Forbønnsemne: Moldova velger kurs i dag - vender de seg mot vest eller øst?

Det er et skjebnevalg Moldova står overfor i dag, så nå er det viktig å be. Valget i Moldova har nemlig et bakteppe: Krisen i nabolandet Ukraina, og tusen kroner spørsmålet er dette: vil de pro-russiske eller de pro-vestlige kreftene gå av med seieren?

Den tidligere sovjetiske republikken, et av Europas fattigste land, dras i to retninger: en pro-vestlige koalisjon som søker sterkere relasjoner med EU og moldovere som søker hjelp fra Russland.

I sommer undertegnet Moldova - sammen med Ukraina og Georgia en samarbeidsavtale med EU som innebar politiske og økonomiske relasjoner med Den europeiske unionen. Det fikk Russland til å reagere blant annet med å forby import av vin, grønnsaker og kjøtt fra den lille i alt overveiende rumensk-talende staten. Det skaper store problemer for Moldova. Riset bak speilet er at Russland når som helst stenge gassleveransene til de 3,5 millioner moldoverne.

Den pro-europeiske alliansen består av tre partier. Denne alliansen får i målinger 38 til 43 prosent av stemmene. Kommunistpartiet forventes å bli det største partiet med 24 prosent, mens det sterkt pro-russiske sosialistpartiet ligger an til å få mellom seks til åtte prosent.

Europas beste jordbruksland - likevel det fattigste
Moldova er først og fremst et jordbruksland. Den fruktbare jorda, spesielt egnet til å produsere hvete, er blant den beste i hele Europa. Det finnes også mange vingårder og frukthager. Til tross for dette kolossale potensiale, er Moldova det fattigste i Europa. Hele 80 prosent av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen i henhold til EU's standarder. Omtrent en million moldovere er spredt over hele den russisk-talende delen av det som en gang var Sovjetunionen og i Vest-Europa.

Moldovas baptister
Flesteparten av moldoverne er ortodokse kristne, men medlemskapet i denne kirken er for manges vedkommende nominell og arvelig betinget. Baptistunionen i Moldova har opplevd stor vekst siden landet ble selvstendig i 1991. Siden da er antallet baptister fordoblet.

Baptismen fikk sin start i Moldova i det 19. århundre. Under den sovjetiske tid opplevde baptistene hard forfølgelse fra det kommunistiske regimet. Mange ledere var under oppsikt av KGB og hundrevis omkom i arbeidsleirer. Opplæring av pastorer var ikke mulig, men på tross av disse hindringene opplevde baptistene vekst.

Når Moldova erklærte sin politiske uavhengighet, i 1991, var det 11.000 baptister som møttes til gudstjeneste i 130 kirker. Nå er det ca 20.000 døpte medlemmer i nesten 500 lokale menigheter. Baptistunionen i Moldova representerer om lag én prosent av befolkningen, noe som er det beste resultatet i Europa. Ifølge estimater fra Den europeiske baptistføderasjonen har minst 15.000 baptister utvandret fra Moldova og bor i andre land. Det betyr at det finnes over 30.000 døpte moldovere tilhørende baptistkirker i Moldova og utenfor landets grenser.

Baptistmenighetene i Moldova er svært misjonssentrerte. Ikke bare vitner de til sine naboer, men sender ofte misjonærer til den russiske talende verden - særlig til Sibir. Moldaviske baptister er også involvert i misjonsvirksomhet i Sentral-Asia. Hvert år blir et sted mellom 40-50 pastorer fra Sentral-Asia utdannet ved bibelskolen i Chisinau, landets hovedstad.

Vil du be for Moldova i dag?

Krisen til tross: Ukrainske og russiske baptister er gode venner

Uforsonlighet og hat mellom russere og ukrainere til tross, mellom russiske og ukrainske baptister er det godt vennskap.

16. juni møttes lederne for de to baptistunionene, presbyter A V Smirnov, president for den russiske baptistunionen og presidenten for den ukrainske baptistunionen, presbyter Otnielya Banachi, til uformelle samtaler. Begge unionene spiller en viktig rolle i evangeliseringen av sine respektive land.

De to baptistlederne var opptatt av hvordan de unionene de leder kan være fredsskapere, og de samtalte om hvilken rolle Den europeiske baptistføderasjonen kan bli en viktig bidragsyter i så måte i de vanskelige tidene Europa opplever for tiden.

600 ukrainske baptistledere i bønn for landet

Urolighetene i Ukraina til tross: mens dette leses pågår den 27. årskongressen til den ukrainske baptistunionen. På bildet i grå dress ser vi den tidligere ukrainske presidenten, Oleksandr Turchynov, delta på åpningsmøtet.

