Barn og ungdom sitter stille i fem timer for å høre Guds ord hver søndag

I Mthatha i Eastern Cape i Sør-Afrika har misjonærene Joe og Anna Sawatzky, bygget opp en bibelskole og en menighet. De er mennoniter. Menigheten består hovedsaklig av barn og ungdommer (bildet).

Gudstjenesten varer for det meste i tre timer, og barna og ungdommene sitter musestille hele tiden. Vanligvis er det også søndagsskole, og den varer gjerne i to timer! Det er en stor hunger etter Guds ord.

Bibelskolen - Bethany Bible School - er en skole for pastorer som ikke har mye utdannelse fra før. Mange av dem har ikke mer enn tre år på skolebenken. Den tidligere skoleformannen har ikke noe skolegang i det hele tatt, og kunne verken lese eller skrive. Likevel leder disse mennene menigheter, men de ønsker å lære mer om Bibelen. For noen av disse pastorene tar det tre til fire timer å komme seg inn til bibelskolen. Noen av dem går på beina. Det sier ikke så rent lite om deres iver etter å lære Guds ord å kjenne, slik at de kan bringe det videre til sine menigheter.

Hvorfor profeterer vår tids profeter om velstand og framgang?

4. mai ble det arrangert en radiodebatt i Sør-Afrika som tok for seg framgangsteologien og spørsmålet om kirken har mistet sitt moralske kompass, og dermed har feilet i å hjelpe de fattige. En innringer fra Soweto pekte på at de karismatiske menighetene i all hovedsak bestod av fattige mennesker, de unge og de urbane. Hun spurte samtidig om det var rett at en pastor skulle ha en flott bil og et dyrt hus, kjøpt av tienden som kom inn til menigheten, samtidig som flertallet av menighetens medlemmer forble i fattigdom.

Et høyst betimelig spørsmål, spør du meg.

Anna Sawatsky, som er medlem av det anabaptistiske nettverket i Sør-Afrika, skriver om nettverkets nettside, at hennes anabaptistiske bakgrunn har lært henne om et evangelium som er den rake motsetningen til framgangsteologien.

"Jeg har trodd at det bare er i lidelse og gjennom å bære korset at vi er trofaste. Min tradisjon har lært meg at det er bare når vi tjener at vi er rettferdige, og at den rikes oppgave er å gi til den fattige. Disse tingene er sanne og de springer ut av Kristi egne ord," skriver Anna Sawatsky.

Det må gjøres noe med den urett som begås mot den tredje verdens kristne. Og fattige overalt på denne jord. Som jeg har skrevet før på denne bloggen:

Den gamle pakts profeter talte mot den urett som ble begått i Israel mot enker og foreldreløse. Jeg spør:

Hvorfor er det ingen av vår tids profeter som løfter fram det samme?

Hvorfor taler vår tids profeter stort sett om hvordan det skal lykkes for deg, hvordan du skal bli velsignet? Kan det være at de ikke er sanne profeter? Bare lykkeprofeter?

På bildet ser vi pastor Ekien Nsulunka som er leder for Mennonite Brethren Church i Sør-Afrika, og som nylig planet en menighet i Durban i regi av det anabaptistiske nettverket i landet. Han er en av de som taler de fattiges sak i dagens Sør-Afrika med tydelighet.

Anabaptistisk nettverk etablert i Sør-Afrika

Så har også Sør-Afrika fått sitt nettverk for radikal kristen tro. The Anabaptist Network of South Africa vil styrke båndene mellom de som vil leve ut et radikalt Jesusliv i hverdagen, som vil leve i harmoni med skapelsen, praktisere fred og rettferdighet i alle relasjoner, tjene andre i Jesu navn, og vandre sammen med medsøksen i troen. En egen nettside og Facebook side er etablert, noe som vil gjøre det lettere å få kontakt og kunne bygge relasjoner både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det skjer mye spennende i Sør-Afrika for tiden. Jeg har tidligere skrevet om det viktige arbeidet som Floyd og Sally McClung gjør med hensyn til menighetsbygging og disippeltrening. Nå vil kristne i Sør-Afrika også utfordres med urkirkens og den radiakale reformasjonens tankegods, til å leve et kristenliv mer i pakt med originalen. For det er ikke til å underslå at behovene i Sør-Afrika er mange og utfordrende fortsatt. Her tror jeg nettopp anabaptismens vektlegging av å følge Bergprekenen og Guds rikes prinsipper, kan få stor og positiv innflytelse på Sør-Afrika.

Jeg skal i kommende artikler se litt nærmere på det som skjer i Sør-Afrika med hensyn til de menigheter og grupper som er knyttet til dette nettverket.

