George Verwer er død

Evigunge George Verwer er forfremmet til herligheten. Grunnleggeren av Operasjon Mobilisering ble 85 år gammel. Jeg kjenner ingen med større iver og lidenskap for evangelisering og misjon som han.  Han eide en hellig uro for de unådde like til det siste. Dødsfallet ble nettopp kjent for en time siden lørdag ved 1600-tiden. Misjonsgeneralen sovnet stille inn fredag 14.april 2023.

For meg personlig fikk George Verwer bety mye. Jeg kommer aldri til å glemme den stunden vi tilbrakte alene i forbindelse med den aller første Love Europe konferansen i Offenburg i Tyskland. Jeg ba da om å få snakke med ham om personlige anliggender, og Verwer tok seg god tid i en ellers travel konferanse med et stort antall deltagere. Når samtalen var over ville Verwer ha et bilde av meg. Han ville ha bildet i bønnedagboken sin, slik at han kunne huske å be for meg. Det gjorde et sterkt inntrykk på en ung mann. Hvilket eksempel til etterfølgelse.

Hvem  husker ikke George Verwer fra konferanser og møter med en stor oppblåsbar globus, for å få oss til å fokusere på de unådde, eller jakken hans med kart fra hele verden, eller alle bøkene han sendte aldeles gratis fordi han ville inspirere deg til å be og drive misjon. Det er ikke så lenge siden jeg mottok tre bøker av Verwer i posten, til oppmuntring i tunge sykdomsdager. 

George Verwer vil bli stående med gullskrift i misjonshistorien som en av de store misjonsgeneralene. Han påvirket millioner av mennesker med sitt enkle, overgitte liv. Han var en sann etterfølger av Jesus.

Fred med hans gode minne.

En kjær venn har gått hjem til Gud

I dag klokken 12.15 hentet Herren hjem en kjær, kjær venn: Anne Marit Torsvik Viljoen, den tidligere landslederen for Operasjon Mobilisering i Norge. Om Anne Marit kan det virkelig sies at 'hun har stridd dn gode strid, fullendt løpet, bevart troen". Livet med kreftsykdommen var en strid, veien ble humpete den siste tiden, men Anne Marit holdt fast ved Jesus, og Han sviktet ikke henne. Hun tenkte mer på alle andre enn seg selv. Var opptatt av deres ve og til. Med Anne Marits bortgang har jeg mistet en av mine ivrigste forbedere. Når jeg hadde dårlige dager, var det som om hun visste det, og hun bar meg i bønn mang ei tøff sykdomsnatt. Og jeg ba for henne, og for hennes kjære Alwyn, hennes ektemann gjennom mange år.  Hadde hun fått leve videre hadde de to feiret sølvbryllupsdag i april. Slik ble det dessverre ikke, jeg håpet og ba om at hun måtte bli helbredet, men Herren ville det annerledes.

Anne Marit fikk 40 år i uselvisk tjeneste for misjonsorganisasjonen Operasjon Mobilisering. Jeg kjente henne både fra styret, og som venn siden 1989 da jeg ar på min første 'Love Europe' konferanse i Offenburg i Tyskland. For noen få år siden traff jeg Alwyn og Anne Marit i deres hjem i Kristiansand. Det var siste gangen vi traff hverandre rent fysisk, men vi holdt jevnlig kontakt via mail og telefon. Siste gang vi hadde kontakt var på søndag som var. 

May Sissel og kommer til å savne Anne Marit veldig.  Hun var oss så kjær, og så tung å miste. Men nå har hun allerede sett Jesus! Og jeg er sikker på at Han tok vel imot henne, med åpne armer og et stort smil. "Vel gjort', sa Han, 'du trofaste tjener'.

Kjære Alwyn, det blir bratte bakker fremover også. Savnet blit størst for deg, som har mistet kona og kjæresten din. Det er uforståelig. Vi er glad i deg, og vil fortsette å be for deg og mor til Anne Marit, sitt eneste barn.

Hvil i fred, kjære, kjære Anne Marit.

Peter Maiden gikk hjem til Gud i dag

Peter Maiden, som etterfulgte George Verwer, som internasjonal leder for Operasjon Mobilisering, er forfremmet til herligheten. Maiden døde i Storbritannia i dag, 72 år gammel.

Peter Maiden, var en internasjonalt anerkjent bibellærer og misjonsstrateg. Før han tok over ledersskapet for OM, hadde han arbeidet 18 år som nestleder, side om side med George Verwer. Han har også arbeidet som evangelist for Open Air Misson, og hadde en rekke verv i styrer for bibelskoler og ulike kristne organisasjoner. De som kjente ham beskriver ham som en ydmyk mann, med en stor hengivenhet for Kristus og en usvikelig troskap mot Guds rike.

Jeg lyser fred over hans gode minne,

Pionerarbeid for å nå unådde i Sibir

'Når vi kom hit for å organisere barneleire, var folk åpne, vennlige og klar for å høre De gode nyhetene. Men så snart vi bosatte oss her for godt, følte vi at lokalbefolkningen ikke var så vennlige lenger, Vi inviterte dem hjem til oss, men de takket nei.'

Det forteller et medlem av et team fra Operasjon Mobilisering som driver med evangelisering og menighetsplanting i Sibir.

Sibir er en svært stor region av Russland hvor det bor mange ulike etniske grupper. Majoriteten av disse folkegruppene har sin egen folkereligiøse praksis. Flere av disse gruppene lever i den sørlige delen av Sibir, hvor sjamanismen er svært utbredt og mange mennesker oppsøker sjamaner for å få hjelp med sine problemer. Flesteparten av disse landsbyene har ingen menighet, og det er få som har hørt evangeliet.