Oleksandr Turchynov, som selv er baptist, talte med stor lidenskap om hvordan man kan oppnå fred og om evangeliets vitnesbyrd i dagens Ukraina.

Årskongressen skal blant annet velge ny president for baptistunionen i landet, etter Vacheslav Nesteruk Det skjer i dag. Vær gjerne med i bønn for dette viktige valget i en skjebnetid for Ukraina.

Det er over 600 delegater til kongressen. Her møter pastorer, eldste og diakoner, de regionale kontaktene og gjester fra inn- og utland. Blant gjestene finnes det representanter for baptistunioner i Moldova, Romania, USA, Canada og Israel.

Kongressen startet med et bønnemøte ledet av nåværende president  Vacheslav Nesteruk, som sees i svart dress til høyre på bildet.

Gårsdagens hovedtaler var generalsekretæren for Den europeiske bapstistføderasjonen, Tony Peck. Han talte over ordene i Joh 20,19-21:

'Om kvelden samme dag, den første dag i uken, var dørene lukker der disiplene var samlet. Det var fordi de fryktet for jødene. Da kom Jesus og sto midt iblant dem og sier til dem: Fred være med dere. Da han hadde sagt dette, viste Han dem sine hender og sin side. Disiplene ble da glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: Fred være med dere! Som min Far har utsendt Meg, sender Jeg også dere'.

Det svært aktuelt ord for dagens situasjon i Ukraina.

Generalsekretær Tony Peck fortalte at europeiske baptister står sammen med ukrainerne i forbønn for landet. Han understreket betydningen av fred, den fred som Jesus er kommet for å gi, og viktigheten av å forkynne evangeliet.

Et gripende brev fra sønderskutte Aleppo - slik har dine kristne trossøsken det!

Se nøye på bildet! Det er fra en gudstjeneste i baptistmenigheten i den sønderskutte byen Aleppo i Syria. Det er ikke mange bildene som finnes herfra.

I går mottok generalsekretæren for Den europeiske baptistføderasjonen, Tony Peck, en epost fra Mouner Ajji, som er pastor for Aleppo baptistmenighet. Jeg har oversatt den til norsk, for å minne oss alle om å be for denne menigheten og alle som lider i Syria i dag. Det passer godt på en Langfredag. Tenk hvilket liv våre trosfeller lever hver dag! Takker du Gud for at du lever i et fritt og fredelig land?

Kjære venner!

Jeg ønsker å takke Herren for Hans kjærlighet og beskyttelse de siste to årene, og spesielt Hans nærvær forrige lørdag.

Lørdag den 12 april var jeg på vei til Aleppo. 10 kilometer før vi kom frem til byen ba hæren om at bussen måtte stanse, fordi det var snikskyttere utplassert over alt langs veien! Vi ble stående der fra klokka elleve på formiddagen, til klokka fire på ettermiddagen, før vi fikk tillatelse til å reise videre. Men vi kom bare fire kilometer videre før vi ble stanset på nytt fordi det ikke var sikkert å reise videre. Mange busser og privatbiler ble stående her. Etter noen få minutter begynte snikskytterne plutselig å skyte. Det ble en veldig lang halvtime. Vi sto ansikt til ansikt med døden. Vi forventet en kule fra hvorsomhelst!

Etter en halvtimes tid fikk soldatene oss i ly til mørket falt på. Så sendte de oss tilbake til landsbyen vi kom fra. På det tidspunktet oppdaget vi at en person var død, og at bussen jeg gjemte meg var ødelagt på grunn av skytingen.

Rundt klokka 22.00 dro jeg fra denne landsbyen i en privatbil, under forutsetning av at vi ikke skulle bruke verken lys eller mobil på vei til byen. Jeg vet at vi lever daglig under trusselen av bombenedslag, men å sitte å vente på at ei kule skulle gå gjennom bussvinduet og ta livet av deg, er noe ganske annet.

Denne torsdagen er en av de aller verste her i Aleppo. Vi har kansellert vår nattverdfeiring, og vi kjenner ikke hva morgendagen vil bringe. Vær så snill å be for oss og for byen.

Må oppstandelsens Herre velsigne ditt liv med overflod.

Mouner Ajji

880.000 mennesker lever som slaver innenfor EU's grenser

Den tyske avisen Der Spiegel kunne i sin søndagsutgave presentere et helt nytt tallmateriale som burde sjokkere oss alle:

Mer enn 880.000 mennesker lever som slaver innenfor EU's grenser!

Bakmennene tjener mer enn 25 milliarder EURO årlig, noe som utgjør mer enn 203 milliarder norske kroner. I følge Europaparlamentet står 3.600 internasjonale kriminelle organisasjoner bak.

