Mente Jesus at vi skulle bevæpne oss?

Lik Gregory Boyd (bildet), har jeg på grunn av min pasifistiske overbevisning, fått spørsmålet om ikke Jesus mente vi skulle bevæpne oss om vi trengte å forsvare oss. Bakgrunnen er det Jesus sier, slik det gjengis i Luk 22,36:

'Og han sa til dem: Men nå skal den som har pung, ta den med, og sekk likeså, og den som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et'.

Gregory - eller Greg som mange kaller ham - Boyd har nettopp kommentert dette verset, og jeg synes hans svar var så godt, at jeg har valgt å oversette dette til norsk. For de som ikke kjenner ham, så er Boyd en amerikansk professor i teologi, forfatter og pastor for Woodland Hills Church i St.Paul, Minnesota. Han ble viden kjent når han holdt en serie bibeltimer i menigheten med tema: Myten om den kristne nasjon. Reaksjonene uteble ikke, og førte til at mange forlot menigheten hans, på grunn av hans radikale undervisning om Guds rike.  Her er kommentaren til Luk 22,36:

'I de siste blogpostene har jeg tatt for meg skriftsteder som ofte brukes til å argumentere for at Jesus var tolerant når det gjelder vold. Et av disse skriftstedene henviser til noe som skjedde retter etter det siste måltidet og akkurat før Jesus og Hans disipler var på vei til Oljeberget for å be. For å forberede sine disipler, sier Jesus: '... og den som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et'. I følge enkelte bibelforskere, indikerer denne undervisningen at Jesus ikke utelukker at disiplene kan ty til vold som et svar på aggresjon. Leser vi verset i den konteksten det står i, synes jeg at det er rimelig klart at denne undervisningen ikke innebærer noe slikt.

For det første: denne tolkningen av Jesu undervisning motsier Jesu kvalifiserte lære om å elske og tjene våre fiender og om å avstå fra vold (jfr Luk 6,27-36) På antagelsen om at Jesus ikke åpenlyst ville motsi seg selv, bør vi starte med antagelsen om Jesus ikke hadde tenkt at disiplene skulle bruke sverdene som Han ba dem om å kjøpe. 

For det andre: når Tempelvakten kom for å arrestere Jesus, så må vi merke oss det Jesus svarer når hans disipler spør Ham: 'Herre, skal vi slå til med sverd?' (Luk 22,49) - det sverdet som Jesus hadde bedt dem om å anskaffe seg. Før Jesus i det hele tatt rekker å svare 'slo en av disiplene til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham' (50). Da svarer Jesus: 'La det være med det!' (v.51), og med det indikerer Han tydelig at Han aldri mente at disiplene skulle sette sin lit til sverdene de hadde kjøpt. Dette kommer enda tydeligere frem i Evangeliet etter Matteus når Jesus refser denne disippelen ved å minne ham om voldens sykliske natur. 'Da sa Jesus til ham: Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd'. (Matt 26,52) Og når Jesus har refset denne disippelen for hans typiske verdslige respons på aggresjon, modellerer Jesus igjen den måten Han vil møte aggresjon, ved å helbrede denne vaktens øre, jfr Luk 22,51. Disipler er kalt til å tjene, velsigne og be for sine fiender, ikke plage dem.

Årsaken til Jesu befaling om å kjøpe sverd slik det er beskrevet hos Lukas blir klart for oss om vi ganske enkelt ser på verset som følger, for Jesus forklarer sin befaling med å sitere Jesaja 53,12: '... og ble regnet blant overtredere'. Jesus legger deretter til: 'For det som er skrevet om meg, er til ende'. (v.37)  Det er opplagt at årsaken til at Han vil at noen av Hans disipler skal bære sverd var ikke for at de skulle forsvare Ham, men ganske enkelt for å oppfylle denne profetien; og på den måten rettferdiggjøre hans motstanderes arrestasjon av Ham som en politisk opprører. Det forklarer hvorfor Jesus sa: 'La det være med det!' etter at Hans disipler hadde fortalt Ham at de hadde to sverd idet de skulle gå til Oljeberget (Luk 22,38). Hadde Jesus virkelig forventet at de skulle kjempe mot Tempelvakten, hadde det ikke holdt med to sverd. Men to sverd var nok til å få Jesus til å synes som om Han var en politisk opprører, hvilket også Han ble korsfestet for å være.

