Hva kan vi lære av reformasjonens tredje gren - den radikale?

Baptistmenigheten i Serbias hovedstad Beograd har latt seg inspirere av reformasjonens tredje gren, døperbevegelsen. I oktober inviterte de Stuart Murray, forfatteren av boken "The Naked Anabaptist", og leder for The Centre for Anabaptist Studies at Bristol Baptist College til å holde noen forelesninger i forbindelse med reformasjonsjubileet.

Det var flere som for 500 år siden følte at reformatorene ikke gikk langt nok i sin reformasjon av kirken. Disse, som foraktelig ble kalt gjen-døpere (ana-baptister), kan på flere måter kalles søskenbarna til våre dagers baptister. I to dager så Stuart Murray nærmere på anabaptistiske verdier og måter troen ble levd ut på, deres tolkning av Bibelen, og hvordan deres radikale liv og trosutfoldelse kan inspirere vår tids menigheter.

1600-tallets anabaptister var en svært sammensatt gruppe bestående av tidligere katolske prester og munker, fattige og mennesker med liten eller ingen utdannelse, teologer og skribenter. De var radikale på så mange måter - den gangen som nå. De ønsket et tydelig skille mellom stat og kirke. At Jesu liv skulle være selve sentrum for samfunnet av troende. De trodde også at Jesu lære om ikke-vold var et av særtrekkene ved den kristne forsamlingen.  Så det var ikke bare synet på dåpen som skilte dem fra både katolikker og lutheranere.

Hvordan kan så deres tro og trosutøvelse utfordre vår tids kristne? Hva kan vi lære av dem? Hvilke erfaringer gjorde de som ligner de erfaringene vi gjør oss i dag? På hvilken måte er vi like og på hvilken måte er vi ulike?

Dette var noen av spørsmålene og problemstillingene Stuart Murray berørte de to dagene han var i Beograd.

Billedtekster: Stuart Murray (til venstre), pastor og menighetsplanter Alexandra Ellish og pastorparet i baptistmenigheten i Beograd, Dane og Melita Vidovic.

Fra forelesningene.

Foto: Alexandra Ellish/European Baptist Federation.

En viktig mangel ved våre trosbekjennelser

Kristne i alle de store kirkesamfunnene har det til felles at de slutter seg til Den apostoliske- og Den nikenske trosbekjennelsen. Så også det kirkesamfunnet jeg selv tilhører. Men det er en vesentlig ting som mangler i disse to bekjennelsene.

Allerede i Det nye testamente stifter vi bekjentskap med trosbekjennelser brukt i urkirken. En av dem er den vi finner i 1.Kor 15:

"At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene." (v.3-4)

Vi finner en lignende bekjennelse i 1.Timoteus brev:

"Og det må alle bekjenne, stor er den gudfryktenes hemmelighet: Gud åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet." (1.Tim 4,16)

Ordene fra 1.Timoteus fremsies hver eneste torsdag når vi feirer vår gudstjeneste i Kristi himmelfartskapllet, ved siden av Den apostoliske trobekjennelsen.

Jeg er blitt glad i disse bekjennelsene. De sier mye om hva jeg tror og bekjenner meg til.

Men både Den apostoliske og Den nikenske trosbekjennelsen utelater noe. De sier omtrent ingenting om Jesu liv og Hans undervisning.

En av de som påpeker dette er Stuart Murray, som har en doktorgrad i anabaptistisk hermeneutikk, og som leder The Mennonite Trust i Storbritannia. Han er også forfatteren av boken: The Naked Anabaptist. I et forord til en en av trosbekjennelsene fra reformasjonstiden, "skrevet av Peter Riedemann, skriver Murray:

"... det går umiddelbart fra 'født av jomfru Maria", til 'pint under Pontius Pilatus,' med bare et komma som representerer hva som skjedde i de mellomliggende tretti-tre årene." (Peter Riedemann: Love Is Like Fire. Plough Publishing House 2016, side xi).

Underlig i grunn. Det er her den anabaptistiske tradisjonen kommer med et særdeles viktig bidrag. En av de aller viktigste sidene ved den arven døperbevegelsen etterlater seg er at de insisterer på at Jesu liv ikke bare er en "tilfeldig forløper til Hans død og oppstandelse men av paradigmatisk betydning for de som vil følge Ham.." (Murray).

Det er her Bergprekenen kommer inn. For anabaptistene var den deres viktigste bekjennelse. Bergprekenen representerte og representerer for dem Jesu undervisning og lære i et nøtteskall.