For flere år siden, startet en evangelisk menighet i Novosibirsk, opp et arbeid i denne regionen. Medlemmer av menigheten organiserte flere reiser for å besøke en av landsbyene for å dele evangeliet med barna. Ganske snart forsto menigheten i Novosibirsk at det ikke var nok med disse turene, og begynte å be om at Gud skulle kalle mennesker til å reise til dette området  av Sibir, for å bli her på lang sikt. Visjonen var å plante en menighet her.

Gud svarte på de bønnene! En familie som tilhører denne menigheten bestemte seg for å flytte dit.

Et annet ektepar, Dimitrij og Natalia, tok også del i menighetens utadrettede virksomhet. Etter en stunds overveielse bestemte de seg for å følge Guds kall for sine liv, men de hadde vanskeligheter med å forestille seg hvordan de kunne tjene og være til nytte.

'Vi hadde ingen erfaring med misjonsarbeid og var relativt unge', forteller Dimitrij.

Ekteparet bestemte seg for å gå på en misjonstreningsskole som Operasjon Mobilisering har i Russland.

'Vi er glade for å tjene Herren her! Det er et stort privilegium for oss å kunne fortelle om Jesus til disse etniske gruppene,' forteller Natalia til OM Europe.

Men det å leve permanent i en av disse landsbyene er noe ganske annerledes enn det å besøke landsbyen av og til. Det er ikke lett å bli akseptert blant lokalbefolkningen. Nå har de begynt å be om å få anledninger til å bygge relasjoner med noen av dem. Flere av lokalbefolkningen har kommet til tro, og noen av disse forbereder seg nå på å bli døpt! En bibelstudiegruppe har kommet på plass, og hjemmet til Dimitrij og Natalia er full av barn som kommer for å høre fortellinger fra Bibelen.

La oss huske Dimitrij og Natalia i våre forbønner.

Et forunderlig og sterkt vitnesbyrd om salmen "O, store Gud"

I går leste jeg et vitnesbyrd som grep meg så sterkt. Med evangelist Christopher Alams tillatelse har jeg oversatt det til norsk. Det er Christopher Alam (bildet) som fører ordet:

"Dette skjedde i 1977. Jeg bodde i Oostende i Belgia, og arbeidet for Operasjon Mobilisering. En dag dro vi til havna i Antwerpen, som er den største havna i Europa, for å dele evangeliet med sjømennene ombord i skipene som lå i dokk der.

Vi var først ombord i et spansk skip, og vi ble ønsket velkommen. Vi sang, delte våre vitnesbyrd og delte Kristus med mannskapet. Etter at vi var ferdige, la vi merke til at skipet som var ankret opp ved siden av var fra det kommunistiske Kina. Vi ba om tillatelse til å komme ombord, men mannen som var på vakt, nektet oss adgang da vi fortalte ham at vi var kristne som ønsket å komme ombord for å synge for mannskapet.

Den lille gruppa vår sto på kaia og vi begynte å tilbe og synge. Idet vi sang: "O store Gud", følte jeg at Herren var med oss. Jeg så opp, og høyt oppe på brua på styrbords side sto en eldre mann som så ned på oss. Han begynte å vinke til oss for at vi skulle komme opp til ham.

Vi gikk opp landgangen og denne gangen sto en offiser der for å ta imot oss. Han eskorterte oss til broen og til den eldre kinesiske mannen som hadde vinket til oss. Han var skipets kaptein, og han snakket godt engelsk.

Han tok oss med til et større rom, og så begynte han å snakke: "Jeg kjenner igjen den sangen. Mine foreldre pleide å ta med meg til kirken da jeg var en liten gutt. Vår pastor var misjonær og jeg husker denne sangen veldig godt. Misjonærene ble sendt bort og kirkene ble stengt. Jeg har ikke hørt denne vakre sangen siden barndommen. Kan du være så snill å synge den enda en gang?"

Så sang vi: "O, store Gud", så "Det er kraft i blodet" og andre kjente salmer. Vi delte vitnesbyrdet vårt med den gamle kinesiske sjøkapteinen. På slutten spurte han om vi kunne be for ham. Han tok så imot Jesus som sin Herre og Frelser. Vi ga ham et Nytestamente i lommeformat, og så forlot vi skipet.

Noen få måneder senere var jeg på Fakkelbærernes bibelskole i Holsbybrunn i Sverige. Skolen lå inne i skogene i Småland fylke, samme fylke hvor Carl Boberg hadde bodd da han skrev: "O, store Gud" i 1885. Mens jeg gikk gjennom skogen ble jeg minnet om teksten i den flotte salmen. Wally Schoon, vår visepresident og jeg sang den noen ganger. Wally synger så harmonisk og vakkert.

Da jeg nylig var i Kina, minnet Herren meg om denne episoden som jeg helt hadde glemt, om den gamle kinesiske kapteinen og sangen "O, store Gud." Det er tross alt 41 år siden. Jeg husker tårene som rant nedover kinnene hans da han tok imot Jesus.

Han må være borte nå, i himmelen med Jesus. Kanskje han til tider kikker ned på oss fra himmelen, slik han gjorde på broen fra skipet da vi sang og tilba der vi sto ute på kaia.

Å forkynne evangeliet er alltid verdt det! Foreldrene til kapteinen, den gamle misjonæren, og Carl Boberg fra 1800-tallet sådde frø fra evangeliet inn i hans hjerte når han var barn. Flere tiår senere kom vi i Guds perfekte tid og høstet inn den dyrebare høsten til en sjel for Jesus. Det er den frelsende kraften i Jesu evangelium.