Det dreier seg om menneskehandel, slavekontrakter i arbeidslivet, tvangsarbeid. Norske medier har også dokumentert at det finnes slaver her i Norge. Mennesker som blir grovt utnyttet innen arbeidsliv og innen prostitusjon.

Den europeiske Baptistføderasjonen har engasjert seg sterkt for å hjelpe jenter som er ofre for sex-handelen. Dette arbeidet vil intensiveres i årene fremover.

Norske menigheter bør være spesielt oppmerksomme om de kjent med mennesker som blir tvunget til slavearbeid her i landet, enten det er snakk om slavekontrakter innen arbeidslivet eller prostitusjon. Vi bør yte praktisk hjelp, og samarbeide tett med norske myndigheter. Vi kan ikke være kjent med at mennesker lever på denne måten, og utnyttes grovt.

Europeiske baptister med økt fokus på forfulgte kristne

Europeiske baptister har nå vedtatt en fornyet fokus på land hvor den kristne minoriteten blir forfulgt, eller er i en situasjon hvor vold og krig er en konstant trussel mot menneskelig liv.

En resolusjon ble forfattet i forrige uke hvor den rådgivende forsamlingen til Den europeiske baptistføderasjonen (bildet), ber medlemskirkene om å vurdere 'et meningsfull, praktisk og konstruktivt partnerskap med kristne i slike områder, blant annet kontinuerlig forbønn for den pågående situasjonen i Syria, Egypt og Midt-Østen hvor den menneskelige lidelsen presenterer muligheter for nettverks- og relasjonsbygging og hvor man kan dele ressurser'.

I resolusjonen ber man også de ulike baptistunionene som er tilsluttet Den europeiske baptistføderasjonen om identifisere personer som kan være talsmenn for menneskerettigheter på vegne av minoriteter, spesielt sårbare kristne samfunn i denne regionen.

Utgangspunkt for resolusjonen er ordene fra Salme 9,7-8:

'Fienden er borte, lagt i ruiner for alltid, byer rykket opp med rot; minnet om dem er ikke mer. Men Herren troner til evig tid, til dom har han reist sin trone'.

Og Mark 12,30:

'...du skal elske din neste som deg selv'.

Europeiske baptister intensiverer arbeidet mot sex-menneskehandelen

Europeiske baptister styrker arbeidet for å bekjempe sex-menneskehandelen.

50 personer fra 15 forskjellige land deltok på Den europeiske baptistføderasjonens Anti-trafficing konferanse i Sabadell Baptistkirke i Spania nylig (bildet). Konferansen samlet mennesker som er dedikerte i arbeidet med å redde kvinner ut av slaveriet de dras inn i. Et nettverk er i ferd med å bygges opp i en rekke europeiske land. På konferansen deltok det talere fra Italia, Romania, Ukraina, Bulgaria og Spania. Hver av dem gav et innblikk i det som skjer med sex-menneskehandelen i de landene de representerer.

Europas bordell
Den økonomiske krisen i Europa fører til at stadig flere kvinner fanges inn av sex-menneskehandelen. I Spania, hvor det for tiden er 25 prosent arbeidsledighet, øker antallet kvinnelige ofre for prostitusjon og utnytting. Med sine 300.000 prostituerte beskrives Spania i dag som 'Europas bordell'.

En annen gruppe som utnyttes som sexslaver er kvinner fra romfolket.

Koordinator for anti-trafficing arbeidet til Den europiske baptistføderasjonen er en svenske. Sven-Gunnar Liden uttaler at han er oppmuntret etter samlingen i Spania. Han ser for seg et bedre samarbeide mellom Øst- og Vest-Europa, og er takknemlig for det fokus som nå settes på å hjelpe de kvinnene som rammes av dette.

Menighetsplanting i Serbia har resultert i åtte nye menigheter

På bildet ser du menighetsplantere i Serbia. Deres visjon er å nå serberne for Kristus ved å plante livskraftige menigheter rundt om i landet. Dette skal skje samtidig som man vil styrke de allerede eksisterende evangeliske menighetene. Den europeiske baptistføderasjonen yter hjelp til menighetsplantingsprosjektet.

Vi kan spore arbeidet med å plante baptistmenigheter i Serbia tilbake til den andre halvdelen av det 19.århundre. De eldste forsamlingene finnes i Novi Sad (1875), Beograd (1882) og Backi Petrovac (1897). Misjonsarbeidet den gang ble drevet hovedsakelig nord for elven Danube, i Vojvodnina regionen. Tiden mellom de to verdenskrigene var en tid som bar rik frukt, og de fleste av dagens menigheter ble etablert i denne tiden. Den serbiske baptistunionen ble etablert i Backi Petrovac i 1922.

