Stockholm 14.-15. januar 2011. Tema er: "En missionell kyrka i ett efterkristet Sverige". Hovedtaler er Michael Frost (bildet) fra Australia, forfatter av flere bøker og grunnlegger av menigheten "Small boat Big sea". I sin egen presentasjon av menigheten heter det at den er "ganske enkelt et fellesskap av Jesus-etterfølgere som foretrekker mennesker fremfor program, og tilbedelse i handling fremfor tilbedelse i en bygning".

I invitasjonen til konferansen heter det:

"Det Sverige som de flesta av våra kristna samfund växte fram ur finns inte längre. Vi lever idag i ett efterkristet land där den kristna kyrkan och tron är ett av många alternativ och den kristna berättelsen i stor sett är okänd för människor. Sverige som tidigare kunde ses som ett kristet land är idag ett missionsfält!

Som kristna och kyrkor behöver hitta tillbaka till vår identitet som missionsrörelse. Vi behöver gå ut istället för att vänta oss att människor kommer till oss. Vi behöver grunda fler församlingar bland nya människor, områden och subkulturer."

Jeg vil tro at konferansens innhold der like aktuelt for oss nordmenn og for Norge, som for våre svenske venner.

Bak konferansen står Det forsamlingsgrundane Nätverket. Om den finner du flere opplysninger her:

http://pionjär.nu/index.aspx?site=demo5065&page=home

Om menigheten til Michael Frost kan du lese her:

http://www.smallboatbigsea.org/home/

Spennende konferanse med tema: Jesu etterfølgelse i etterkristendommens Sverige

Helgen 3.-5. desember innbys det til en svært interessant konferanse i Sverige. Det skjer på Betel Folkehøgskole i Bromma, like utenfor Stockholm. Hit kommer blant annet Stuart Murray (bildet), lederen for det anabaptistiske nettverket i Storbrittania og forfatteren av den meget lesverdige boken, "The Naked Anabaptist".

Tema for konferansen er "Jesu etterfølgelse i etterkristendommens Sverige." I invitasjonen heter det:

Det postkristna samhället erbjuder stora möjligheter och utmaningar för dem som vill ta Kristusefterföljelsen på allvar. Vår tid kännetecknas av uppbrott och förändring. I dag formas nätverk som skapar förutsättningar för fruktbärande möten mellan människor som påverkats av olika strömningar som blivit aktuella i efterkristendomens speciella kontext.
Vi tror att den tidiga anabaptismen och dess inflytande på vår tids baptistiska rörelse ger oss som baptister förutsättningar att finna oss till rätta i nätverkens tankar och tillsammans med andra söka att forma radikala och ömsesidiga initiativ för att möta vår samtid.Vi vill ge rum för en mötesplats och ett samtalsforum där det skapas möjlighet för oss att tillsammans med andra lyssna in vad olika sammanhang och nätverk säger om evangeliets roll i vår tid.

Vi vill tillsammans söka Jesu Kristi vilja för vår tid och betonar följande identitetstecken:
— friheten och ansvaret att läsa och tolka Bibeln
— friheten och ansvaret för den egna personliga tron och efterföljelsen
— friheten och ansvaret för den lokala församlingen att ömsesidigt tolka Guds vilja
— friheten och ansvaret att stå för allas rätt till tro och religion i mångfald."

Foruten Stuart Miller deltar også følgende personer:

Karin Wiborn — missionsföreståndare och pastor i Svenska Baptistsamfundet
Bengt Kristensson Uggla — professor i filosofi, kultur och företagsledning och docent i tros- och livsåskådningsvetenskap.
Pekka Mellergård — läkare, docent i neurokirurgi, rektor vid Örebro Teologiska högskola, redaktör för tidskriften NOD
Annika Spalde — författare, fredsaktivist och diakon i Svenska kyrkan. Hon har arbetat med ickevåld och civil olydnad.
Harry Månsus — lärare, författare, grundare av Brommadialogen
Lars Dalesjö — lärare, rektor, konsult och utvecklingschef samt ordförande i Svenska Baptistsamfundets missions-styrelse
Jonas Melin — lärare, pastor och sammankallande i det svenska Anabaptistiska nätverket
Mattias Neve — missionssekreterare och församlingsplanterare i Svenska Baptistsamfundet, doktorand
Peringe Pihlström — pastor, konsult, pionjär- och församlingsplanterare
Per Westblom — missionssekreterare och nationellt ansvarig för Sverige inom Svenska Baptistsamfundet.