Han er en av menneskene jeg gleder meg til å se igjen når jeg kommer til himmelen. Jeg tenker på denne scenen: Vårt gamle OM-team vil samles igjen; og sammen med den kinesiske kapteinen, hans foreldre, misjonæren og Carl Boberg, vil vi synge "O, store Gud" ennå en gang, foran Guds Sønns trone.

Her kan du lese mer om Christopher Alams verdensomspennende tjeneste, en tjeneste jeg varmt anbefaler:

http://pentecostalfire.com/dynamis-world-ministries-landing/dynamis-world-ministries/about-/who-is-christopher-alam

Billedtekst: Verdensevangelist Christopher Alam. Foto: YouTube.

Verdenskjent misjonsleder inviterer på en kaffekopp på 20 jernbanestasjoner i anledning 80 års dagen hans!

Ordinær, nei, se det passer ikke på ham. Alminnelig? Absolutt ikke. Radial. Det passer bedre. Helhjertet, også. Noe annet er brennende, visjonær, helstøpt.

Jeg snakker om George Verwer. Grunnleggeren av Operasjon Mobilisering. Det som er helt uforståelig er at han fyller 80 år 3. juli. For George Verwer er i mine øyne evig ung.

I går fikk jeg nyhetsbrevet hans i posten. Der forteller han om den mest originale 80 års feringen noensinne. I hvert fall som jeg har hørt om.

George Verwer elsker tog. Som meg. I 55 år har togstasjoner vært viktig for ham. Ja, helt siden denne amerikaneren kom til Storbritannia første gang. Nå inviterer han til at alle som har lyst kan møte ham på forskjellige togstasjoner rundt om i Storbritannia, Tyskland og Frankrike i tiden 2. juli til 6.august. Da vil George Verwer bli å treffe mellom klokken halv elleve på formiddagen til syv om kvelden. Du kan se etter ham på Starbucks eller Costa eller Cafe Nero. Han tilbyr en prat, en bønn, et bilde og en gratis DVD. Det siste er et av hans kjennetegn! Alltid en bok eller en DVD som kan fortelle deg om Jesus! For det er Jesus det dreier seg om for George. Han skal ikke ha penger av deg, og eller ingen gaver. Men han vil gjerne velsigne deg. Veldig ulikt mange andre, hvor det stadig er snakk om penger.

Jeg var så heldig at jeg fikk tilbringe en dag med George Verwer for en del år siden. Han spurte meg om en ting. Om jeg hadde et bilde av meg selv. "Da blir det letter å be for deg, når jeg ser bildet av deg," sa han og viste meg bønneboken sin. Den var full av bilder av mennesker han ba for regelmessig. Så snakket vi om mangt og mye jeg har tatt med meg videre i livet. Alt han lærte meg har vist seg å holde i praksis. I hverdagene.

Her kan du treffe George Verwer og feire 80 års dagen sammen med ham;

Mandag 2. juli: Paddington, London
Tirsdag 3. juli: Euston station, London
Onsdag 4. juli: Cardiff Central
Fredg 6. juli: Stuttgart, Tyskland
Tirsdag 10.juli: Charing Cross, London
Onsdag 11. juli: Birmingham New Street
Fredag 13. juli: Exeter St. David's
Lørdag 14. juli: Bristol Temple Mead
Tirsdag 17. juli: Kings Cross, London
Torsdag 19. juli: Plymouth
Lørdag 21. juli: Glasgow Central
Tirsdag 24. juli: Paris Nord, Frankrike
Lørdag 28. juli: Manchester Piccadilly
Mandag 30. juli: Brighton
Tirsdag 31. juli: Victoria station, London
Onsdag 1. august: St.Pancras, London
Torsdag 2. august: Liverpool Street, London
Fredag 3. august: Crewe
Lørdag 4. august: Newcastle
Mandag 6. august: Liverpool Lime Street

Synes du det mye? Ikke for George Verwer. Han elsker å ta toget. Tar seg gjerne en høneblund og stort sett er han hjemme hos kona hver kveld. Drena fyller 80 år 2.juni

Nye menigheter plantes i krigssonen i Ukraina

Du husker sikkert TV-bildene som viste krigshandlingene som pågikk i den ukrainske byen Donetsk. Nå har den skjøre våpenhvilen vart en stund. Midt oppe i alt dette finnes det kristne som driver med menighetsplanting!

Pastor Sergeij Saenko var blant dem som valgte å bli i Donetsk, til tross for krigen som raste. Han ville stå sammen med sitt folk i deres lidelse. Sammen med en liten gruppe pastorer startet han en misjonsskole for menighetsplantere! Ikke så mange som ville tenke akkurat den tanken når krigen raste utenfor stuedøra. Men det gjorde pastor Sergeij Saenko. Han drømte om å plante menigheter langs frontlinjen av konflikten!

En som fikk høre om dette var lederen for Operasjon Mobilisering i Ukraina, Wayne Zschech. Når han fikk høre om planene til Saenko, om å plante menigheter på både den ukrainske og den russiske siden. visste han at dette var noe Operasjon Mobilisering bare måtte støtte!

Operasjon Mobilisering har nå gitt økonomisk støtte og støtte i form av gode råd og praktisk hjelp til de første studentene ved skolen og for å finansiere de tre første menighetsplantingsprosjektene.

Et av disse stedene er en liten gruvelandsby ved navn Artyomivka, som ligger helt ved frontlinjene hvor intense krigshandlinger har pågått. Dette stedet har ikke hatt noen evangelisk menighet tidligere. Nå finnes det en. 30 mennesker kommer regelmessig til gudstjeneste.

Et annet sted er Zhellanoye, som ligger litt unna selve frontlinjen. Her finnes det en menighet bestående av 10 medlemmer, en søndagsskole, et ungdomsarbeid.  Alt i alt kommer det rundt 40 personer til disse møtene. Menigheten har også deltatt aktivt i humanitært arbeid.

