Et profetisk budskap fra 1983

 Jeg savner Emanuel Minos. Vi hadde trengt hans profetiske røst i dag. Jeg glemmer ikke 28.november i 1999. Da hadde May Sissel og jeg gleden av å ha Aase og Emanuel Minos, Ole B. Jarlvang og hans kone Marit som middagsgjester. Hvilken ære å få lytte til disse Herrens vitner, og få snakke om det som lå oss på hjertet om den alvorlige tiden vi lever i. Noen år tidligere hadde Emanuel Minos kommet meg til hjelp i forbindelse med en krise jeg gikk gjennom som forkynner. Da fikk May Sissel og jeg komme hjem til Aase og Emanuel, og lettet våre hjerter og fikk åndelig veiledning som fikk avgjørende betydning for at jeg fortsatte som forkynner.

Jeg har blitt minnet om Emanuel Minos den siste tiden, og spesielt noe han kunne fortelle om noe som skjedde i Sundsvall i Sverige midtsommer 1983.

Da forteller Minos at misjonær Kari Larsson kom fram og ba om ordet. Hun sa: "Før Minos taler i kveld, la meg få to minutter. Jeg har aldri før i mitt liv hatt noen åpenbarelse av denne art. Men nå for en kort tid siden taler Gud til meg, om at Sverige befinner seg i en skjebnetid, og at det bare er kort tid igjen. Og jeg sier dere: gjør dere rede!"

Hun hadde ikke før satt seg, før det reiser seg opp en mann nede i salen. Han hadde vært eldste i en pinsemenighet, og var nå blitt 92 år gammel. "Han kom fram, drevet av Den Hellige Ånd," kunne Emanuel Minos fortelle. Så sa mannen: "Jeg har aldri hatt noen åpenbaring av denne art før i mitt liv. Ikke bare Sverige, men Finland og Norge, opplever nå en skjebnetid! Vi kommer til å oppleve en avspenningstid i verden som vi ikke har opplevd maken til, og i denne avspenningstiden kommer likegyldigheten og den åndelige søvnen til å gripe Guds folk på en måte som vi aldri tidligere har hatt det. Men midt i denne avspenningen, når vi sier fred og ingen fare, kommer ulykken ned over oss!" Så sa den gamle mannen: "Nå er tiden der for å søke Herren!"

Dette budskapet er mer aktuelt i dag enn det var da det ble gitt for 42 år siden.

Okkult innflytelse over det danske og norske kongehus

Nå gjelder det at forbederne er våkne for de okkulte strømningene som har fått fotfeste i det norske og danske kongehuset. Den okkulte innflytelsen som sjaman Durek representerer, han som kaller seg selv et reptil, er vel kjent. Det som er mindre kjent er hvilken innflytelse okkulte krefter har over Danmarks nye konge, kong Fredrik X. Kristelig Dagblad skriver i dag at den danske kongen bar et buddhistisk armbånd da han vinket til folket. Den danske produsenten er Shambala Jewels, og firmaet presenterer det som deres "spirituelle og moralske kompass". Shambala-stjernen er et gammelt tibetansk/buddhistisk symbol. I 2012 ble det kjent at kronprinsesse Mette-Marit hadde lagt sin elsk på smykker med dette motivet. Det er snakk om et perlekjede hvor perlene brukes som en buddhistisk bønnekrans, og brukes for å holde styr på hvor mange ganger man fremsier sitt mantra. Armbåndet her i vest ble introdusert av Dalai Lama.

Dette er slett ikke så uskyldig som det høres ut som. De kongelige representerer jo våre land, og ved at de tar i bruk okkulte symboler er de en døråpner inn for onde åndsmakter. Vi har ikke en krig mot mennesker, men i følge Efeserbrevet: "men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herskere i det herværende mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet". Nå trenger vi for alvor å be for våre lands kongehus og bryte den åndsmakten disse okkulte kreftene har fått over våre land gjennom våre kongehus.

Barn av danske baptister ble tvangsdøpt med politiets hjelp

Førstkommende søndag er det ganske nøyaktig 180 år siden, de første dansker ble døpt med troendes dåp. Elleve menn og kvinner gikk utenfor Københavns bymurer og ble døpt i all hemmelighet i Lersøen. I dag er dette en gressplen i en park.

Dåpshandlngen måtte foregå i djupeste hemmelighet. Dåp utenfor Den danske Folkekirken var forbudt. I de ti årene som fulgte, frem til Danmark fikk religionsfrihet, ble baptistenes ledere forfulgt og fengslet og deres barn tvangsdøpt med politiets hjelp. Danmark fikk religionsfrihet i 1849 da den danske grunnloven ble vedtatt.