Til slutt, det er av betydning at når Jesus senere står frem for Pilatus og blir spurt om Han er Jødenes konge, responderte Jesus med å si at Hans rike var ikke av denne verden, og Han understreket at Hans etterfølgere ikke kjempet som et bevis for dette faktum (Joh 18,36).

Hvis Jesus var konge for et jordisk kongedømme, ville selvsagt Hans etterfølgere tatt opp våpen for å forsvare Ham. Det er jo slik alle jordiske kongedømmer fungerer. Det faktum at Jesu etterfølgere ikke kjempet konstituerer det definitive bevis at det kongedømme Jesus innledet var et annerledesrike. Og dette understreker ganske enkelt det faktum at Jesus aldri mente at Hans disipler skulle bruke det sverdet Han ba dem om å anskaffe seg.

- Vær som Jesus, elsk som Jesus, tjen som Jesus, del 3

Her er tredje og siste del av referatet fra seminaret Gregory A. Boyd (bildet), hadde på Anabaptist Mennonite Biblical Seminary nylig:

Etter foredraget ble det også åpnet for en spørsmålsrunde. Boyd brukte anledningen til å understreke å betydningen av å fremheve Guds rike som noe annerledes enn denne verdens riker.

'Det er så viktig at man ikke lar verden sette premissene for diskusjonen. I stedet for å være begrenset av en enten-eller tilnærming. Vi må se mennesker som en kompleksitet. Mennesker er mennesker, de er ikke en kategori - homofil eller hetrofil, svart eller hvit, rik eller fattig, eller de kjemper med det eller det', sa Boyd.

Han svarte på pastorenes spørsmål om hvordan en kan tjenestegjøre i en forsamling hvor det er spenninger hvorvidt man skal akseptere enkelte ting:

'Du må komme deg på innsiden av et menneske om du i det hele tatt skal ha noen forståelse av hva Gud er i ferd med å gjøre. Det er tillatt for oss å bare ha en mening om mennesker vi ikke har en djup relasjon til, og det er at de har en ufattelig verdi fordi Jesus døde for dem'.

Gregory Boyd var også opptatt av at det er viktig for mennoniter å oppdage kjerneverdiene som er så annerledes enn verdens - ikke være isolerte eller irr-relevante men lidenskapelig å holde fast ved det distinkte kallet med å være annerledes.

- Vær som Jesus, elsk som Jesus, tjen som Jesus, del 2

Her er andre del og nest siste del av referatet fra seminaret Gregory A. Boyd (bildet), holdt på Anabaptist Mennonite Biblical Seminary nylig:

'Uansett synd du legger merke til i andres liv, så er det mer å regne som støv, sammenlignet med trestammen du sliter med selv, uavhengig av hva slags synd du måtte tale om', sa Gregory A. Boyd blant annet.

Boyd listet opp en del av de tingene som karakteriser mennesker som tilhører Guds rike, slik vi finner det beskrevet i Det nye testamente:

* bære hverandres byrder
* sette andres interesser over sine egne
* etterligne Jesu oppgjør med grådighet, nasjonalisme og rasisme

'I den utstrekning vi gjør dette - og bare i den utstrekning vi gjør dette - deltar vi i og manifesterer det Guds rike som ligner på det riket Jesus underviste om', sa Gregory Boyd.

I samtalen etter foredraget understreket Boyd enda sterkere Jesu kall om å elske.

'Vår kamp, vår krigføring, er aldri mot kjøtt og blod', sa han og la til: 'Det spiller ingen rolle om de andre er demokrater, republikaner, Taliban eller kommunist. "De" er ment at vi skal elske, ikke kjempe mot. Og måten vi kjemper for dem, er å nekte å gjøre dem til våre fiender'.