Et tredje sted er byen Savgeeva. For noen få uker siden ble tre mennesker frelst her. Arbeidet er i sin spede begynnelse, og i følge pastor Sergeij kommer stadig nye til tro.

Noe annet svært positivt som skjer er den holdningsendringen som har funnet sted i folket når det gjelder evangeliske menigheter. Disse ble av den russisk-ortodokse og den ukrainsk-ortodokse kirke sett på som sekter. Nå tas disse menighetene imot med stor glede av såvel lokale myndigheter som av befolkningen forøvrig.

Behovene for evangeliet i Ukraina er stort, særlig i de områdene hvor kampene fremdeles pågår. 13 nye menigheter er plantet den siste tiden.

La oss be for disse menighetsplanterne, for Operasjon Mobilisering i Ukraina og for alle som hører evangeliet og tar imot Jesus som sin Frelser og Herre.

SISTE: Vekkelsen fosser fram i Algerie - nå sikres religionsfriheten

Det skjer forunderlige og svært gledelige ting i Algerie for tiden. For det første pågår det en stor kristen vekkelse i landet. Jeg skrev om den her på bloggen allerede i 2010 etter at jeg møtte Youssef Ourahmane og den daværende norske lederen for Operasjon Mobilisering, Anne Marit Torsvik Viljonen på Gå Ut Senteret i Hurdal. Da kunne Ourahmane, som er en av de mest sentrale skikkelsene i vekkelsen fortelle at 75.000 muslimer hadde kommet til tro på Jesus på bare noen få år. Siden da har vekkelsen bare fosset fram!

Nå har algeriske myndigheter forfattet, gjennom en periode av konstitusjonelle reformer, en lovtekst som omhandler 'frihet til å praktisere religion' og lovteksten har gått igjennom parlamentet og er vedtatt. Den skal sikre tryggheten til Algeries raskt voksende kristne befolkning i dette altoverveiende muslimske landet. Det er særlig blant berber-folket at vekkelsen går fram.

Ali Khidri, som er eksekutivsekretær for Bibelselskapet i Algerie, sier at den nye loven 'er en av de mest betydningsfulle for Algeries voksende førstegenerasjons kristne'.

Men det er fortsatt utfordringer. Et dekret fra landets president i 2006 som gjør det ulovlig 'å ryste den muslimske troen' i landet, skaper store begrensninger hva angår evangelisering. Likevel - det synes som om Algerie er på rett vei nå. Det skyldes ikke minst at svært mange algeriske kristne har bedt inderlig til Gud om dette.

Og nå er det Bibel-hunger i landet. Det er mange som gjerne vil skaffe seg sin egen Bibel, så nå er det strategisk å støtte bibelarbeidet i Algerie. Det kan du gjøre ved å gi økonomisk støtte til Bibelselskapet her i Norge.

Her finner du en liten videosnutt fra et møte i en menighet i Algerie hvor man taler Kabyle. Predikanten taler om Den bortkomne sønnen.

La oss fortsatt be for Algerie og den forunderlige Guds nådehandling som skjer der.

https://www.youtube.com/watch?v=-oeqhXGJa0g

Muslimske kvinner fra Syria nås gjennom bibelstudier - mange gir sine liv til Jesus

Denne historien gleder jeg meg veldig over, og jeg håper mange av bloggens lesere deler min glede!

I går leste jeg siste nr av 'Med håp til alle alle folk', som er nyhetsmagasinet til Operasjon Mobilisering i Norge, en misjonsorganisasjon som står mitt hjerte veldig nært. Jeg har vært styreleder for den norske avdelingen for mange år siden.

Her er utdrag fra artikkelen 'Bibelstudie med syriske flyktninger':

'I rommet ved siden av sitter 124 syriske kvinner samlet for bibelstudie... De lytter oppmerksomt til budskapet som Grace deler. Hun er medlem av den lokale kirken og hjelper til med å holde bibelstudier. Hun avslutter sitt budskap med å oppfordre til å velge den smale sti ved å følge Jesus. Vanligvis er de rundt 75 kvinner, for det meste muslimer som deltar på samlingene. Men denne uken hadde forsamlingen nesten doblet seg.

'Nå tar vi et øyeblikk og tenker på hva vi kan takke Jesus for,' sier Grace på arabisk. Mødrene roer barna og kvinnene bøyer hodet og begynner å be. Kvinnene kommer tilbake uke etter uke for å delta på bibelundervisning. Når de startet for to år siden, vurderte de hvilken aktivitet som ville trekke kvinnene til kirken. De fant ut at disse kvinnene var sultne på Guds ord og bibelundervisning.

Bibelstudiet startet som et initiativ for å undervise syriske kvinner i Bibelen. Gjennom donerte gaver, har kirken også fått mulighet til å distribuere nødhjelp. Noen ganger mat. Andre ganger, som denne vinteren, tepper og madrasser. Selvfølgelig er kvinnene takknemlige for hjelpen - mange har flyktet fra Syria på grunn av pågående borgerkrig og lever i tomme leiligheter og sover på gulvet uten madrass. Men det de setter mest pris på er bibelstudiet og bønnefellesskapet seg imellom.

De syriske kvinnene vet at vi er her for å støtte dem i bønn, lytte til deres problemer og støtte dem følelsesmessig, forteller Grace. Når de startet bibelstudiegruppen var de fem syriske kvinner og fem fra menigheten. Så begynte gruppen å vokse. Kvinnene forteller at det beste øyeblikket, siden de måtte flykte, var da de kom inn gjennom kirkedørene. De følte seg elsket.