Lederen for de danske baptistene, P.C Mønster, ble arrestert hele fem ganger, i årene 2839 til 1845, og satt tilsammen to år i fengsel for sin tro og overbevisning. Respek for mennesker med en annen tro enn den lutherske, og som våget å handle på deres overbevisning var dermed med på å bane vei for religionsfriheten i Danmark.

De som lot seg døpe var helt alminnelige mennesker, som var kommet til tro på Jesus, og tok konsekvensen av sin overbevisning. I dag er Baptistkirken i Danmark et nettverk av femti selvstendige menigheter, med mer enn 5.000 døpte medlemmer.

Foto: Baptistkirken i Danmark.

Danmark reddet 7000 jøder og tok til og med vare på potteplantene til de som måtte flykte

I dag flyr Israels presidentt Reuven Rivlin til Danmark og i morgen,  onsdag 10. oktober, møter han dronning Margrethe på Amalienborg slott og torsdag markeres det at det er 75 år siden 7000 danske jøder ble reddet fra nazistenes hender. Det markerer han blant annet med Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen og kronprins Fredrik.

Markeringen er samtidig en feiring av de danske statsborgere, som skjulte jødiske familier i oktober 1943 og hjalp dem med å flykte fra nazistene.

Rabbineren ved Det mosaiske trossamfunnet i Oslo, Joav Melchior, skriver så gripende om hvordan danske statsborgere beskyttet jødisk eiendom i Danmark. Tre av hans besteforeldre og deres familier ble reddet under den storstilte danske redningsaksjonen. Disse mørke oktoberdagene sto nemlig det danske folk sammen for å redde så mange jøder som mulig. I alt 7000 jøder ble sendt i sikkerhet. De ble gjemt, transportert og sendt i fiskeskøyter og andre småskip over Øresund til det nøytale Sverige.

Men ikke nok med det! Danskene tok også ansvar for jødenes eiendom mens de var på flukt:

"De danske myndighetene gjorde til sammenligning en innsats for å bevare eiendommene og husene som ble forlatt på dagen. Da min farfar og mine oldeforeldre vendte hjem etter krigen, kunne de derfor komme hjem til en like intakt leilighet. En leilighet der naboene hadde husket å vanne plantene."

Tenk det! Så annerledes norske jøder ble behandlet både i forbindelse med krigen og i tiden etterpå. Jødene som vendte tilbake til Danmark opplevde at bussene som brakte dem hjem ble stanset underveis, hvor de ble overrakt mat, kaker og danske flagg.

Rundt 470 danske jøder ble deportert til konsentrasjonsleiren Theresienstadt i daværende Tsjekkoslovakia. Av disse døde 51.

La oss benytte markeringen til å takke Gud og Danmark for at så mange jøder ble reddet fra den visse død som 7000. En av båtene som ble brukt i den store redningsaksjonen finnes utstilt i Holocaust-museet, Yad Vashem, i Jerusalem.

Det skjer noe positivt i Danmark

Det skjer noe gledelig i Danmark! På grunn av fosterdiagnostikk og abort var det i 2015 tale om at barn med Downs-syndrom var i ferd med å forsvinne helt i Danmark. Men nå velger flere kvinner å beholde sitt barn som får diagnosen.

I 2014 og 2015 var det bare to kvinner i Danmark som valgte å føde sine barn når de fikk vite at de hadde Downs-syndrom. I 2016 valgte ni kvinner å beholde barn med Downs-syndrom og i fjor var det 13 foreldre som gjorde det.

Man vet ikke helt hva som er årsaken til dette, men nå gis kommende foreldre, hvis barn har fått denne diagnosen, mulighet til å møte en familie som har valgt å bli foreldre til et barn som har Downs. Slike møter kan være svært positive. Dessuten er det flere kvinner som føder barn i høy alder, og sjansen for å få et til blir mindre. Og sist, men ikke minst, er det mange danske forbedere som har bedt om at den negative trenden snur og at alle barn får en mulighet til å leve. Barn med Downs-syndrom beriker et samfunn!

Våger vi å gå Guds vei kan det komme til å koste

Når man har med Gud å gjøre, hender det at man må foreta noen valg som får konsekvenser. "Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden." (Joh.3,8) Det er hva Jesus sier om Den Hellige Ånd og livet med Ham. Skal vi være med på det Gud gjør, hender det at vi må bryte opp, være villige til å betale noen omkostninger, og det er ikke sikkert at alle liker eller setter pris på det vi gjør. Det er ikke sikkert alle forstår eller vil forstå det vi gjør. Prisen kan bli høy, men velsignelsene desto større. Det er Corrie Ten Boom som har sagt: "Når Gud kaller deg, skal du ikke snu deg for å se om noen følger etter deg."

