Hva kan vi lære av reformasjonens tredje gren - den radikale?

Baptistmenigheten i Serbias hovedstad Beograd har latt seg inspirere av reformasjonens tredje gren, døperbevegelsen. I oktober inviterte de Stuart Murray, forfatteren av boken "The Naked Anabaptist", og leder for The Centre for Anabaptist Studies at Bristol Baptist College til å holde noen forelesninger i forbindelse med reformasjonsjubileet.

Det var flere som for 500 år siden følte at reformatorene ikke gikk langt nok i sin reformasjon av kirken. Disse, som foraktelig ble kalt gjen-døpere (ana-baptister), kan på flere måter kalles søskenbarna til våre dagers baptister. I to dager så Stuart Murray nærmere på anabaptistiske verdier og måter troen ble levd ut på, deres tolkning av Bibelen, og hvordan deres radikale liv og trosutfoldelse kan inspirere vår tids menigheter.

1600-tallets anabaptister var en svært sammensatt gruppe bestående av tidligere katolske prester og munker, fattige og mennesker med liten eller ingen utdannelse, teologer og skribenter. De var radikale på så mange måter - den gangen som nå. De ønsket et tydelig skille mellom stat og kirke. At Jesu liv skulle være selve sentrum for samfunnet av troende. De trodde også at Jesu lære om ikke-vold var et av særtrekkene ved den kristne forsamlingen.  Så det var ikke bare synet på dåpen som skilte dem fra både katolikker og lutheranere.

Hvordan kan så deres tro og trosutøvelse utfordre vår tids kristne? Hva kan vi lære av dem? Hvilke erfaringer gjorde de som ligner de erfaringene vi gjør oss i dag? På hvilken måte er vi like og på hvilken måte er vi ulike?

Dette var noen av spørsmålene og problemstillingene Stuart Murray berørte de to dagene han var i Beograd.

Billedtekster: Stuart Murray (til venstre), pastor og menighetsplanter Alexandra Ellish og pastorparet i baptistmenigheten i Beograd, Dane og Melita Vidovic.

Fra forelesningene.

Foto: Alexandra Ellish/European Baptist Federation.