Den siste tiden har 35 av kvinnene bekjent troen på Jesus. Men Grace forteller: Selv om mange av kvinnene ikke tør å bekjenne troen, ser de en stor forskjell i livene etter at de har deltatt på bibelstudiet i et år. Flere av kvinnene har kommet til tro gjennom bønnesvar. Hvordan kan jeg la være å tro på Jesus når Han helbreder meg? Når mine sønner, som ble kidnappet i Syria, dukker opp på dørstokken vår? Da min mann fikk jobb?'

Operasjon Mobilisering i Norge har satt seg som mål å samle inn 100.000 kroner for å bidra med å nå 160.000 syrere med evangeliet. Denne innsamlingsaksjonen anbefaler jeg på det varmeste. Du kan bruke konto: 3000.14.81009 - merk gaven: Evangeliet til Syria.

Kristne i Algerie vil ikke gi etter for frykten

I 2010 skrev jeg om den forbløffende vekkelsen i Algerie. Inntil da hadde få skrevet om det Guds under som skjedde der. 75.000 muslimer hadde da kommet til tro på Jesus de siste årene!                       

Youssef Ourahmane som er feltleder for Operasjon Mobilisering i Algerie, sto med begge beina oppi vekkelsen og fortalte gripende om det som skjedde. 

Vekkelsen pågår fremdeles. Til tross for - eller kanskje på grunn av - forfølgelse.

Men nå sprer frykten seg også blant kristne i Algerie. Bakgrunnen er halshuggingen av en fransk turist. Drapet på 55 år gamle Hervé Gourdel ble utført av en radikal islamittisk gruppe, 'Kalifatets soldater', den 24. september. Denne gruppen har forbindelser med IS og har tilholdssted i den nordøstlige Kabylie-regionen av Algerie.

Hervé Gourdel, som var en erfaren haiker, ble kidnappet 21.september sammen med fem menn fra Algerie, men disse ble løslatt 14 timer senere.

Kristne i Bejaia, en av hovedbyene i Kabylie-regionen, er særlig opptatt av truslene som militante ekstremister har offentliggjort.

'Hvis vi følger med på det som kristne i Irak utsettes for, så er det flere grunner til å uttrykke bekymring for kirken i Algerie', sier 31 år gamle Omar, som er medlem av en protestantisk forsamling i Bejaia til World Watch Monitor.

Flere av de World Watch Monitor har snakket med uttrykker frykt overfor det som nå skjer, samtidig som de er tydelige på at de ikke skal la seg styre av frykten.

Drapet på Hervé Gourdel bringer også frem i erindringen drapene på de 7 cistesienser munkene i Tibhirine, som ble drept på samme måte i 1996.     

De syv munkene, alle franskmenn, ble kidnappet natten til 26 og 27 mars 1996 i klosteret sitt i nærhen av Medea, omlag 90 kilometer sør for hovedstaden.

Disse syv munkene var svært godt likt, og til tross for at var klar over den store faren de sto overfor valgte de å bli værende i klosteret. Fem av dem ble brutalt myrdet av terroristene fra GIA. To av medlemmene av klosterkommuniteten klarte å unnslippe, og den siste av de overlevende skrev ned historien om dem: 'The Last Monk of Tibhirine'. Dette ble så utgangspunktet for dokumentardramaet 'Blant guder og mennesker', som vant The Grand Prix ved filmfestivalen i Cannes i 2010.

Bildet er fra en demonstrasjon i Kabylie hvor kristne protesterer mot drapet på Hervé Gourdel.

Egypt: Over en million egyptere har forlatt Islam - stor Bibeldistribusjon

Det kommer gode nyheter fra Egypt også - tro det eller ei! Dette er en slik god nyhet:

Over en million egyptere skal ha forlatt Islam det siste året, og har etterlatt seg et åndelig vakuum og utrolige muligheter for kristne til å vitne.

Det er den nye lederen for Operasjon Mobilisering, Lawrence Tong, som melder dette i et nyhetsbrev som ble publisert denne måneden.

I en av de store byene i Egypt organiserte de kristne en 'kjærlighets-marsj' i hovedgaten som et vitnesbyrd om evangeliet. De gikk fra bil til bil og delte ut Bibler, som virkelig er et vågestykke i Egypt i disse dager! De distribuerte 1000 Bibler den ene dagen, og 1.400 dagen etter.

En muslim ble veldig sint, og grep en Bibel for å rive den i stykker. Da sa en av de kristne som delte dem ut: 'Her er du, en muslim, som vil ødelegge en av bøkene som med ærefrykt blir omtalt i Koranen. Skal vi melde deg så du blir arrestert?' Muslimen skal da ha løpt fra stedet.

En muslimsk kvinne som passerte i en taxi, stoppet drosjen og hjalp til med å distribuere Bibler! 'Vi trenger flere av disse - og dere her i landet', sa hun.

60.000 Bibler er distribuert i Egypt det siste året. Egyptiske kristne har som mål å distribuere to millioner Bibler de kommende fem til 10 år.

Tok beina fatt for å gi albanerne Det nye testamente

Operasjon Mobilisering er en misjonsorganisasjon som står mitt hjerte nært. Her kan du lese om et misjonsoppdrag i Albania, om det forunderlige Gud gjør når mennesker tar misjonsbefalingen på ramme alvor:

I det kvinnen serverer teamet kaffe, spør et av teammedlemmene, Rebecca, om familien ønsker forbønn. Kvinnens øyne lyser opp, og overraskende ærlig deler hun med dem familiens vanskeligheter: 'Vi arbeider alltid så hardt ute på markene', fortalte kvinnen og så la hun til: 'Men vi ser sjeldent noe resultat av bestrebelsene våre'.