Jeg har undret meg stort over de kristne som i dag mener at budskapet i Bergprekenen hører hjemme i et fremtidig Tusenårsrike. Jeg har spurt noen av dem hvordan dette kan forholde seg, siden Tusenårsriket er preget av en fredsperiode som involverer hele jorden. Hvilken plass har da Jesu undervisning hvor han sier 'salige er de som stifter fred'? Og hva skal man med gjøre med ordene om å tilgi sine fiender? Ingen av de jeg spør svarer på det spørsmålet. Det er kanskje for vanskelig?

Mange kristne oppholder seg også mye i Det nye testamentes brever, og lite i evangeliene. Det er ingen tvil om at det skaper en ubalanse i ens kristenliv. Kanskje trenger mange av oss å lese evangeliene på nytt? Og få hjelp av dem til å vandre i Kristi fotspor.

Det er mange gode grunner til å reflektere over ordene: Hva ville Jesus gjort?

Preket Bergprekenen - mistet en femtedel av medlemmene - blir anabaptist

Når Gregory A. Boyd (bildet) nektet å gjøre som enkelte av menighetens medlemmer forventet av ham under presidentvalget i 2006, nemlig å fortelle menighetens medlemmer hva de skulle stemme og i stedet holdt en prekenserie hvor han ba menigheten holde seg unna politikk, og slutte å glorifisere amerikanernes krigsinnsats, mistet han en femtedel av medlemsmassen.

Menigheten, Woodland Hills Church, ble grunnlagt av Greg Boyd i 1992 og har 2.500 medlemmer. Nå vurderer menigheten, som har base i Minnesota, om de skal bli en del av nettverket til Mennonite Church, USA eller Brethren in Christ.

For tiden holder hele menigheten på med å studere 'Naked Anabaptist', av Stuart Murray, en banebrytende bok om hvordan anabaptistiske prinsipper for å lese Bibelen, følge Jesus, leve med Bergprekenen som utgangspunkt og være menighet, kan tilpasses dagens virkelighet. For det er ingen tvil om at de som ble igjen etter at så mange forlot Woodland Hills, og de som har kommet til etterpå, har et brennende ønske: Følge Jesus radikalt. Så radikalt som evangeliet virkelig er.

Det var i etterkant av prekenserien til Boyd at mennonitene oppdaget at Boyd var influert av døperbevegelsens teologi. Han ble invitert til flere av deres stevner og konferanser, og her oppdaget Boyd at det var her han som pastor og som menighet hørte hjemme. Woodland Hills har frem til nå vært tilsluttet Baptist General Conference, men det har for det meste vært på papiret og har ikke hatt noen praktisk betydning. Om de nå slutter seg til Mennonite Church, USA eller Brethren in Christ, som begge er en del av den anabaptistiske bevegelsen, gjenstår å se. Det vil de først finne ut av når de har fått svar på alle spørsmålene de har, og de tar den tiden de trenger. Ønsket er i alle fall å være en menighet som lever i denne tradisjonen som fremhever Jesu fredsvei og et liv i enkelhet.

Hva gjøres med menigheter på små steder når folk flytter til byene?

Arad i Romania var stedet for en særdeles viktig misjonskonferanse i juni, arrangert av Den europeiske baptistføderasjonen. Og lokaliseringen av konferansen kunne ikke vært bedre tatt i betraktning temaet for konferansen: Menigheten i landsbyen som ligger retreatsenteret i Den rumenske baptistunionen, er nå nede i syv medlemmer.

Og det er dette som er utfordringen: Mange baptistmenigheter i Europa lider på grunn av at deres medlemmer flytter fra landsbygda og til byene. Menighetene ute på landsbygda blir stadig mindre, mens menighetene i byene blir større. Det leder til mange problemer. Hvordan kan de problemene løses, og hvordan kan menigheter på landsbygda og i byene være tro mot sitt misjonskall? Dette var utfordringen til de 25 deltagerne fra 15 ulike europeiske land tok fatt i.

En av de som stod for innledningen til drøftelsene var Stuart Murray Williams (bildet), leder for et av Europas største anabaptistiske nettverk, spesialist på menighetsutvikling i urbane områder og leder for initiativet 'Urban Expression'. Han beskrev utviklingen av kristne menigheter i storbyene i Storbritannia, og pekte på betydningen som byene har i Bibelen.

Ha en positiv og åpen holdning
Stuart Murray Williams understreket betydningen av av å ha en positiv og åpen holdning til de utfordringer som byene representerer, hvor ulike kulturer og syn på tilværelsen møtes, og ikke gjemme seg i middelklasse strøkene.