(fortsettes)

- Vær som Jesus, elsk som Jesus, tjen som Jesus, del 1

Han kom på mange måter til sine egne, Gregory A. Boyd (bildet), da han var gjestetaler ved Anabaptist Mennonite Biblical Seminary nylig.

Gjentatte ganger utfordret han sine tilhørere til 'å være som Jesus, elske som Jesus og tjene som Jesus'.

Boyd, bestselgende forfatter og medstifter av Woodland Hills Church i St.Paul Minnesota, var årets 'freds-og-rettferds-gjest'. I en forelesning som fylte kapellet ved det teologiske seminaret i Elkhart, Indiana, beskrev det som er karakteristisk for Guds rike og det som karakteriserer denne verdens riker. Han understreket betydningen av å hvordan man kan holde Guds rike hellig, i betydningen at det er noe distinkt og adskilt.

Denne verdens riker imiterer Cæsar, og er basert på en manglende tillit og makt over andre, er opptatt av seg selv og bruker vold. Guds rike etterligner  Kristus, og er basert på tillit og kjærlighet, er annerledes-sinnet, og ønsker å tjene sine fiender og forvandle menneskers hjerte.

I det han stadig henviste til Bibelen dro Boyd en tydelig skillelinje mellom verden og Guds rike. Boyd, som er forfatteren av The Myth of a Christian Nation forklarte at 'når Gud skapte verden så sa Han aldri at vi skulle dominere hverandre. Derimot er vi kalt til å reflektere Hans kjærlige natur ... Å sette sin lit til jordiske styresmakter og det militære er ikke Guds design, det er heller et tegn på at vi avviser Gud'.

Boyd understreket at Jesus kom for å etablere Guds rike på jord, og dette riket ser ut som, elsker og tjener som Jesus.

'Gjør alt kjærlighet, og kjærligheten er definert av korset', sa Boyd og la til: 'Hva ville du gjort om du hadde all makt i hele universet? Hvis du er Cæsar, ville du kontrollere og dominere. Hvis du er Jesus, ville du vaske disiplenes føtter'.

Denne ydmykheten må være karakteristisk for kristne.

(fortsettes)

Preket Bergprekenen - mistet en femtedel av medlemmene - blir anabaptist

Når Gregory A. Boyd (bildet) nektet å gjøre som enkelte av menighetens medlemmer forventet av ham under presidentvalget i 2006, nemlig å fortelle menighetens medlemmer hva de skulle stemme og i stedet holdt en prekenserie hvor han ba menigheten holde seg unna politikk, og slutte å glorifisere amerikanernes krigsinnsats, mistet han en femtedel av medlemsmassen.

Menigheten, Woodland Hills Church, ble grunnlagt av Greg Boyd i 1992 og har 2.500 medlemmer. Nå vurderer menigheten, som har base i Minnesota, om de skal bli en del av nettverket til Mennonite Church, USA eller Brethren in Christ.

For tiden holder hele menigheten på med å studere 'Naked Anabaptist', av Stuart Murray, en banebrytende bok om hvordan anabaptistiske prinsipper for å lese Bibelen, følge Jesus, leve med Bergprekenen som utgangspunkt og være menighet, kan tilpasses dagens virkelighet. For det er ingen tvil om at de som ble igjen etter at så mange forlot Woodland Hills, og de som har kommet til etterpå, har et brennende ønske: Følge Jesus radikalt. Så radikalt som evangeliet virkelig er.

Det var i etterkant av prekenserien til Boyd at mennonitene oppdaget at Boyd var influert av døperbevegelsens teologi. Han ble invitert til flere av deres stevner og konferanser, og her oppdaget Boyd at det var her han som pastor og som menighet hørte hjemme. Woodland Hills har frem til nå vært tilsluttet Baptist General Conference, men det har for det meste vært på papiret og har ikke hatt noen praktisk betydning. Om de nå slutter seg til Mennonite Church, USA eller Brethren in Christ, som begge er en del av den anabaptistiske bevegelsen, gjenstår å se. Det vil de først finne ut av når de har fått svar på alle spørsmålene de har, og de tar den tiden de trenger. Ønsket er i alle fall å være en menighet som lever i denne tradisjonen som fremhever Jesu fredsvei og et liv i enkelhet.