Teamet fra Transform (et OM-team som arbeider med å nå ut med evangeliet til folk rundt Middelhavet), hørte om dette forbønnsbehovet mens de besøkte landsbyer i Kosovo. I en uke i juli i år gikk 22 mennesker fra ulike steder rundt om i verden på beina fra hus til hus for å dele ut Det nye testamente på albansk.

Mens de gikk forsøkte teamet å holde øynene åpne for å finne muligheter for djupere åndelige samtaler og bønn. Når en egyptisk familie åpnet døra si, følte teamet at her var det en åpen dør for evangeliet.

Etter Rebecca's spørsmål, fortsatte kvinnen å dele med dem om alle de vanskelighetene familien sto overfor:

'Vi har forsøkt å arrangere bryllup for sønnen vår en rekke ganger, men selv om jentas familie sa ja, så sa de likevel nei til slutt, og det er uvanlig. Og familiens ku, som er så viktig for å gi oss mat, døde plutselig i går'.

Siden disse problemene var så uvanlige og uventede var hun sikker på at familien lå under for en forbannelse fra folke-islam. I Kosovo handler folke-islam en overtro som er vevd sammen med tradisjonell Islam. Man tror gjerne på 'det onde øye', eller å lese i kaffegrut for å finne ut om fremtiden. Eller man lyser forbannelser over andre.

Rebecca fortalte kvinnen at folke-islam er farlig, og ba henne om ikke å praktisere denne troen. Så fortalte hun at Jesus er mye sterkere enn folke-islam, og at familien kan finne frihet gjennom Jesu kraft.

Så ba hele teamet for familien om at de måtte bli satt fri fra makten som folke-islam representerer. Kvinnen hadde tårer i øynene når teamet dro igjen, synlig berørt av forbønnen. De etterlot seg et Nytestamente på deres eget språk, så vel som noen DVD'er om muslimer som kommer til tro på Jesus gjennom drømmer og visjoner.

La oss huske denne og andre familier i Albania som denne sommeren har fått Det nye testamente på sitt eget språk, og som nå har muligheten til å bli kjent med Jesus.

Kirgisisk menighetsvekst: Fra 45 til 300 menigheter på 20 år

Dagens gladmelding kommer fra Operasjon Mobilisering: I 1990 var det bare 45 protestantiske menigheter i Kirgisistan. 20 år senere er tallet 300 - og da er ikke de illegale menighetene regnet med!

Menighetsveksten kommer til tross for hard forfølgelse. Jeg har ved flere anledninger dokumentert at mange kirgisere må betale en høy pris for å følge Jesus.

88 prosent av landets befolkning på ca 4,9 millioner er muslimer. Det finnes 139.000 ortodokse kristne i landet, i all hovedsak er dette russere. 45.000 tilhører de drøyt 300 protestantiske menighetene. Flesteparten av medlemmene i disse menighetene er etniske kirgisere.

Det bor en rekke usbekere og tadsjikere i Kirgisistan. Disse er for det meste unådde. Det samme er tilfellet med flere nomadiske grupper. m

En ny misjonsbølge over Norge?

Jeg tror Gud har noe spesielt på hjertet for Norge. Nylig hadde vi her i landet besøk av Loren Cunningham, grunnleggeren av Youth with a Mission. Han har knapt rukket å reise igjen før lederen av en annen av verdens store misjonsorganisasjoner, Operasjon Mobilisering, kommer på Norges-besøk.

Riktignok til et lenge planlagt misjonskonferanse, men jeg tror ikke på tilfeldigheter i Guds rike. I morgen åpner den store misjonskonferansen i Kristiansand med en annen misjonslegede på talerstolen: evigunge George Verwer. Det skal bli spennende å høre hva Gud har lagt på hans hjerte for Norge. Loren Cunningham kom med et klart budskap, og jeg tror at disse to misjonsgeneralene viser oss at Norge fremdeles er en misjonsnasjon, og at Gud kaller nordmenn til tjeneste

Det er imponerende tall Operasjon Mobilisering kan vise til: OM har i dag mer enn 5.500 misjonærer fra 95 nasjoner i mer enn 110 land og ombord på skip. Omtrent 61 prosent av OM's misjonærer er fra ikke-vestlige land, og nå med ny leder flyttes hovedkontoret til Asia!  Siden starten på 1950-tallet har OM trent mer enn 125.000 mennesker over hele verden til evangelisering, disippelgjøring og tverrkulturell forståelse.

Misjonskonferansen i Kristiansand åpner i morgen i Salem misjonsmenighet. Jeg skulle så gjerne vært der, men det er for langt i min nåværende helsesituasjon. Men jeg er med i bønn om at Gud skal kalle unge og gamle til tjeneste for Guds rike. Høsten er stor, arbeiderne få. Takk til OM og George Verwer som holder misjonsgløden i gang!

Operasjon Mobilisering velgte ny leder fra Asia

Den internasjonale misjonsorganisasjonen Operasjon Mobilisering har valgt ny leder: Lawrence Tong fra Singapore, her sammen med sin amerikanske, kone, Susan.

Lawrence Tong blir den tredje lederen i OM's 56 årige historie. Det hele begynte med evigunge George Verwer, som så ble etterfulgt av Peter Maiden, og nå er stafettpinnen gitt videre til en dynamisk kristen leder fra Asia. Det lover godt!

Lawrence Tong ble en kristen i forbindelse med et evangelisk møte i Singapore i 1973. Da et av skipene til Operasjon Mobilisering lå til kai i Singapore året etter, besøkte Tong M/V Logos, og fire år senere var han en del av besetningen ombord!

