Anabaptistiske kjerneverdier

De anabaptistiske kjerneverdiene som er utarbeidet av The Anabaptist Network i Storbritannia, er nå blitt oversatt til svensk. Disse kjerneverdiene er ikke en trosbekjennelse, men definerer i korthet hva anabaptismen i dag representerer. Disse kjerneverdiene synes jeg er så interessante, at de også burde gjøres tilgjengelige for norske lesere. De danner utgangspunktet for det arbeidet som det skandinaviske anabaptistiske nettverket driver. Nettverket ledes av Jonas Melin, som sees midt på bildet. Han er lærer ved Mariannelund folkehøgskole, hvor han underviser blant annet i menighetsplanting. Han er medlem av Råslätts forsämlingsgemenskap. På bildet, som er tatt i forbindelse med starten av den anabaptistiske nettverket i desember 2009, sees også Fredrik Wenell, Else-Marie Carlsson, og Disa Rutschman. Her kan du lese kjerneverdiene:


1. Jesus är vår förebild, lärare, vän, frälsare och Herre. Han är källan till vårt liv och den centrala referenspunkten för vår tro och vår livsstil. Han är också utgångspunkten för vår förståelse av församlingen och vårt engagemang i samhället. Vi är fast beslutna att både följa Jesus och att tillbe honom.

2. Jesus är centrum i Guds uppenbarelse. Vi tror på ett Jesuscentrerat förhållningssätt till Bibeln och den kristna gemenskapen som det primära sammanhanget för att läsa Bibeln och urskilja och tillämpa dess budskap för lärjungaskap.

3. Den västerländska kulturen håller sakta på att lämna kristendomens era, i vilken kyrkan och staten tillsammans styrde över ett samhälle där så gott som alla antogs vara kristna. Detta arrangemang hade möjligen vissa positiva effekter för värderingar och institutioner, men kristendoms-eran förvanskade evangeliet och marginaliserade Jesus. Som ett resultat av detta är den västerländska kyrkan idag dåligt rustad för mission i en efterkristen kultur. När vi reflekterar över detta vill vi lära av erfarenheter och perspektiv från rörelser som anabaptismen, som förkastade ”kristendomssystemets” värderingar och strävade efter alternativa sätt att tänka och handla.

4. Kyrkan har ofta sammankopplats med status, överflöd och makt. För efterföljare till Jesus är detta olyckligt och det skadar vårt vittnesbörd. Vi vill istället vara sårbara och utforska nya sätt att vara goda nyheter för de fattiga, maktlösa och förföljda. Vi är medvetna om att sådant lärjungaskap väcker motstånd som kan leda till lidande och ibland även till martyrskap.

5. Församlingar är kallade att vara överlåtna gemenskaper för lärjungaskap och mission. De ska vara platser där man bygger vänskap, är ansvariga inför varandra och där många stämmor hörs. När vi äter tillsammans och delar brödet och vinet, upprätthåller vi hoppet och söker Guds rike tillsammans. Vi är överlåtna till att forma och utveckla sådana församlingar där både unga och gamla värdesätts, ledarskapet är konsultativt, uppgifter är relaterade till gåvor snarare än till kön och dopet är för troende.

6. Andlighet och ekonomi hänger ihop. I en individualistisk och konsumtionsinriktad kultur och i en värld där ekonomisk orättvisa är rådande, strävar vi efter att leva enkelt, dela med oss generöst, visa omsorg om skapelsen och arbeta för rättvisa.

7. Fred hör till evangeliets kärna. Som efterföljare till Jesus i en splittrad och våldsam värld är vi inriktade på att finna ickevåldsalternativ och på att lära oss skapa fred mellan människor, mellan och inom församlingar, i samhället och mellan nationer.

Nytt anabaptistisk nettverk for Øst-Asia

Øst-Asia har fått sitt eget anabaptistiske nettverk. Det uoffisielle navnet er Chinese Anabaptist Network, og er likt de anabaptistiske nettverkene vi finner i Storbrittania, Frankrike, Sør-Afrika og flere andre.