Nye utfordringer
Tiden etter 2.verdenskrig var preget av kommunistenes regime, som gjorde det veldig vanskelig å fortsette misjonsarbeidet. Men det pågikk i det skjulte. Etter at Jugoslavia ble oppløst og etter borgerkrigen som raste på 90-tallet, sto den serbiske baptistunionen overfor nye utfordringer med de tusenvis av flyktningene som kom strømmende inn i Serbia. Dette førte til at flere nye menigheter ble plantet.

Drivkreftene i menighetsplantingsarbeidet i det nordlige Serbia har vært pastorene Ondrej Franka og Dane Vidovic. De har arbeidet tett sammen med Den europeiske baptisføderasjonen, noe som har resultert i at åtte nye menigheter er blitt plantet. Det dreier seg om menighetsplantinger i Beograd, Kraljevoo, Lalic, Ljuba, Orenovac, Ruma, Srbobran og Vajska.

Det finnes 69 lokale forsamlinger, med tilsammen 2000 medlemmer.

Nyplantingsarbeidet
Det er interessant å se nærmere på noen av rapportene fra nyplantingsarbeidet:

Igor og Anita Urosevits har ansvaret for menighetsplantingen i Ruma. Sammeligner en rapportene deres de siste årene ser man en interessant utvikling: I 2010 forteller de at tre nye personer har blitt lagt til den lille menigheten i den siste tiden. Mesteparten av arbeidet de driver skjer via personlige kontakter, ved å besøke menighetsmedlemmer og venner og ved besøk på barnehjem. 16 personer kommer regelmessig til gudstjeneste. De ber om forbønn for Maja og hennes datter Ana, som har kommet regelmessig til gudstjeneste det siste året, og Maja uttrykker nå ønske om å bli døpt.

I 2011 hadde menigheten utadrettede evangeliske møter sammen med menigheten 'Livets brød' i Beograd. De arrangerte en varemesse, noe som ble veldig godt mottatt av lokalbefolkningen. De syv dagene varemessen varte fikk de anledning til å samtale med mange mennesker om Kristus, og distribuerte mange eksemplarer av Det nye testamente,. Barnehjemmene ble besøkt i forbindelse med jul, og menigheten sørget for at barna fikk julepresanger. I pakkene lå det også kristne bøker.

I fjor ble flere mennesker lagt til den nye menigheten. Barnearbeidet vokser. Barna laget et eget juleprogram, og besøkte menigheten i Erdevik, som ligger like i nærheten, for å vise dem dette. Menigheten her tok i mot dem med stor begeistring og de to menighetene hadde en fin tid sammen. Etter sommerleiren startet de også opp en egen tenåringsgruppe.

Menighetsplanting i Srbobran
I 2010 kunne denne menigheten se tilbake på en ørliten framgang! En person kom til tro og uttrykte ønske om å bli døpt. Menigheten kom sammen to ganger i uken. På søndagene feiret de gudstjenester i bedehuset i Srbobran, og på torsdagene et bibelstudium i et privat hjem. En god del kristen litteratur ble distribuert utenfor et supermarked og på torget. Litteraturprosjektet ble støttet med midler fra baptistmenigheten i Kisac.

I 2011 ble det distribuert 250 Nytestamenter til de som takket ja til tilbudet. Det gav mange muligheter til interessante samtaler med mange mennesker, og resulterte i at to familier takket ja til å være med i en studiegruppe som møttes regelmessig. Et Alpha-kurs førte også til kontakt med nye mennesker, og det samme med en mulighet til å låne kristne bøker. Ved ulike anledninger viste også menigheten kristne filmer, som mange kom for å se.

I fjor begynte menigheten i Srbobran med regelmessige bibelstudier. Flere tar del i disse som ikke er bekjennende kristne. La oss be for dette viktige arbeidet.

En tyrkisk menighetsplanters hverdag, del 4

Her fortsetter historien om en menighetsplanter i Tyrkia:

Helt fra første stund vi kom hit har vi opplevd mange angrep og mye mobbing. Vi er blitt vant med brev og eposter med truende innhold, så vel som sjikanøse telefoner mot meg og min familie. Et enkelt skilt med kors på eller bruk av andre kristne symboler vil kunne utløse aggresjon hos enkelte, og noen går til det skritt å knuse vinduene i menighetslokalet vårt eller ødelegge andre ting.

Ved en anledning arresterte politiet en morder som hadde bevæpnet seg og gjort seg klar til å drepe meg. I 2005 ble jeg kidnappet av en gruppe ekstremister som holdt meg fanget over en tid, og truet meg til å stanse mine kristne aktiviteter. Siden den gang har tyrkiske myndigheter utstyrt meg med en livvakt, og politiet passer på menighetslokalet vårt døgnet rundt. Dette er vår virkelighet og vi ønsker å være Kristi vitner selv blant folk som hater oss.

