Mysteriet og Guds nærvær, del 3

Det er mye jeg ikke forstår. Som for eksempel hvordan et foster veves og formes i mors liv og blir til et vakkert barn. Men jeg holder barnet i min favn og takker for livet. Jeg kan heller ikke forklare Treenigheten, men gleder meg over den kosmiske dansen dem imellom. Og jeg forstår heller ikke nådens ringvirkninger, eller hvordan brød og vin er 'samfunn med Kristi blod og Kristi kropp'. Men hver gang jeg tar del i Herrens måltid kjenner jeg på djup takknemlighet.

Det er mye jeg ikke forstår, men det betyr ingen verdens ting! Akkurat det er befriende!

Derfor takker jeg for mysteriet. Alt dette som lever og fungerer, gror og vokser, og som er ufattelig. Det gjør livet enda rikere.

Hvorfor må vi forklare alt? Hvorfor må vi forklare at brød og vin er Herrens kropp og blod? Kan vi ikke bare spise brødet og drikke av kalken og takke? Takke for at vi får del i det Skriften sier vi får del i?  Skriften sier:

"Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke DEL I Kristi kropp? Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke DEL I Kristi blod..." (1.Kor 10,16)

Må jeg forstå hvordan dette fungerer? Hvordan dette kan skje?

Heldigvis ikke.

Det er og blir et mysterium.

Takk og lov for det.