Det nye nettverket består av anabaptistiske forsamlinger i Kina, Taiwan, Macau og Hong Kong. I flere tiår har mennonite-menigheter slått rot på Taiwan og Hong Kong, og nå ganske nylig på Macau, men kontakten mellom disse har vært ganske begrenset. Fellesskapet av mennonite-menigheter på Taiwan har det største antallet mennonite-menigheter i regionen, med 21 menigheter. I Hong Kong finnes det tre. I fastlands-Kina finnes det ingen mennonite-menighet som man kjenner til, men mennonitene har arbeidet her siden 1980.

Spennende seminar om hvordan menigheten ser ut i en sekulær kontekst

Dennis Byler, her sammen med sin kone Connie, var hovedtaleren, da London Mennonite Center og det anabaptistiske nettverket i Storbrittania, arrangerte seminardag 2. oktober.

Byler arbeider sammen med Mennonite Mission Network i Spania, og snakket om hvordan menigheten ser ut i en sekulær kontekst.

Omkring 50 mennesker kom sammen for å drøfte kjennetegnene på et anabaptistisk fellesskap og hvordan anabaptister som bor spredt kan arbeide mer effektivt sammen. Mange av de som deltok på seminaret hadde ikke møtt hverandre før, og seminaret ble derfor en fin mulighet til å knytte nye kontakter. Mange av deltagerne kom også fra ikke-anabaptistisk bakgrunn, men med et sterkt ønske om å utforske hva anabaptismen kan tilføre disippelskapstanken, menighetsliv og misjon i den tiden vi lever nå.

Samtaledag om fred og ikke-vold i anabaptistisk tradisjon

Nätverket Anabaptist arrangerer en spennende temadag sammen med baptistkommuniteten Björken i Brinckebacken, Örebro 2.oktober 10.00-12.00. Tema for dagen er: "Att avstå våld och att stifta fred."

Dagen er ment å være en samtaledag inspirert av anabaptistisk tradisjon om fred og ikke-vold.

Da det anabaptistiske nettverket ble stiftet i Sverige for en tid tilbake, sluttet det seg til de anabaptistiske kjerneverdiene til anabaptistiske nettverket i England. Her heter det blant annet:

"Fred tilhører evangeliets hjerte. Som Jesu etterfølgere i en splittet og voldsom forplikter vi oss til å finne et ikke-volds alternativ, og å lære oss til å stifte fred mellom individer, innen og mellom kirker, i samfunnet og mellom nasjoner."

Samtaledagen er åpen for alle, det er gratis inngang, men det kreves påmelding. Jeg er selv medlem av dette nettverket, og formilder videre beskjed om du som leser dette skulle ønske å delta. Du kan skrive til meg på: bolahans@online.no

Anabaptistisk nettverk i Skandinavia får oppmerksomhet i USA

Nyheten om at et anabaptistisk nettverk har sett dagens lys i Skandinavia er blitt plukket opp av Mennonite Weekly Review. Nettverket ble startet av Jonas Melin, mannen bak Barnabasbloggen, som jeg har omtalt her på bloggen ved en rekke anledninger. Jeg har vært medlem siden starten.

Mennonite Weekly Review presenterer det skandinaviske nettverket slik:

"Sverige - Anabaptister i et land uten historisk anabaptistisk nærvær former et fellesskap som de tror er essensielt for å kunne praktisere sin tro."

Møtet Mennonite Weekly Review henviser til er møtet med Stuart Murrey i desember i fjor. Her deltok både forfattere, fredsaktivister, teologistudenter og seminar professorer.

I artikkelen henvises det også til Tim Foley, som er direktøren for Mennonite Mission Network i Europa. Han sier:

"Anabaptistiske nettverk dukker nå opp ulike steder i verden, og de har potensiale i seg til å bli en grasrotbevegelse."