Fattige
De som kommer til våre menigheter er for det meste fattige mennesker. Vi må betale omlag 5000 norske kroner for å leie menighetslokalet vårt, og vi klarer bare å samle inn omlag 1200 kroner i kollekter. Unge mennesker som kommer til tro på Jesus, flytter gjerne til andre steder for å studere.

Vi er så takknemlige for Guds hjelp midt oppe i alle våre vanskeligheter, og de gjør oss mer avhengig av Ham enn uten disse vanskelighetene. Ordene fra Joh 5,17 står for meg hele tiden, og er en stor motivasjonsfaktor i livet mitt - for Gud er alltid aktiv, og vi mennesker trenger å slå oss i lag med Ham i det Han gjør:

'Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, og også jeg arbeider'.

Bildet viser menighetslokalet til menighetsplanteren i vår reportasje.

(fortsettes)

En tyrkisk menighetsplanters hverdag, del 3

Her fortsetter beretningen om den tyrkiske menighetsplanteren:

Når vi kom til byen vår første gang var vi de eneste kristne. Vi begynte å holde møter der, og i fem omkringliggende byer. Vi opplevde Guds beskyttelse, og er veldig takknemlige for det.

Vi kan vitne om at mange er åpne for evangeliet i vårt område. Vi holder regelmessige dåpshandlinger (se bildet) i vår forsamling, noen ganger bruker vi et svømmebasseng, andre ganger døper vi i sjøen, eller i havet.

Forsamlingen er som en stor familie. Nå er vi omlag 30 døpte medlemmer. Det er en stor grad av hengivenhet og sterke åndelige bånd som binder de troende sammen. Vi møtes flere ganger i uka. Hver lørdag kommer menigheten Agape sammen for å spise og for å be. På søndager holder vi våre gudstjenester.

Vi er nå i en prosess med å starte en ny forsamling i en annen by. Den ligger omlag 120 kilometer herfra, og vi kjenner mennesker der som er åpne for evangeliet. En av dem er en potensiell leder, og kona hans er også en troende. Det vil ta noen år før denne forsamlingen er etablert.

Mange som sitter i fengsel ønsker å få besøk av oss. Det er en stor glede for oss å kunne dele evangeliet med mennesker i nød og være vitne til hvordan de kommer til tro.

Eneste evangeliske menighet blant 7,5 millioner mennesker
Herren har gitt vår menighet en stor oppgave og visjon. Vi er den eneste evangeliske menigheten blant 7,5 millioner mennesker og man kan reise i seks timer i alle retninger før man finner en annen kirke! Med Herrens hjelp arbeider vi nå ikke bare for at vår menighet skal vokse, men for å disippelgjøre de troende som bor spredt omkring i avsidesliggende områder. I vår region finnes det 16 byer, og det er vår visjon å etablere flere menigheter.

(fortsetter)

En tyrkisk menighetsplanters hverdag, del 2

Vi fortsetter her historien om menighetsplanteren i Tyrkia:

Jeg er gift og vi har en tenåringssønn. Familien min flyttet til en ny langs kysten i 2003 og siden da har vårt mål vært å spre det kristne budskapet, og grunnlegge en kristen forsamling.

Vi møtte en koreansk familie der som eide en bygning. Rett etter at de ankom stedet flyttet de ut og lot oss få bruke stedet. Vi har omgjort det til et kapell og bruker også noen av de tilstøtende rommene til ulike aktiviteter. Vi har også fått oss en web-side og vi har oppdaget at den har tusenvis av besøkende. Dette var begynnelsen på vårt arbeid med å nå ut til mennesker med evangeliet. Senere etablerte vi det som skulle bli Agape kirken.

Vi ble overrasket over at hundrevis av mennesker ville besøke oss og ønsket å snakke, stille spørsmål og samtale om det som har med tro å gjøre. Faktum er at flesteparten av de som kom på besøk, kom på grunn av web-siden vår eller de hadde hatt personlig kontakt med noen av våre folk.

Forsamlingen vår har måttet flytte fire ganger. Menigheten vokser hele tiden, og vi fortsetter å vitne selv om det gir oss store utfordringer.

2700 år gammel by
Byen vi arbeider i ble grunnlagt for 2700 år siden! I Middelalderen var halvparten av befolkningen kristen, den andre halvparten muslimsk. I dag er majoriteten av befolkningen muslimsk, men det finnes også grekere her.

Tyrkene kjenner generelt til romersk-katolske, ortodokse og protestantiske kristne, men de kjenner lite til de forskjellige protestantiske gruppene. Det er årsaken til at man f.eks ikke taler om baptistkirker, men kaller dem bare protestantiske menigheter.