En av de andre innlederne, Ian Bunce, som er leder for misjonsarbeidet i Den britiske baptistunionen, pekte på en annen trend, nemlig at enkelte steder ser vi en motsatt trend, nemlog at stadig flere flytter tilbake til landsbygda. Men de sliter med den relasjons-orienterte levemåten der. Man kan ikke leve anonymt, slik man kan i byene. Hvordan skal så lokale menigheter forholde seg til denne problematikken? Hvordan kan man hjelpe bymennesker å finne seg tilrette på landsbygda?

Under samtalene kom det frem at mange menigheter fra landsbygda sliter med avbefolkningsproblematikken, og opplever at baptistunionene er for opptatt av det som skjer i byene.

98.000 baptister i Romania
Denne problematikken er også noe rumenske baptister er opptatt av. Den rumenske baptistunionen har 98.000 døpte medlemmer i 1.700 menigheter. Mange av dem finnes i små og store landsbyer rundt om i hele landet. Utfordringene med avbefolkning av landsbygda må tas på alvor.

Spennende konferanse med tema: Jesu etterfølgelse i etterkristendommens Sverige

Helgen 3.-5. desember innbys det til en svært interessant konferanse i Sverige. Det skjer på Betel Folkehøgskole i Bromma, like utenfor Stockholm. Hit kommer blant annet Stuart Murray (bildet), lederen for det anabaptistiske nettverket i Storbrittania og forfatteren av den meget lesverdige boken, "The Naked Anabaptist".

Tema for konferansen er "Jesu etterfølgelse i etterkristendommens Sverige." I invitasjonen heter det:

Det postkristna samhället erbjuder stora möjligheter och utmaningar för dem som vill ta Kristusefterföljelsen på allvar. Vår tid kännetecknas av uppbrott och förändring. I dag formas nätverk som skapar förutsättningar för fruktbärande möten mellan människor som påverkats av olika strömningar som blivit aktuella i efterkristendomens speciella kontext.
Vi tror att den tidiga anabaptismen och dess inflytande på vår tids baptistiska rörelse ger oss som baptister förutsättningar att finna oss till rätta i nätverkens tankar och tillsammans med andra söka att forma radikala och ömsesidiga initiativ för att möta vår samtid.Vi vill ge rum för en mötesplats och ett samtalsforum där det skapas möjlighet för oss att tillsammans med andra lyssna in vad olika sammanhang och nätverk säger om evangeliets roll i vår tid.

Vi vill tillsammans söka Jesu Kristi vilja för vår tid och betonar följande identitetstecken:
— friheten och ansvaret att läsa och tolka Bibeln
— friheten och ansvaret för den egna personliga tron och efterföljelsen
— friheten och ansvaret för den lokala församlingen att ömsesidigt tolka Guds vilja
— friheten och ansvaret att stå för allas rätt till tro och religion i mångfald."

Foruten Stuart Miller deltar også følgende personer:

Karin Wiborn — missionsföreståndare och pastor i Svenska Baptistsamfundet
Bengt Kristensson Uggla — professor i filosofi, kultur och företagsledning och docent i tros- och livsåskådningsvetenskap.
Pekka Mellergård — läkare, docent i neurokirurgi, rektor vid Örebro Teologiska högskola, redaktör för tidskriften NOD
Annika Spalde — författare, fredsaktivist och diakon i Svenska kyrkan. Hon har arbetat med ickevåld och civil olydnad.
Harry Månsus — lärare, författare, grundare av Brommadialogen
Lars Dalesjö — lärare, rektor, konsult och utvecklingschef samt ordförande i Svenska Baptistsamfundets missions-styrelse
Jonas Melin — lärare, pastor och sammankallande i det svenska Anabaptistiska nätverket
Mattias Neve — missionssekreterare och församlingsplanterare i Svenska Baptistsamfundet, doktorand
Peringe Pihlström — pastor, konsult, pionjär- och församlingsplanterare
Per Westblom — missionssekreterare och nationellt ansvarig för Sverige inom Svenska Baptistsamfundet.

Selv håper jeg å kunne reise til Sverige denne helgen. Og så håper jeg at vi også her i Norge en gang vil få muligheten til å arrangere noe lignende.

Er kristendommens sviktende innflytelse i Vesten nødvendigvis negativ?

Gregory A. Boyd (bildet) mistet 1000 medlemmer av menigheten han er pastor for fordi han forkynte hvor radikalt Guds rike er! Boyd mener søken etter politisk makt har ødelagt kirken, og at Guds rike bygger på helt andre prinsipper, verdier og lover enn denne verdens riker.