Foley tror at de ulike nettverkene er en god måte å kunne binde kristne sammen som har funnet anabaptismen er avgjørende for deres forståelse av disippelskap og misjon.

På bildet ser vi noen av deltagerne. Jonas Melin i midten.

Hvorfor profeterer vår tids profeter om velstand og framgang?

4. mai ble det arrangert en radiodebatt i Sør-Afrika som tok for seg framgangsteologien og spørsmålet om kirken har mistet sitt moralske kompass, og dermed har feilet i å hjelpe de fattige. En innringer fra Soweto pekte på at de karismatiske menighetene i all hovedsak bestod av fattige mennesker, de unge og de urbane. Hun spurte samtidig om det var rett at en pastor skulle ha en flott bil og et dyrt hus, kjøpt av tienden som kom inn til menigheten, samtidig som flertallet av menighetens medlemmer forble i fattigdom.

Et høyst betimelig spørsmål, spør du meg.

Anna Sawatsky, som er medlem av det anabaptistiske nettverket i Sør-Afrika, skriver om nettverkets nettside, at hennes anabaptistiske bakgrunn har lært henne om et evangelium som er den rake motsetningen til framgangsteologien.

"Jeg har trodd at det bare er i lidelse og gjennom å bære korset at vi er trofaste. Min tradisjon har lært meg at det er bare når vi tjener at vi er rettferdige, og at den rikes oppgave er å gi til den fattige. Disse tingene er sanne og de springer ut av Kristi egne ord," skriver Anna Sawatsky.

Det må gjøres noe med den urett som begås mot den tredje verdens kristne. Og fattige overalt på denne jord. Som jeg har skrevet før på denne bloggen:

Den gamle pakts profeter talte mot den urett som ble begått i Israel mot enker og foreldreløse. Jeg spør:

Hvorfor er det ingen av vår tids profeter som løfter fram det samme?

Hvorfor taler vår tids profeter stort sett om hvordan det skal lykkes for deg, hvordan du skal bli velsignet? Kan det være at de ikke er sanne profeter? Bare lykkeprofeter?

På bildet ser vi pastor Ekien Nsulunka som er leder for Mennonite Brethren Church i Sør-Afrika, og som nylig planet en menighet i Durban i regi av det anabaptistiske nettverket i landet. Han er en av de som taler de fattiges sak i dagens Sør-Afrika med tydelighet.

Anabaptistisk nettverk etablert i Sør-Afrika

Så har også Sør-Afrika fått sitt nettverk for radikal kristen tro. The Anabaptist Network of South Africa vil styrke båndene mellom de som vil leve ut et radikalt Jesusliv i hverdagen, som vil leve i harmoni med skapelsen, praktisere fred og rettferdighet i alle relasjoner, tjene andre i Jesu navn, og vandre sammen med medsøksen i troen. En egen nettside og Facebook side er etablert, noe som vil gjøre det lettere å få kontakt og kunne bygge relasjoner både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det skjer mye spennende i Sør-Afrika for tiden. Jeg har tidligere skrevet om det viktige arbeidet som Floyd og Sally McClung gjør med hensyn til menighetsbygging og disippeltrening. Nå vil kristne i Sør-Afrika også utfordres med urkirkens og den radiakale reformasjonens tankegods, til å leve et kristenliv mer i pakt med originalen. For det er ikke til å underslå at behovene i Sør-Afrika er mange og utfordrende fortsatt. Her tror jeg nettopp anabaptismens vektlegging av å følge Bergprekenen og Guds rikes prinsipper, kan få stor og positiv innflytelse på Sør-Afrika.

Jeg skal i kommende artikler se litt nærmere på det som skjer i Sør-Afrika med hensyn til de menigheter og grupper som er knyttet til dette nettverket.

Nettsiden til det anabaptistiske nettverket i Sør-Afrika finner du her:
http://anisa.org.za/about

Det nærmer seg konferansen om anabaptismen og menighetsplanting i Sverige

Fredag 4. desember skal jeg om alt går som det skal befinne meg i Bromma utenfor Stockholm. Jeg gleder meg veldig til å møte medlemmene av det anabaptistiske nettverket i Skandinavia, og for å lytte til to foredrag av Stuart Murray (til høyre på bildet).