Så har Lawrence Tong 'gått gradene'. Han har vært styreleder for OM Singapore i årene 1995 til 2001, landsleder for OM i Taiwan i årene 1999-2001 og direktør for M7V Logos II fra 2001-2005. Fra 2006 har han ledet OM's raskt voksende arbeid i Kina med stort fokus på velferd og jordbruk. Arbeidet ble etablert i Sichuan-regionen av Lawrence Tong og et team av lokale samarbeidspartnere etter jordskjelvet der i 2008.

Og nå står nye utfordringer klare. Operasjon Mobilisering ble grunnlagt i Mexico i 1965 for å mobilisere ungdom til å dele evangeliet og gjøre Jesus kjent. OM har for tiden 6100 arbeidere i mer enn 110 land.

Du kan lese mer om deres arbeid her:
www.om-norge.no

Helgen 15.-16. juni skal OM's grunnlegger, George Verwer, delta på OM Norges misjonskonferanse i Kristiansand.

Grundig og relevant bibelundervisning om menighetens forhold til samfunnet

Om du forstår engelsk og er interessert i menigheten, og menighetens forhold til dagens samfunn, vil jeg gjerne få anbefale deg tre taler av Peter Maiden (bildet), den internasjonale lederen for Operasjon Mobilisering.

Peter Maiden, som har sin teologiske bakgrunn fra Open Brethren, var på besøk i Sverige tidligere i år. Der holdt han tre bibeltimer med følgende titler:

1. Forma en gemenskap som påverkar omgivningen
2. Lev ut Guds rike i staden
3. Ledarskap som får andra att växa

Ingen av talene er tolket.

Du finner dem her:

http://www.omsverige.se/resurser/undervisning/graensloest-ledarskap

Syv lærdommer fra den store vekkelsen i Algerie

I dag har jeg sittet på skolebenken igjen. Det vil si: jeg har vært gjest på Gå Ut Senteret i Hurdal. Dit var jeg kommet for å høre på Youssef Ourahmane, av av lederne for vekkelsen i Algerie. Akkurat det var en fantastisk opplevelse. Jeg forundres over det store verk Gud gjør i dette landet, og at vi ikke hører mye om det her hjemme i Norge. Det er sannelig på tide at vi får øynene opp for det Gud gjør i den arabiske verden!

Youssef Ourahmane er feltleder for Operasjon Mobilisering, og med begge beina oppi vekkelsen vet han mye om det som skjer. Etter å ha lyttet til ham bestemte jeg meg for å få ham til Grimerud, til den nasjonale bønnekonferansen siste helgen i februar neste år. Heldigvis takket han ja. Vi trenger virkelig å lytte til hva våre brødre har å fortelle fra steder som opplever gjennomgripende vekkelser. 75.000 muslimer har kommet til tro på Jesus de siste årene!

I en av undervisningstimene i dag fortalte Ourhmane om syv ting de lært fra vekkelsen så langt:

1. Jesus har gitt løfte om at Han bygger Sin menighet. I hver eneste by og landsby i Algerie finnes det nå kristne, i enkelte landsbyer er en tredjedel av befolkningen kristne. Overalt finnes det nå husmenigheter. Møtene er preget av sterk lovsang, gjerne i en til to timer. Dessuten bes det mye, og de kristne faster regelmessig. Omlag 3.500 mennesker kommer til tro hvert eneste år. Alle har bakgrunn som muslimer. Muslimske ledere fortviler over situasjonen og sier: Aldri mer Algerie! De mener med dette at de kristne har fått overtaket, og selv om de nå bygger stadig flere moskeer, finansert fra Saudi-Arabia, vokser menighetene raskere enn de klarer å demme opp for denne veksten.

2. Ingenting er for vanskelig for Gud. Mennesker i alle lag av befolkningen blir kristne. Også tidligere terrorister. En av dem er nå pastor for en menighet.

3. Algeriske kristne har overvunnet frykten for konsekvensene av å bli kristne. De som er blitt frelst vitner over alt, også i forbindelse med arrestasjoner og rettsaker.

4. Jesus manifesterer seg gjennom mirakler. Dette, mente Youssuf Ourahmane, var selve nøkkelen til vekkelsen. Mange syke er blitt momentant helbredet, gjerne mens de har vært alene hjemme. Flere forteller om at de har sett Jesus i drømmer og syner. Mange demonbesatte settes fri.

5. Gud velger de svake i denne verden. Få, om noen av de som er ledere i denne vekkelsen, har noen utdannelse fra noe teologisk seminar.

6. Vi stoler ikke på kjødet.

Dette er åndelig kamp, kjempet gjennom i bønn og faste. Vi er helt avhengig av Gud.

7. Vi må våge å ta sjanser. Vi forventer store ting av Gud. Men skal vi se at noe skjer, må vi våge å ta noen skritt. Det kan koste oss alt, også vårt liv.

Dette var stikkordene jeg fikk med meg fra denne skoletimen. Jeg kommer tilbake med mer fra vekkelsen i Algerie i en senere artikkel.

Sterk vekkelse pågår i Algerie

Går alt etter planen skal jeg møte Youssef Ourahmane (bildet) på mandag. Han er nasjonal leder for Operasjon Mobilisering i Algerie. Kirken i Algerie vokser nå så voldsomt at muslimene bygger moskeer for å bremse kirkeveksten! Det er Saudi-Arabia som pomper store mengder penger inn i landet for å bygge disse moskeene. Og dette er ikke en vekkelse som er et blaff for så å brenne ut. Vekkelsen har pågått i 30 år! Resultatet er at kirken i Algerie er en av de største i raskest voksende i den arabiske verden. Bare Egypt og Sudan har i dag flere evangeliske kristne enn Algerie.