Svært interessant prekenserie om Woodland Hill's teologiske profil

Gregory Boyd (bildet), pastor for menigheten Woodland Hills Church i St.Paul, Minnesota, med sine 4000 medlemmer, er en pastor jeg setter stor pris på. Hans uredde pasifistiske ståsted, og omfavnelse av radikal, kristen tro gjennom den anabaptistiske tradisjonen gleder jeg meg over. Denne våren har han holdt en serie prekener jeg tror mange av bloggens lesere vil ha glede av å lytte til. Takk til Jonas Melin, som gjorde meg oppmerksom på dette!

Det er snakk om i alt seks prekener hvor han beskriver de kirkehistoriske og teologiske tråder som former og er veiledende for menigheten han er pastor for. Du kan høre på dem som lydfiler, eller se dem på video:

1. Our One foundation handler om at Jesus Kristus er forsamlingens grunnvoll, og hvordan den lokale menigheten skal relatere seg til den universelle kirken. Han kommer også inn på temaet enhet.

2. The Lutheran Tread handler om Martin Luther og at forsamlingen bygger på reformasjonens prinsipper om Skriften alene, og frelse av bare nåde gjennom tro.

3. Our Pietistic Tread handler om John Wesley og hvordan forsamlingen tar vare på pietismens betoning av av at sann kristen tro handler om en personlig relasjon til Jesus Kristus og et liv i kjærlighet, og tar også opp Wesleys betoning av den frie viljen.

4. Our Charismatic Tread handler om William Seymour og vekkelsen i Azuza Street og viser hvordan forsamlingen trenger Åndens kraft og Åndens gaver i fullt mål for å kunne utføre sitt oppdrag.

5. Our Anabaptist Tread handler om den anabaptistiske bevegelsen på 1500-tallet og hvordan den har formet Woodland Hills Church og deres syn på troende dåp, etterfølgelse, enkel livsstil og ikke-vold.

6. Our Anabaptist Tread, part II Ettersom den anabaptistiske tråden er den sterkeste i denne menigheten, får den en preken til. Den holdes av en anabaptistisk pastor fra Canada, Bruxy Cavey. Han taler om forsamlingen som et fellesskap som synlig lever ut Guds rike og om betydningen av å skille stat og kirke.

Alle talene går under fellesbenevnelsen Tapestry (Veven) og du kan laste dem ned her:

http://whchurch.org/sermons-media/sermon-series/tapestry

Er kristendommens sviktende innflytelse i Vesten nødvendigvis negativ?

Gregory A. Boyd (bildet) mistet 1000 medlemmer av menigheten han er pastor for fordi han forkynte hvor radikalt Guds rike er! Boyd mener søken etter politisk makt har ødelagt kirken, og at Guds rike bygger på helt andre prinsipper, verdier og lover enn denne verdens riker.

Nå har han skrevet forordet til en bok som nok vil ryste mange som våger å lese den! Boken er skrevet av Stuart Murray og heter "The Naked Anabaptist". Den noe merkelige tittelen skyldes en samtale forfatteren hadde med noen mennoniter i USA, og som undret seg over den fornyede interessen mange steder i verden for de verdiene anabaptistene representerte og fortsatt representerer. Men som med så mange andre bevegelser opp gjennom tiden har også anabaptistene fått sin innpakning, gjerne noe farget av den kultur den fremstod i. Spørsmålet er da hvordan anabaptismen egentlig så ut før denne innpakningen kom. Derfor tittelen: Den nakne anabaptist.

Forordet til Gregory A. Boyd er vel like radikalt som boken til Murray.