Det finnes en lignende menighet som Agape kirken i Izmir, det gamle Smyrna. Begge disse menighetene samarbeider. I følge menighetsplanteren denne saken omtaler så er det lettere å være kristen i Izmir fordi det er flere kristne der.

(fortsettes)

En tyrkisk menighetsplanters hverdag, del 1

Dette er første del i en helt ny serie på bloggen, hvor jeg setter søkelyset på de kristnes situasjon i dagens Tyrkia. Vi kommer også til å se på landets kristne historie:

For flere år siden fant noen en annonse for gratis Nytestamenter i en lokalavis. Han ba om å få et eksemplar og to uker senere fikk han en pakke i posten.

Men den var tom. Han ringte en gang til og litt senere kom et eksemplar av Johannesevangeliet i postkassen. Han ble veldig imponert over det han leste, men han kjente ingen i byen sin som han kunne snakke med om det han hadde lest.

Noen få år senere byttet han jobb og det førte til at han også måtte flytte til en annen by. Han fortsatte å lese Det nye testamente. En dag han var på jobben fortalte sjefen hans om sin kristne tro og spesielt at han leste Bibelen. De to begynte derfor å studere den sammen. En mer moden kristen slo seg sammen med dem, og tok dem også med til en menighet.

Etter en tid foreslo pastoren for denne menigheten at han kanskje skulle reise ut til kysten for å plante en ny menighet der. Han følte hvordan Herren kalte ham til dette og han flyttet med familien sin til denne kystbyen.

Ganske snart begynte han å forkynne evangeliet og fant mange mottagelige hjerter. De som kom til tro oppmuntret ham til å bli deres pastor.

Dette var begynnelsen på Agape-kirken.

(fortsettes)

Se nøye på dette bildet - det er dine nådesøsken i Aleppo, Syria

Se nøye på dette bildet! Ikke glem de du ser avbildet her. Dette er medlemmer av baptistmenigheten i Aleppo, en av byene som har vært utsatt for de hardeste angrepene i borgerkrigen som raser i Syria. De er dine trossøsken!

Representanter fra denne menigheten skulle ha deltatt på rådsmøtet til Den europeiske baptistføderasjonen i Elstal, utenfor Berlin, i slutten av september. Men det var ingen mulighet å få det til. Menighetslokalet til baptistmenigheten i Homs er ødelagt. Menigheten i Aleppo har 600 medlemmer. Vi vet ikke mye om hvordan de har det i dag. Det vi vet er at de har det svært vanskelig. Enten de befinner seg i Aleppo, eller har flyktet.

Våre trossøsken henter sin trøst og styrke fra Guds ord, og Salme 46,1 er et ord de stadig vender tilbake til:

'Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor'.

La oss alle holde fast ved det løftet, og be for alle de som lider i dagens Syria, og spesielt for våre nådesøsken!

150 nye menigheter plantet i Europa på 10 år

På 10 år har europeiske baptistmenigheter plantet 150 nye menigheter. Disse har tilsammen 7.000 medlemmer, og menighetene er hovedsaklig plantet i Øst-Europa.

Det kunne Daniel Trusiewicz (bildet) fra Breslau i Polen, fortelle på rådsmøtet til Den europeiske baptistføderasjonen kom sammen i Elstal utenfor Berlin i slutten av september.

Menighetsplantere
Menighetsplantingsprosjektet drives gjennom Indigenous Mission Partnership, som er en del av Den europeiske baptistføderasjonen. Programmet for etableringen av nye menigheter støtter menighetsplantere for fem år. For tiden arbeider 60 menighetsplantere med å plante nye menigheter i 25 land. 2.500 mennesker berøres av disse menighetsplantingsprosjektene.

- Menighetsplanting er et tegn på Den oppstandnes nærvær i vår verden, sa Daniel Trusiewicz på rådsmøtet.

Det europeiske menighetsplantingsprosjektet ble fikk fra starten av stor støtte fra amerikanske baptister, men etter hvert har flere og flere europeiske baptistmenigheter tatt et større økonomisk ansvar. Nå er amerikanerne inne med bare 20 prosent av pengene som trengs for å gjennomføre planene som er satt.

La murene falle over alt

- Kristne over alt skulle kjempe for en verden uten murer!

Det var budskapet til John Upton (til venstre), presidenten for Baptistenes Verdensallianse, i forbindelse med åpningsmøtet til Den europeiske baptistføderasjonens råd i Berlin 26. september.

46 av føderasjonens 56 medlemsunioner og organisasjoner deltok på årets møte. 137 delegater fikk del i spennende undervisning og fikk samtale om viktige saker som angår de ulike baptistsamfunnene i Europa. Det er tredje gangen Den europeiske baptistføderasjonen arrangerer sitt møte i Berlin: Første gang var i 1908, andre gangen i 1958.

Murer
Presidenten for Baptistenes Verdensallianse, John Upton, var opptatt av både de murene som faktisk reises opp mellom mennesker, og de murene vi bygger opp i vårt sinn. Han talte om viktigheten av å se det enkelte menneske som en ressurs.

- Til tross for alle moderne kommunikasjonsmidler isolerer vi mennesker oss mer og mer fra hverandre, sa John Upton.

Han tok frem Berlinmurens fall som et godt eksempel på hva som er mulig når man setter sin lit til at Gud kan rive ned murer gjennom bønn.

- Måtte vi også la murene rase sammen i våre sinn, sa John Upton.

Dette er Den europeiske baptistføderasjonen, del 4

Her er fjerde og siste del i serien om den teologiske identiteten til Den europeiske baptistføderasjonen:

Religionsfrihet og rettferd:
Vi bekjenner at tro på Kristus fører med seg et lidenskapelig engasjement for religionsfrihet, frihet, fred og rettferd. Vi bekjenner at i Jesus Kristus er alle mennesker like. Vi motsetter oss alle former for slaveri, rasisme, apartheid og etnisk rensning og vi kommer derfor til å gjøre alt som står i vår makt til å bemøte og bekjempe disse synder.

Alt dette vil vi ved denne jubileumssamlingen tilkjennegi og bekrefte og gjøre det på en slik måte at det innebefatter både Herren Jesus og oss selv i tro på sannheten som åpenbares i Ham og i Skriften. Vi, bevisste om at dette er en ufullstendig trosbekjennelse, forklarer djervt at vi tror på den sannhet som finnes i Jesus Kristus, åpenbart i de hellige Skriftene. Fordi vi har tro på og tillit til Ham beslutter vi å forkynne og vise denne tro for hele verden.

Amen og amen. Maranatha, kom, Jesus Kristus, kom!

Dette er Den europeiske baptistføderasjonen, del 3

Her er tredje og nest siste  del av artikkelen om den teologiske identiteten til Den europeiske baptistføderasjonen:

Kristi verk: Forsoning og gjenløsning. Vi er overbevist om alle menneskers verdighet, både kvinners og menns, for alle er skapt til Guds bilde og kalt til å være hellige. Vi erkjenner at vi er djupt skadet av synd, noe som pådrar oss Guds vrede og dom. Vi bekjenner Kristi forsoningsoffer på korset, ved at Han døde i vårt sted, betalte våre synders pris og beseiret ondskapen, og derigjennom med denne kjærlighet forsonte alle troende med vår kjærlighetsfulle Gud.

Ta vare på Guds skaperverk
Vi tilkjennegir vår kjærlighet til Guds skapte verden og bekrefter vårt ansvar til å forvalte og beskytte Guds skaperverk.

Vårt oppdrag
Vi tilkjennegir at Gud gir åndelige gaver til troende som er kalt til å leve et liv i tilbedelse, tjeneste og misjon. Disse gaver gis til og bekreftes av forsamlingen sammen. Vi vet at hver troende gjennom misjonsbefalingen og Guds bemyndigelse er kalt til å være en misjonær, og skal lære og dele Kristus med andre så verden kan tro.

(fortsettes)

Dette er Den europeiske baptistføderasjonen, del 2

Her er andre del av artikkelserien om Den europeiske baptistføderasjonen, og dens teologiske identitet:

Kirken og Guds rike
Vi tror at den kristne troen best forstås og oppleves gjennom det fellesskap av Guds folk som er kalt til å være prester for hverandre, som sammen leser og studerer Skriften. Vi takker Gud for alle de som studerer Guds ord, og som både alene og sammen forsøker å omsette dens undervisning i handling i forsamlingssammenhengen. Vi forstår vår tilbedelse, misjon, dåp og feiring av Herrens nattverd, som et gledsfylt vitnesbyrd om Guds store hensikt  med skapelsen og forløsningen.

Vi tror at våre forsamlinger, sammen med andre, sanne kristne kirker, er kalt til å være vitner om Guds rike. Med dette som mål ber vi, arbeider vi og håper på Gids rike mens vi forkynner dette rikets nåværende og kommende virkelighet.

Vi tilkjennegir at vi gjennom Den Hellige Ånd opplever en samhørighet med dem som deler dette dynamiske disippelskapet, med kirken som Guds fok. Som sådan, bekrefter vi det kristne ekteskap og kristent familieliv.

Vi bekjenner at vi ikke har bedt og arbeidet hardt nok for å oppfylle Kristi bønn for kirkens enhet. Vi forplikter oss til å be og arbeide for å fremme enheten mellom kristne troende.

Vi bekrefter at dåpen av troende gjennom nedsenkning er den bibelske måte å offentlig tilkjennegi dispippelskap for dem som har angret sine synder og kommet til personlig tro på Jesus Kristus som Herre og Frelser.

(fortsettes)

Bildet er fra en dåpsgudstjeneste i en ukrainsk baptistmenighet.

Dette er Den europeiske baptistføderasjonen, del 1

I denne bloggartikkelen vil jeg forsøke å presentere for mine lesere en av de store evangelikale bevegelsene i dagens Europa: Den europeiske baptistføderasjonen, består av mer enn 800.000 baptister i 51 baptistunioner fra Portugal til de fjerneste delene av det veldige russiske riket. Inkludert i dette fellesskapet finnes baptister fra Eurasia til Midt-Østen og Nær-Østen. En baptistkirke på Malta og en i Tyrkia er assosierte medlemmer. Den europeiske baptistunionen ble stiftet i 1949 i den hensikt å forene baptister over hele Europa. De 51 baptistunionene mer enn 13.000 menigheter.

I Birmingham, i Storbritannia, i 2005 ble det i forbindelse med årskongressen forfattet et dokument som forteller om denne organisasjones teologiske identitet. Dette synes jeg var så interessant at jeg har oversatt det:

Håpet om en ny himmel og en ny jord
I Den Hellige Ånds kraft fornyer vi vår hengivenhet til Herren jesus Kristus, vår Gud og Frelser, vår veiviser og venn.  Vi bekrefter vårt liv som et fellesskap av troende som med håp ser fram mot Jesu gjenkomst og Guds nye himmel og jord.

Vår treenige Gud
Vi tror på den evige Gud som har åpenbart seg for oss som Far, Sønn og Helligånd. Vi gleder oss over vår Herre og Frelser Jesus Kristus, åpenbart i Skriften som sann Gud og sant menneske, hvis liv viser det sanne disippelskapets vei, som ble korsfestet for oss og oppsto fra de døden på den tredje dagen for å redde oss fra våre synder.

Skriften
Vi tilkjennegir at de guddommelig inspirerte Skriftene, Det gamle- og Det nye testamente, er den høyeste autoriteten som det nedskrevne Guds ord og som er fullt pålitelig for tro og liv.

(fortsettes)

Hva gjøres med menigheter på små steder når folk flytter til byene?

Arad i Romania var stedet for en særdeles viktig misjonskonferanse i juni, arrangert av Den europeiske baptistføderasjonen. Og lokaliseringen av konferansen kunne ikke vært bedre tatt i betraktning temaet for konferansen: Menigheten i landsbyen som ligger retreatsenteret i Den rumenske baptistunionen, er nå nede i syv medlemmer.

Og det er dette som er utfordringen: Mange baptistmenigheter i Europa lider på grunn av at deres medlemmer flytter fra landsbygda og til byene. Menighetene ute på landsbygda blir stadig mindre, mens menighetene i byene blir større. Det leder til mange problemer. Hvordan kan de problemene løses, og hvordan kan menigheter på landsbygda og i byene være tro mot sitt misjonskall? Dette var utfordringen til de 25 deltagerne fra 15 ulike europeiske land tok fatt i.

En av de som stod for innledningen til drøftelsene var Stuart Murray Williams (bildet), leder for et av Europas største anabaptistiske nettverk, spesialist på menighetsutvikling i urbane områder og leder for initiativet 'Urban Expression'. Han beskrev utviklingen av kristne menigheter i storbyene i Storbritannia, og pekte på betydningen som byene har i Bibelen.

Ha en positiv og åpen holdning
Stuart Murray Williams understreket betydningen av av å ha en positiv og åpen holdning til de utfordringer som byene representerer, hvor ulike kulturer og syn på tilværelsen møtes, og ikke gjemme seg i middelklasse strøkene.

En av de andre innlederne, Ian Bunce, som er leder for misjonsarbeidet i Den britiske baptistunionen, pekte på en annen trend, nemlig at enkelte steder ser vi en motsatt trend, nemlog at stadig flere flytter tilbake til landsbygda. Men de sliter med den relasjons-orienterte levemåten der. Man kan ikke leve anonymt, slik man kan i byene. Hvordan skal så lokale menigheter forholde seg til denne problematikken? Hvordan kan man hjelpe bymennesker å finne seg tilrette på landsbygda?

Under samtalene kom det frem at mange menigheter fra landsbygda sliter med avbefolkningsproblematikken, og opplever at baptistunionene er for opptatt av det som skjer i byene.

98.000 baptister i Romania
Denne problematikken er også noe rumenske baptister er opptatt av. Den rumenske baptistunionen har 98.000 døpte medlemmer i 1.700 menigheter. Mange av dem finnes i små og store landsbyer rundt om i hele landet. Utfordringene med avbefolkning av landsbygda må tas på alvor.