Tradisjonelt har Algerie vært regnet som et tungt misjonsland. Britiske og amerikanske misjonærer kom til landet på 1880-tallet. De så veldig få resultater av sitt arbeid. Enkelte arbeidet i hele 40 år uten å se en eneste muslim komme til tro på Jesus.

Så - i 1980 skjer det noe. På en fotballturnering! Menn fra hele det såkalte Katbyla området, på nordkysten av Algerie, kom sammen til denne fotballturneringen. Kristne fra Alger og Oran dro også dit, for å evangelisere. Gjennombruddet kom da en av stjernespillerne til et av lagene ble alvorlig syk. Denne fotballspilleren ble momentant helbredet da de kristne ba for ham. Underet førte til at de kristne fikk lov til å holde friluftsmøter om kveldene. Dette var utenkelig på denne tiden. Resulatet av disse friluftsmøtene var at 40 unge menn tok imot evangeliet. 36 av dem vendte ganske raskt tilbake til sin mulimske tro, etter at de fikk problemer. Bare fire holdt ut.

I dag finnes det over 75.000 evangeliske kristne i Algerie. Gjennomsnitlig døpes 3.500 hvert eneste år.

I dag opplever de kristne en økende forfølgelse. La oss be for landet og folket, og for de kristne i Algerie.

Evangeliseringsteam besøker avsidesliggende landsbyer i Nepal som ikke har hørt evangeliet

Det er gripende å lese om det pionerarbeidet som team fra Operasjon Mobilisering driver med i Nepal for tiden. De besøker avsidesliggende landsbyer, som den vi ser på dette bildet. Her selger de kristen litteratur. Mottakelsen er blandet. Et sted ble de ønsket hjertelig velkommen og det ble lagt til rette for at teamet kunne overnatte, men når vertskapet fikk vite at de var kristne, ble de bedt om å gå sin vei. Andre derimot åpnet sine hjem for teammedlemmene. I de landsbyene teamet fra Operasjon Mobilisering besøker finnes det ingen kristne fra før. Teamene bruker julen som et utgangspunkt for å snakke med folk, nå i desember. Be om at mange mennesker må finne Jesus gjennom dette pionerarbeidet.

Europa blir stadig mer sekulært - må re-evangeliseres

Sekulære aviser kan bli et vekkerop! Jeg, og mange med meg, har lenge sagt at Europa er en misjonsmark av dimensjoner. Aftenposten hadde lørdag et stort oppslag om Romerkirkens sterkt fallende interesse blant Europas katolikker. Nå er det i og for seg ikke noe jeg mister nattesøvnen av, for å si det slik. Men den fallende oppslutningen om Romerkirken viser en alarmerende trend hvor Europas kristne arv er i ferd med å smuldre opp, og den sier mye om behovet for å satse på evangelisering og misjon i Europa.

Nå har det jo lenge vært kjent at mange av Europas katolikker er kulturelle katolikker, hvis tro også er blandet opp med mye folkereligiøsitet. Men nye studier viser overraskende tall.

Ni av ti italienere regner seg som katolikker, men en nylig utført studie viser at bare 15 prosent av kirkegjengerne deltar i søndagsgudstjenester, mens åtte prosent går èn gang i måneden. Resultatene er overraskende fordi flere tidligere undersøkelser har gitt helt andre og høyere tall. Tallene fra Italia bekrefter en europeisk trend. Ferske tall fra den omfattende europeiske samfunnsundersøkelsen, European Social Survey (ESS), viser at Europa blir mindre religiøst, mer sekulært og at stadig færre går i kirken. I de 17 landene som er med i undersøkelsen, er det bare 16,8 prosent som regner seg som religiøse, og kun 12,4 prosent går i kirken hver søndag. Romerkirken mister grepet om stadig flere av sine medlemmer.

Jeg husker for noen år siden da jeg var i Venezia. Det var en riktig solfylt god sommerdag. Masse mennesker utenfor. Varmen plaget meg noe, så jeg ville finne et sted for å hvile meg litt. Eneste stedet hvor det fantes mulighet for å gå inn i et kjølig rom var en kirke. Innerst i en krok i den forholdsvis store kirken satt de 5-6 personer på noen pinnestoler og feire messe med en katolsk prest. Utenfor var det et yrende, boblende folkeliv, mens inne satt disse 5-6 gamle damer og menn i en kirke, som æret noen relikvier av St.Lucia. Stemningen der inne var så dyster og kvalmende, at jeg valgte å gå ut og heller plages i sola enn i mørket der inne.

Vel, det var min opplevelse.

Mitt poeng er dette: Europa må reevangeliseres! Vi trenger livskraftige kristne forsamlinger, satt i brann for Jesus, som kan være med på å forvandle menneskeliv og samfunn. Evangeliet må på nytt gjennomtrenge Europas jord. Ikke med sverd og tvang, slik Europas historie er så full av, men med mennesker grepet av Kristus og som lever evangeliet ut, ikke bare i ord, men med hele sitt liv. Vil du være med å be om det? Behovene er enorme, høsten er virkelig stor, og arbeiderne så få. Kanskje du skal gå? Hvorfor ikke planlegge en Europa-ferie i år? Ta med traktater, kristen litteratur, bibler og prøv deg på gateevangelisering! Eller hva med en bønnereise, hvor du reiser fra sted til sted for å be for byer og tettsteder. Svært mange byer og tettsteder i Europa har ingen evangelisk menighet, intet evangelisk vitne. Tenk litt på det denne søndagen i november. Om du reiser, vil vi gjerne høre fra deg! Vi setter deg også gjerne i forbindelse med f.eks Operasjon Mobilisering som har arbeid på gang flere steder i Europa.