Boyd snakker om den post-kristne æra, eller skulle vi heller si: den etter-kristne æra. Han mener det ikke lenger er noen tvil om at den vestlige sivilisasjonen nettopp opplever den. Få, sier Boyd, vil mene noe annet enn at kristendommen har mistet sin innflytelse på den vestlige kulturen i flere hundre år. Det er også tilfelle for Amerikas vedkommende. Mens mange vestlige kristne er sorgtunge over dette tapet, ser en stadig voksende gruppe av Jesus-etterfølgere dette som noe som egentlig burde feires! Noen vil sikkert steile ved en slik uttalelse.

Nå mener ikke Boyd å si at han uttrykker noen form for tilfredshet over den sekularismen som har erstatet kristendommens innflytelse i Vest. Poenget til Boyd, og som også er Murray's, er det faktum at den kristendommen Vesten har kjent er en kristendomsform som er Det nye testamente fremmed. Ikke minst skyldes dette den ulykksalige sammenblandingen mellom stat og kirke. I denne sammenheng er den kristne tro misbruk til makt og undertrykkelse.

Det er en økende delt overbevisning blant radikale Jesusetterfølgere at Guds rike er radikalt annerledes enn alle jordens kongedømmer og styresett. Mens denne verdens riker kjennetegnes av Cæsar og Mammon som søker å styre med makt og med sverd, så er Guds rike alltid relatert til Jesu karakter, som søker å tjene mennesker og elske sine fiender slik det manifesterer sin kraft gjennom korset.

Guds rike er det motsatte av det harde materialistiske samfunnet bygget på kjøpepress, maktkonsentasjoner, intens individualisme. Både Boyd og Murray er av den oppfatning at det var en tragedie for Kristi forsamling at keiser Konstantin fikk makt over kirken, og vi fikk blandet to riker som ikke hører sammen. Den kristendomsform som etter hvert vokste fram var jo ikke i samsvar med urkirkens idealer. Den forlot de idealene vi finner beskrevet i Guds rikes radikale lov: Bergprekenen.

Jeg skal etter hvert komme tilbake til Murray's bok, som jeg holder på å lese.

Noen hører om Guds rike - andre lever det - de forandrer verden

Gregory A. Boyd (bildet) er pastoren som mistet 1000 av medlemmene i menigheten sin, Woodland Hills Church i St. Paul i Minnesota, fordi han preket om Guds rike! Boyd mener søken etter politisk makt ødelegger kirken, og at Guds rike bygger på helt andre prinsipper, verdier og lover enn denne verdens riker gjør. Nå har Boyd talt på en lederkonferanse på Eastern Mennonite University i Harrisonburg i Virginia, og ble svært godt mottatt. Han skriver på bloggen sin:

"Min tale var sentrert rundt hvor radikalt annerledes Guds rike er fra alle slags utgaver av denne verdens kongeriker og hvor viktig det er å ta vare på disse særtrekkene. Jeg elsker den varmen og ydmykheten som preger denne milde stammen og jeg føler meg alltid veldig hjemme blant dem. Det synes som det jeg sa ble veldig godt mottatt, hvilket ikke betyr at alle var enig i alt jeg sa. Jeg synes å ha en unik kjemi med mennonitene. Det er litt merkelig dette for meg, for, for å være ærlig sier jeg ikke noe de ikke har hørt mange ganger før. Den radikale visjonen av et ikke-voldelig, Golgatalignende kongedømme som er så nytt for meg og som jeg er så begeistret for er det anabaptister har omfavnet for de siste 400 år!"

Det er håpe at stadig flere vil oppgave det radikale budskapet om Guds rike. Konsekvensene av å ta dette rikets verdier, prinsipper og lover på alvor kan være det Boyd opplevde - at mennesker ikke liker det de hører, og vil ikke ha det. Det er på tide at vi oppdager hva den vanhellige alliansen mellom stat og kirke gjør med oss, som kristne enkeltindivder og som menigheter. Jeg drømmer om en ny Jesusbevegelse som tar ordene om Jesu etterfølgelse på ramme alvor, og begynner å leve dem ut. Mennesker som ikke bare hører det Jesus sier, men gjør det Jesus sier. Som lever i pakt med Bergprekenens ord. Det vil være en autentisk kristen tro, mer i pakt med den de første kristne levde.