Nå har han skrevet forordet til en bok som nok vil ryste mange som våger å lese den! Boken er skrevet av Stuart Murray og heter "The Naked Anabaptist". Den noe merkelige tittelen skyldes en samtale forfatteren hadde med noen mennoniter i USA, og som undret seg over den fornyede interessen mange steder i verden for de verdiene anabaptistene representerte og fortsatt representerer. Men som med så mange andre bevegelser opp gjennom tiden har også anabaptistene fått sin innpakning, gjerne noe farget av den kultur den fremstod i. Spørsmålet er da hvordan anabaptismen egentlig så ut før denne innpakningen kom. Derfor tittelen: Den nakne anabaptist.

Forordet til Gregory A. Boyd er vel like radikalt som boken til Murray.

Boyd snakker om den post-kristne æra, eller skulle vi heller si: den etter-kristne æra. Han mener det ikke lenger er noen tvil om at den vestlige sivilisasjonen nettopp opplever den. Få, sier Boyd, vil mene noe annet enn at kristendommen har mistet sin innflytelse på den vestlige kulturen i flere hundre år. Det er også tilfelle for Amerikas vedkommende. Mens mange vestlige kristne er sorgtunge over dette tapet, ser en stadig voksende gruppe av Jesus-etterfølgere dette som noe som egentlig burde feires! Noen vil sikkert steile ved en slik uttalelse.

Nå mener ikke Boyd å si at han uttrykker noen form for tilfredshet over den sekularismen som har erstatet kristendommens innflytelse i Vest. Poenget til Boyd, og som også er Murray's, er det faktum at den kristendommen Vesten har kjent er en kristendomsform som er Det nye testamente fremmed. Ikke minst skyldes dette den ulykksalige sammenblandingen mellom stat og kirke. I denne sammenheng er den kristne tro misbruk til makt og undertrykkelse.

Det er en økende delt overbevisning blant radikale Jesusetterfølgere at Guds rike er radikalt annerledes enn alle jordens kongedømmer og styresett. Mens denne verdens riker kjennetegnes av Cæsar og Mammon som søker å styre med makt og med sverd, så er Guds rike alltid relatert til Jesu karakter, som søker å tjene mennesker og elske sine fiender slik det manifesterer sin kraft gjennom korset.

Guds rike er det motsatte av det harde materialistiske samfunnet bygget på kjøpepress, maktkonsentasjoner, intens individualisme. Både Boyd og Murray er av den oppfatning at det var en tragedie for Kristi forsamling at keiser Konstantin fikk makt over kirken, og vi fikk blandet to riker som ikke hører sammen. Den kristendomsform som etter hvert vokste fram var jo ikke i samsvar med urkirkens idealer. Den forlot de idealene vi finner beskrevet i Guds rikes radikale lov: Bergprekenen.

Jeg skal etter hvert komme tilbake til Murray's bok, som jeg holder på å lese.

Det nærmer seg konferansen om anabaptismen og menighetsplanting i Sverige

Fredag 4. desember skal jeg om alt går som det skal befinne meg i Bromma utenfor Stockholm. Jeg gleder meg veldig til å møte medlemmene av det anabaptistiske nettverket i Skandinavia, og for å lytte til to foredrag av Stuart Murray (til høyre på bildet).

Stuart Murray er grunnleggeren av det anabaptistiske nettverket i Storbrittania, som har sin base i Bristol. Murray har en stor reisevirksomhet, både nasjonalt og internasjonalt og har arbeidet sammen med minst 25 ulike kirkesamfunn de siste årene. Han er spesielt opptatt av menighetsplanting og misjon, og en ressurs når det gjelder kirkehistorie og da særlig historien til anabaptistene. I forbindelse med samlingen i Sverige skal Murray blant annet foredra om det er noe anabaptismen kan bidra med til kirken og verden i dag?

Jeg ser frem til å høre Murray, men også til å møte "likesinnede" fra Skandinavia. I Sverige skjer det mye spennende med hensyn til kommuniteter og kommunitetstenkning, og det skal bli flott å møte noen av disse.

På fredagskvelden og lørdagen håper jeg å få med meg deler av "Pionjärkonferansen", i Södermalm. Her er temaet: Nya församlingar för en ny tid - hopp från marginalerna. Stuart Murray er hovedtaler på denne konferansen.

Men jeg må se hvor mye jeg rekker av denne da jeg skal tale i Pinsekirken på Kolbotn på søndag, og jeg håper også å få møte en av bloggens lesere i forbindelse med denne Sverigeturen. Be gjerne for denne reisen og dette oppholdet. Den er viktig for meg i den fasen jeg befinner meg i for tiden.