Nettsiden til det anabaptistiske nettverket i Sør-Afrika finner du her:
http://anisa.org.za/about

Gud legger lengsler ned i våre hjerter og leder på forunderlig vis

Jeg forsøker å følge litt med på det Gud gjør i Sør-Afrika gjennom Sally og Floyd McClungs (bildet) tjeneste. I et av sine siste nyhetsbrev skriver Floyd om den store og herlige Gud som vi tjener, og om hvor konkret Gud vil lede oss:

"Flere år siden, mens vi ennå bodde i Kansas City, vokste det frem en lengsel i hjertet mitt. Den var egentlig ganske enkel og rett frem - en lengsel etter å leve i nærheten av vann. Jeg må legge til at jeg egentlig ikke forstod så mye av det. For her levde vi - i Kansas City, omtrent midt i Amerika, og da er det vel ikke mulig å være lenger unna vann enn det vi var! Jeg undret meg på om ikke dette hadde noe med barndommen min å gjøre. Jeg vokste opp i Galveston, med Mexico Gulfen bare en amerikansk mile unna."

Floyd McClung forteller at han forsøkte å glemme det hele, men lengselen ble bare sterkere. Han visste ikke hva han skulle gjøre med dette, annet enn å be og gi hele lengselen tilbake til Gud. Det var mens han gjorde dette at han i økende grad forstod at dette hadde med Gud å gjøre, men han kunne på dette tidspunktet ikke forstå hva det handlet om.

"Som dere nå vet bor vi i Cape Town i Sør-Afrika, en by ved havet. Når vi flyttet til Sør-Afrika bad vi om hvor vi skulle bosette oss. Jeg tenkte på den lengselen Gud hadde gitt meg. Det kunne kanskje bety at vi skulle bo i Cape Town. Resultatet var at vi følte oss ledet til å bosette oss i Cape Penincula, i et nabolag med Atlanterhavet som nabo. Vi ser havet bare noen kilometer unna oss. Det er fremdeles vanskelig for meg å tro hvor konkret Gud kunne forberede mitt hjerte for den forandringen som skulle finne sted i våre liv."

Så legger Floyd til:

"En av de tingene jeg fryder meg over er å se ut av vinduet vårt og se det alltid skiftende utsynet av fjellene og havet. Da tenker jeg på at det jeg ser reflekterer ulike aspekter av Gud og Hans karakter. Vakre, fredfulle, stille, stormfulle, utrolige farger, majestisk, stadig skiftende, men likevel grunnfestet, overskyet, strømmende sol, regn og vind. Hver gang jeg ser ut av vinduet kjenner jeg meg berørt og velsignet. Gud tjenestegjør overfor mitt hjerte på en spesiell måte. Hvis jeg er bekymret, urolig over over trygghet og sikkerhet, hvis jeg er sliten, mismodig, hvis jeg savner familie og venner - å være ved vann og tenke på hvordan det reflekterer at Gud hele tiden taler til meg. Jeg ville aldri visst at jeg trengte dette - eller hva det ville bety for meg i den fasen av livet jeg befinner meg nå - men Gud visste det. Han forberedte mitt hjerte gjennom den lengselen Han la ned i meg, og Han førte meg gjennom alle de forandringene vi har vært igjennom til der hvor vi befinner oss nå. Han møtte også helt og fullt den lengselen Han la ned i mitt hjerte. Jeg er slått av Guds storhet. Han kjenner og forstår oss bedre enn oss selv."

Til slutt siterer Floyd McClung disse ordene:

"Et oppfylt ønske er søtt for sjelen." (Ord 13,19)

Et trenings- og evangeliseringssenter bygges i Cape Town - vil influere hele Afrika

Det er spennende å følge med på det pionerarbeidet som Floyd McClung og hans kone Sally gjør i Sør-Afrika. Deres visjon er å bygge opp et trenings- og evangeliseringssenter i Cape Town, som skal influere afrikanere fra Cape Town hele veien til Kairo! Deres visjon er et multikulturellt fellesskap som "lever ut Guds rikes prinsipper og bringer himmelen litt nærmere jorda". De drømmer om å se mennesker av alle slags farger og kapasiteter kan leve sammen og lære av hverandre. Deres fremste kall er å "gjøre disipler", trenge ledere og hjelpe til med å plante menigheter. I påsken døpte de mennesker som nylig var kommet til tro, og et 24 timers bønnerom gjøres i disse dager ferdig. Vi kommer tilbake til en nærmere presentasjon av dette arbeidet i en senere bloggartikkel. På bildene ses deltagerne på årets påskekonferanse som ber med hverandre. Dåpsbassenget er gjort klart for de første dåpskandidatene, og bønnerommet hvor det skal bes 24 timer i døgnet gjøres klart.

