Men kanskje ikke likevel.
I en av antifonene for denne dagen synger kirken:
"I går ble Kristus født på jorden for at Stefanus i dag skulle bli født i himmelen."
Og det er en gripende historie vi blir presentert for. Lukas som forteller den, som også har skildret Kristi fødsel så blendende vakkert, kan fortelle om Stefanus at "ansiktet hans var som ansiktet til en engel" (Apg 6,15) Den unge Stefanus bar med seg noe av Guds herliget som fikk kroppen hans til å stråle. Så påvirket kan et menneske bli av å omgås Den Hellige Ånd! Om Stefanus heter det nemlig at 'han var en mann full av trog og Den Hellige Ånd,,," (Apg 6,5)
Historien om Stefanus er kanskje mer tidsaktuell enn noensinne. Dagens kirke er en martyrkirke. Det er blitt sagt at det ikke er noen tid i historien som har vært så lik den første kristne tiden som vår. Jeg tror det er mye sant i dag. Over alt blir kristne forfulgt for sin tro, og mange ender - som Stefanus - som martyrer.
Derfor trenger vi mer enn noensinne denne dagen i kirkeåret.
Og derfor er det så beklagelig at det er så få menigheter som feirer gudstjeneste denne dagen. Vi har ikke tid. Folk kommer ikke. Kanskje har vi det altfor godt her i Norge? Hadde vi levd litt mer under det presset mange av våre trossøsken lever under i mange land hadde vi kanskje prioritert å være sammen på en dag som denne.
Men kanskje vi kunne markere dagen hver av oss med å tenne lys og be for den forfulgte kirke?
Etter at Stefanus var død leser vi følgende om den første kristne kirke:
"Samme dag brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten ..." (Apg 8,1)
Det har vært noen få hvileskjær opp gjennom historien, men normalen for den kristne forsamlingen er ikke tider av fred, men forfølgelse:
"Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt." (2.Tim 3,12)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar