Verdenskjent misjonsleder inviterer på en kaffekopp på 20 jernbanestasjoner i anledning 80 års dagen hans!

Ordinær, nei, se det passer ikke på ham. Alminnelig? Absolutt ikke. Radial. Det passer bedre. Helhjertet, også. Noe annet er brennende, visjonær, helstøpt.

Jeg snakker om George Verwer. Grunnleggeren av Operasjon Mobilisering. Det som er helt uforståelig er at han fyller 80 år 3. juli. For George Verwer er i mine øyne evig ung.

I går fikk jeg nyhetsbrevet hans i posten. Der forteller han om den mest originale 80 års feringen noensinne. I hvert fall som jeg har hørt om.

George Verwer elsker tog. Som meg. I 55 år har togstasjoner vært viktig for ham. Ja, helt siden denne amerikaneren kom til Storbritannia første gang. Nå inviterer han til at alle som har lyst kan møte ham på forskjellige togstasjoner rundt om i Storbritannia, Tyskland og Frankrike i tiden 2. juli til 6.august. Da vil George Verwer bli å treffe mellom klokken halv elleve på formiddagen til syv om kvelden. Du kan se etter ham på Starbucks eller Costa eller Cafe Nero. Han tilbyr en prat, en bønn, et bilde og en gratis DVD. Det siste er et av hans kjennetegn! Alltid en bok eller en DVD som kan fortelle deg om Jesus! For det er Jesus det dreier seg om for George. Han skal ikke ha penger av deg, og eller ingen gaver. Men han vil gjerne velsigne deg. Veldig ulikt mange andre, hvor det stadig er snakk om penger.

Jeg var så heldig at jeg fikk tilbringe en dag med George Verwer for en del år siden. Han spurte meg om en ting. Om jeg hadde et bilde av meg selv. "Da blir det letter å be for deg, når jeg ser bildet av deg," sa han og viste meg bønneboken sin. Den var full av bilder av mennesker han ba for regelmessig. Så snakket vi om mangt og mye jeg har tatt med meg videre i livet. Alt han lærte meg har vist seg å holde i praksis. I hverdagene.

Her kan du treffe George Verwer og feire 80 års dagen sammen med ham;

Mandag 2. juli: Paddington, London
Tirsdag 3. juli: Euston station, London
Onsdag 4. juli: Cardiff Central
Fredg 6. juli: Stuttgart, Tyskland
Tirsdag 10.juli: Charing Cross, London
Onsdag 11. juli: Birmingham New Street
Fredag 13. juli: Exeter St. David's
Lørdag 14. juli: Bristol Temple Mead
Tirsdag 17. juli: Kings Cross, London
Torsdag 19. juli: Plymouth
Lørdag 21. juli: Glasgow Central
Tirsdag 24. juli: Paris Nord, Frankrike
Lørdag 28. juli: Manchester Piccadilly
Mandag 30. juli: Brighton
Tirsdag 31. juli: Victoria station, London
Onsdag 1. august: St.Pancras, London
Torsdag 2. august: Liverpool Street, London
Fredag 3. august: Crewe
Lørdag 4. august: Newcastle
Mandag 6. august: Liverpool Lime Street

Synes du det mye? Ikke for George Verwer. Han elsker å ta toget. Tar seg gjerne en høneblund og stort sett er han hjemme hos kona hver kveld. Drena fyller 80 år 2.juni

En underlig 'nådelære'

Johan Olehäll er for meg et ukjent navn. Jeg ser at han oversetter nyhetsbrevet til den kontroversielle eksponenten for den nye nådelæren, Peter Ljungreen, 'Missions Visionen'. I det siste nr som lå i postkassen min i dag, har Olehäll skrevet en artikkel om syndernes forlatelse, hvor han setter ord på en underlig lære som de nye nådelærerne forfekter.

Han skriver om 1.Johannesbrev og hevder at det første kapitlet ikke gjelder gjenfødte kristne, men er skrevet til falske lærere! I samme artikkel mener han at en 'mistolkning av 1.Joh 1,9 har ført til en inflasjon i syndsbekjennelser som igjen har ført til at kristne er mer bevisst sine synder enn om sin rettferdighet i Kristus'.

Om 1.Johannesbrev skriver Johan Olehäll følgende:

'Historikerne er enige om at 1.Johannesbrev ble skrevet for å gå i rette med vranglærere som forsøkte å lure inn falsk lære i forsamlingen. Det virker som om disse falske lærene fornektet syndens eksistens og dermed også behovet for å tro på og akseptere Jesus som Frelser og Herre. I den sammenhengen der Johannes skriver om syndsbekjennelse koblet med syndernes forlatelse taler han til mennesker som:

1. Vandrer i mørket
2. Ikke har fellesskap med Gud eller andre troende
3. Påstår at de aldri har syndet
4. Ikke har Guds ord i seg

Når Johannes i kapitel 2 vender seg til de han kaller 'mine barn' er det åpenbart at han vender seg til de sanne troende. Om dem sier han at:

1. allerede har beseiret den onde (mørkets fyrste)
2. allerede kjenner Herren som er fra begynnnelsen
3. allerede har fått tilgivelse for sine synder (han sier ikke at de først må bekjenne sine alle de synder de har begått den siste uken)
4 allerede har Guds ord i seg.

Kan det være slik at oppfordringen til syndsbekjennelse i 1.Joh 1,9 faktisk er rettet mot de falske lærerne som påstod at de aldri hadde syndet og dermed ikke anså seg å være i behov av frelse'.

Så langt Johan Olehäll.

1.Johannesbrev
Det er riktig at 1.Johannesbrev er et oppgjør med ulike former for vranglære som spredte seg i de tidlige kristne forsamlingene. Det gjelder ikke minst gnostisismen. Men det er ingen ting som tyder på at Johannes tar oppgjør med disse ulike lærdomsværene i det første kapitlet, for så å henvende seg til de troende først i kapitel 2. Det Olehäll hopper bukk over er at Johannes allerede i det første verset i det andre kapitlet skriver: 'Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde, Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus ...'

Leser man videre i kapitel 2 kan vi lese blant annet dette: 'Den som sier: 'Jeg er i ham', må leve slik Jesus levde'. (v.6)

Jeg tror vi alle må erkjenne at overfor et slikt ord, kommer vi alle til kort. Vi får også lite at den som ikke holder Jesu bud, 'er en løgner, og sannheten er ikke i ham'. (v.4)

Stilt overfor dette - og det er mer - finner nok de fleste ut at de gjør synd, og trenger å gjøre det som 1.Joh 1,9 forteller oss: 'Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett'.

De Olehäll så henviser til er jo ulike mennesker i forsamlingene Johannes skriver til som befinner seg på ulike modenhetsnivåer, ikke nødvendigvis i alder. Du har de unge begeistrede nyfrelste, og du har de som har levd med Herren Jesus en tid, som gjør seg ulike erfaringer i vandringen med Herren.

Uansett modenhetsnivå har vi alle noe til felles:

Vi synder alle. Det vil si at vi av og til kan komme til å vandre i mørke. Hvordan skjer det? Ved at vi ikke lever i lyset med våre liv: vi bedrar, vi lyver, vi lurer unna. Vi elsker ikke andre slik vi elsker oss selv, eller slik vi elsker Herren. Vi blir misunnelige, stridslystne, etc. Samtidig sier vi: Jeg lever i Ham.

Jeg undrer meg over setningen til Olehäll, hvor han skriver: 'han sier ikke at de først må bekjenne sine alle de synder de har begått den siste uken'. Jeg spør: Hvorfor er det et problem?

For å sitere Johannes igjen: ''Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde, Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus ...'