Selv håper jeg å kunne reise til Sverige denne helgen. Og så håper jeg at vi også her i Norge en gang vil få muligheten til å arrangere noe lignende.

Aktivisten Ron Sider på sjeldent Sverige besøk i mai - benytt anledningen!

Harry Månsus og Nätverket Anabaptist er blant innbyderne til en endagskonferanse med aktivisten RON SIDER (bildet) onsdag 26.mai.

Dette er en enestående mulighet til å møte mennoniten med det sterke engasjementet for rettferdighet og solidaritet. Ron Sider har vært og er en profetisk røst i vår tid som taler radikalt om fattigdomsbekjempelse og sosiale rettigheter, og har gjort det i en mannsalder.

Med utgangspunkt i radikale mennonitiske arv og sin egen erfaring i et livslangt engasjement for solidaritet, ønsker han å gi stafettpinnen videre til nye bevegelser, nettverk og kommuniteter som vokser fram i Sverige og andre steder.

Konferansen finner sted i Salemkyrkan på Söder i Stockholm (Folkungagatan 90/T-bana: Medborgarplatsen), onsdag 26. mai klokken 13.00-20.30. Det er ingen konferanseavgift.

I tillegg til Ron Sider vil også representanter for Bjärka Säby og Okios kommunitetene, Kristna Fredsrörelsen, Nätverket Anabaptist og andre presentere seg.

Pinsevennenes Israelsstevne et av årets største

Vi gleder oss over at norsk pinsebevegelse viser sin kjærliget og støtte til Israel. Deres årlige Israels-stevne i Seljord er blitt en av de største konferansene innen pinsebevegelsen. Fra den spede begynnelsen med ca 60 deltagere, møtes nå over 500 på Seljord Folkehøgskole.

Solid bibelundervisning med profetisk innsikt i Guds ord trekker altså ennå folk! Årets talere er bibellæreren Charles Hansen fra Ordet og Israel, Jarle Sortland (bildet) som er stedlig representant for Norske Pinsevenners arbeid i Israel og David Østby.

Det er ennå ikke for sent å reise til Seljord. Konferansen arrangeres i tiden 13.-16.august.

For mer informasjon om pinsevennens Israelsarbeid gå til:

http://www.sjibbolet.no/index.htm

Hvorfor inviteres talere bare fra USA og England?

En ting har forundret meg i mange år. Hva kommer det av at vi på våre sommerkonferanser eller stevner stort sett bare inviterer talere fra USA og England? Eller til våre ordinære gudstjenester for den saks skyld. Sjelden eller aldri får vi lytte til talere fra den 3. verden. Hva kommer det av at vi tror at det som skjer henholdsvis i USA eller i England er det viktigste Gud gjør for tiden? Det er sikkert mange forklaringer på dette fenomenet, men viktigere enn å finne forklaringene er at vi trenger å se en endring på dette! I dag hørte jeg på et radioprogram om de ulike musikkfestivalene i Norge. Det interessante med dette innslaget er at musikkfestivalene også avspeiler samme tendens. Denne sommeren er det stort sett musikere og sangere fra den engelsktalende verden som er blitt invitert. På Roskildefestivalen er det annerledes. Der opptrer blant annet band fra Mali i Afrika. 2008 er mangfoldsåret, men det skulle man ikke tro. Sjefen for Roskildefestivalen sa i radioprogrammet at vi frarøver oss selv muligheten til å oppleve noe nytt og annerledes. Jeg tror han har rett, og vil legge til: Vi fratar oss selv muligheten til å bli velsignet av våre trossøsken fra den 3. verden. De som taper på det, er altså oss.