Stuart Murray er grunnleggeren av det anabaptistiske nettverket i Storbrittania, som har sin base i Bristol. Murray har en stor reisevirksomhet, både nasjonalt og internasjonalt og har arbeidet sammen med minst 25 ulike kirkesamfunn de siste årene. Han er spesielt opptatt av menighetsplanting og misjon, og en ressurs når det gjelder kirkehistorie og da særlig historien til anabaptistene. I forbindelse med samlingen i Sverige skal Murray blant annet foredra om det er noe anabaptismen kan bidra med til kirken og verden i dag?

Jeg ser frem til å høre Murray, men også til å møte "likesinnede" fra Skandinavia. I Sverige skjer det mye spennende med hensyn til kommuniteter og kommunitetstenkning, og det skal bli flott å møte noen av disse.

På fredagskvelden og lørdagen håper jeg å få med meg deler av "Pionjärkonferansen", i Södermalm. Her er temaet: Nya församlingar för en ny tid - hopp från marginalerna. Stuart Murray er hovedtaler på denne konferansen.

Men jeg må se hvor mye jeg rekker av denne da jeg skal tale i Pinsekirken på Kolbotn på søndag, og jeg håper også å få møte en av bloggens lesere i forbindelse med denne Sverigeturen. Be gjerne for denne reisen og dette oppholdet. Den er viktig for meg i den fasen jeg befinner meg i for tiden.

Radikal Jesus-etterfølgelse i USA, Sverige og Norge

De siste dagene har jeg tenkt mye på våre mennonitevenner fra USA. Jeg har tenkt mye på den radikale veien de har valgt å gå, hvor trofaste og dedikerte de er, og på deres Kristuslike karakter. For meg er de blitt gode forbilder. Jeg synes også det er trist at ordet radikal misbrukes i vår tid. Radikal betyr jo egentlig at man går til roten, og disse vennene våre har ikke bare røtter i anabaptismen, men i urkirken.

En av de som jeg har hatt mest kontakt med, er Nelson Torkelson (til høyre på bildet). Vi har møtt hverandre ved ulike anledninger i forbindelse med at de har vært her i Norge, og vært sammen blant annet her i vårt hjem. Jeg ser tilbake på de samtalene vi har hatt, med stor glede, og jeg ser hvor stor betydning disse samtalene har hatt for min egen vandring med Herren. Jeg er også veldig imponert over at Nelson tar seg tid til å ringe oss fra USA, i den sykdomsperioden jeg nå opplever. For å oppmuntre meg, og for å fortelle at menigheten han er pastor for, ber for oss. Ja, ikke bare for oss, men de ber for Norge. At Gud skal reise opp kristne forsamlinger etter nytestamentlig mønster, menigheter som står for Guds ord, og som ikke bøyer av for tidsånden. De er ikke alene om å be på denne måten, og med dette fokuset.

Vi deler også gleden over det som holder på å skje i Sverige. Ca 30 personer er med i et anabaptistisk nettverk, med forgreninger i Norge, Danmark og Finland. Vi er blitt en del av dette nettverket. Tanken bak dette nettverket er at dette skal være et løst nettverk av mennesker som av ulike årsaker er interessert av den historiske anabaptismen og anser at den har noe å bidra med til oss som følger Jesus på 2000-tallet.

Vi kommer tilbake til hva som skjer, både med hensyn til våre mennonitevenner, som planlegger nye besøk til Norge, og det anabaptistiske nettverket i Sverige.

Midt oppe i alt det vanskelige som skjer, og den negative utviklingen vi har sett i Norge en tid, så er dette gledelige lyspunkter. Gud har planer, derom hersker ingen tvil. Det gjelder å få tak på hva de handler om, og det gjelder å være tro mot den veien vi er kalt til å gå.