Tidligere arbeidskollega ser tusener frelst i Sør-Afrika

Jeg gleder meg stort over å høre om den store vekkelsen som Øyvind Crompton står midt oppe i. Øyvind og jeg arbeidet sammen i Norsk Misjon i Øst (tidligere Misjon bak Jernteppet), og allerede da viste Øyvind seg å være en mann med stor appetitt på å se mennesker frelst! Han var blant de aller første som delte ut rykende ferske kirgisiske nytestamenter, når denne oversettelsen endelig var ferdig. Etter at han var ferdig i Norsk Misjon i Øst, sto Salemkirken i Oslo for tur, og ungdomsfestivalene på Hedmarktoppen før han satte kursen mot Sør-Afrika som misjonær. De første dagene denne måneden kom det forlydender om at det var brutt ut vekkelse på en skole i byen Craddock, en by med 40.000 innbyggere og med et stort ungdomsproblem.

Fra Korsets Seiers nettsider kan vi lese følgende: "Dette startet i den svarte bydelen der en heksedoktor ga ungdommene noe de kaller muti. Det består av pulver og heksebrygg. Etter sigende får en fremmede krefter når man tar dette. På en av barneskolene var det 22 barn som utøvde trolldom. Både lærerne og de andre barna var livredde. Politiet var redde og forvirret over utviklingen. Det samme var flesteparten av elevene og lærerne.

Øyvind Crompton forteller at politiet tok kontakt med ham, og fem medarbeidere av Øyvind dro ut til skolen for å holde vekkelsesmøter. Politiet hadde organisert møter med tilsammen 12 skoler i to kulturhus.

Resultatet så langt? 5.000 barn, 36 lærere og én politiinspektør frelst!

Øyvind Crompton sier: "Jeg er helt satt ut! I går opplevde jeg noe jeg til nå bare har kunnet drømme om. Noe jeg håpet jeg kanskje én gang i livet ville være vitne til. Nå står jeg midt i det."

La oss be for Øyvind og hans medarbeidere, om at de må få stå i Herrens salvelse, og bli beskyttet mot fiendens listige angrep. Be om at Øyvind må få holde seg ydmyk, og vàr for Den Hellige Ånds ledelse.

De håpet at vi kunne hjelpe dem. Det er viktig å forstå at disse ungdommene selv har kjøpt demoner. De har skrevet kontrakter med djevelen, og disse må brytes av og slettes. De kan bare slettes hvis ungdommen selv vil bli fri og ta imot Jesus

Bildet viser Øyvind Crompton som ber med frelsessøkende på en av skolene i Craddock, Sør-Afrika.

Å lede noen til tro på Jesus i 2009

Etterat jeg oppdaget nettsiden til Floyd og Sally McClung er jeg stadig innom for å la meg inspirere! Jeg liker veldig godt mennesker som lever i en radikal overgivelse til Jesus, og som har misjon som sin hjertesak. Og det har dette ekteparet. Ikke gjør det noe heller at de og deres arbeid er stasjonert i Sør-Afrika. Det er et land jeg har stor interesse av, ikke minst på grunn av landets blendende vakre natur. I en rapport for ganske nylig delte Floyd McClung historien om Sibu. Det er ikke så mange månedene siden han kom til tro. Sammen med tre andre unge menn ble han døpt forrige søndag. Bildet viser dåpshandlingen som skjer ute i havet. Jeg blir så grepet av slikt! Det er jo så fantastisk å tenke på at mennesker kommer til tro på Jesus, og gir sitt liv til Ham. det er slett ingen selvfølge. Det er et nådens under.

Og akkurat dette ber jeg om for 2009. At jeg skal se mennesker komme til tro. Det finnes jo ikke noe større enn å hjelpe et annet menneske til å ta de første stegene i troens verden, hjelpe dem til å bekjenne sin synd, omvende seg og tro på Jesu fullbrakte verk på korset. Jeg beskriver bevisst "hjelpe", for vi kan ikke være noe annet enn en fødselshjelper eller jordmor. Det er Den Hellige Ånd som overbeviser et menneske. Det er ikke min eller noen annens oppgave. Troen er også en gave gitt av Gud.

Sibu og de tre andre ble lagt til en husmenighet i området hvor han bor. Nå har han samlet noen av sine venner, og invitert dem hjem og ut fra disse samlingene startes det snart en ny menighet.

Jeg kom til å tenke på beretningen om høvedsmannen Kornelius i Apostlenes gjerninger kapitel 10, når jeg leste om Sibu. Det står slik å lese i Apgj 10,24:

"Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem. Han hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner."

Enn om vi gjorde det samme. Ba inn naboer, venner og slektninger og samtalte om troen på Jesus. Mennesker blir frelst gjennom slikt! Over en kopp kaffe!

Tenk om 2009 kunne bli det året da du leder noen til tro på Jesus, ber frelsesbønnen med dem og leser Guds ord med dem! La oss be om at vi må bære rik frukt dette året.