Jeg er veldig takknemlig for at skolelagsbevegelsen og Operasjon Mobilisering var noe av det første jeg stiftet bekjentskap med da jeg ble kristen tidlig på 1970-tallet. I disse sammenhengene har man virkelig hatt syn for å invitere nasjonale ledere og talere fra mange forskjellige land, også fra den 3. verden. For når sant skal sies har vi vel så mye, kanskje mer å lære fra kristne som må tåle lidelse og forfølgelse for sin tro, og som lever ut troen under helt andre kår enn oss.

Bildene som vises på dagens blogg er hentet fra en studentkonferanse som ble holdt i fjor. Her var hovedtalerne David Jebaratnam fra Sri Lanka, Nate Mirza som er assyrier fra Iran, Honglin Li fra Kina og Ichwan Chahyadi fra Indonesia. Jeg tror ingen av disse står tilbake fra noe av det våre amerikanske eller engelske venner kan dele, kanskje heller tvert i mot.

Jeg drømmer om å se en konferanse i Norge med talere fra Asia, Afrika, Midt-Østen og Sør-Amerika. I den drømmen ser jeg norske nordmenn sitte benket med åpne Bibler for å lytte og lære. Er den drømmen uoppnåelig? Er det noen som vil drømme den sammen med meg? Kristi kropp er jo internasjonal.

Konferansen om den nytestamentlige forsamlingen under planlegging

I to dager nå har jeg hatt besøk av en god venn fra Argentina, som nå er bosatt i Göteborg, Horche Rodriguez. I går var vi i bønnekoia en stund, sammen med en annen god venn, Odd Elvesveen, for å be. Resten av gårsdagen og deler av dagen i dag, har Horche fortalt om sin tid i ulike anabaptistiske kommuniteter i USA og England. Det har vært veldig spennende, og nyttig, ikke minst med tanke på min kommende bok. Men vi har også drøftet planene om en nordisk konferanse neste høst hvor tema vil være den nytestamentlige forsamlingen. Det er ikke avklart hvor konferansen vil bli holdt, men det ser i utgangspunktet ut til å bli i østlands-området. Konferansen vil også være åpen for deltagere fra ulike deler av Europa, hvor det finnes anabaptistiske grupper. Vi har også snakket om et besøk fra våre felles venner fra USA og Canada, Norman og Herbert Torkelsson, som tilhører de konservative mennonittene. Norman og Herbert som også er kjødelige brødre, med norske aner, besøkte oss for noen måneder siden. Gledelig og overraskende planlegger de en ny reise til Norge i februar neste år. Vi vil forsøke å legge opp til møter for dem i Oslo, Bergen, Trondheim og Gjøvik. Muligens også Molde. Møtene vil bli enkle husmøter, hvor brødrene fra USA og Canada, deler Guds ord og vi informerer om konferansen neste år. Bor du i disse områdene og kunne tenke deg å være med på disse møtene, eller stille ditt hjem til disposisjon, så er det bare å ta kontakt med oss. Bildet viser litt av interiøret i bønnekoia.

Anabaptistisk konferanse i Norge i 2008?

Som jeg skrev i en bloggpost i går, så er det ganske nylig grunnlagt et anabaptistisk fellesskap i Frankrike, nærmere bestemt i Courtiron. Fellesskapet startet sommeren 2006, og består av medlemmer fra åtte måneder til 80 år. Jeg har omtalt denne gruppen på bloggen allerede, men nå har vi opprettet nærmere kontakt med tanke på framtiden. Sammen med våre mennonittvenner fra USA og Canada arbeider vi med tanke på å arrangere en europeisk konferanse i Norge i 2008. Tema for denne konferansen er ikke avklart ennå, men vil omhandle nytestamentlig menighetsliv og våre anabaptistiske røtter. I løpet av høsten vil vi møtes med en liten delegasjon fra USA/Canada, sammen med noen skandinaviske venner for å planlegge denne konferansen. Foreløpig er det vanskelig å si noe om hvor mange deltagere det kan bli, men en lignende konferanse i England tidligere i år, som omhandlet Bibelens syn på ekteskap og familie samlet et par hundre mennesker. Vi kommer tilbake til tid og sted for denne konferansen senere. Bildet viser noen av våre anabaptistiske venner fra Frankrike.