En som var villig til å betale prisen, og som ikke ville gå glipp av det Gud holdt på med, var den danske pinsevennen Alfred Lorenzen (bildet). I går var det ganske nøyaktig 30 år siden han døde, bare 49 år gammel. Vi feiret hans gode minne i forbindelse med gudstjenesten i Kristi Himmelfartskapellet i går kveld.

På 1970-tallet var Alfred Lorenzen pastor for en pinsemenighet i København, og en av lederne i den danske pinsebevegelsen. Det var åndelig vår i lufta. Jesusvekkelsen brakte med seg begeistring og nytt liv, og en fornyelse av Åndens gaver. Merkelig nok, mens flere av de historiske kirkesamfunnene åpnet seg for dette, var det skepsis å spore blant pinsevennene. Alfred Lorenzen var forutseende nok til å forstå at dette var noe Gud sendte og derfor ville han ha det! Koste hva det ville! Motstand ble det, og det kom til et punkt hvor pinsepastoren var villig til å bryte med pinsebevegelsen, fordi han ville ha det Gud ville gi ham.

Slik ble det ikke. Alfred Lorenzen forble i pinsebevegelsen. Han påvirket, ikke bare dansk pinsebevegelse, men langt utover sine egne rekker. På 1970 og 80-tallet var han en av de mest markante og innflytelsesrike ledere innen den skandinaviske pinsebevegelsen. En etterspurt og høyt skattet forkynner. Mange satte pris på hans lavmælte og grundige bibelundervisning. Lorenzen bygget broer og arbeidet for enhet kristne imellom.

Av og til synes jeg Gud har god råd når Han henter hjem kristne i sin aller beste alder. Slik også i Alfred Lorenzen's tilfelle. I lengre tid hadde han vært plaget med hodepine, men fra han fikk vite at han hadde en svulst på hjernen til han døde, 12 april 1988, gikk det bare et døgn. Han ble begravet fra Helligåndskirken på Strøget i København. En kortesje ble ført gjennom Københavns gater som om han skulle ha vært en statsmann. Det var han da også. Alfred Lorenzen var en verdig ambassadør for Guds rike. Selv vil jeg for alltid huske hans gedigne undervisning om forbønnens tjeneste.

Foto: Ekumeniska kommuniteten.

Søk først Guds rike, del 2

Vi så i gårsdagens artikkel at Jesus ber oss om å "søke Guds rike", ikke bare som en ting blant mange andre, men først av alt. Hva kommer det da av at det er så lite undervisning om hva dette riket er for noe?

Hva er dette riket Jesus snakker om?

La oss slå fast med det samme at "riket" ikke er det samme som "menigheten". Noen har ment at Guds rike er Kristi kirke på jord.

En av de som har talt mye om Guds rike er den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee. I en bibeltime Nee holdt i Danmark i oktober 1938 talte han om "Riket, menigheten og overvinnerne", og i den sammenhengen sa han blant annet:

"Menigheten er ikke Guds endelige mål, men bare Hans instrument for å nå målet. Målet er Guds rike. Hva er Guds rike? Den atmosfæren hvor Guds autoritet råder, hvor Han har makten, og hvor Han fullkomment blir adlydt."

Jeg synes det er en god definisjon. Vi må ikke glemme at ordene: "Søk først Guds rike ..." står i en helt bestemt sammenheng, nemlig Bergprekenen. I den gir Jesus oss del i alt hva dette Gudsriket praktisk handler om. Jeg skal komme tilbake til dette senere, men la oss se på en annen definisjon, denne gangen fra ordforklaringene hentet fra den nye bibeloversettelsen fra 2011:

"Himmelriket er det Guds rike som Jesus kom for å grunnlegge på jorden, og som han skal fullende ved sin gjenkomst. Det er den tilstanden som opprettes når Gud viser sin universelle kongsmakt, som i denne verden stadig trues av ondskapens krefter. Guds rike er kommet allerede og viser seg i Jesu maktgjerninger. Men dette riket er skjult og ennå bare i sin begynnelse. Det er ennå ikke kommet med synlig seier over alt ondt. Jesus lærte sine disipler og be om at Guds rike må komme." 

Dette er også en god definisjon. Det riket Jesus taler om er altså noe som både er og som skal komme. I den nåværende tilstanden er det begrenset, men dens maktområde utvides når dette riket får øve innflytelse over menneskenes liv. Derfor kan vi snakke også om geografiske områder hvor Guds rike på en særskilt måte har vist seg og etterlatt seg Guds rikes atmosfære, som er himmelsk. Da lever mennesker forsonet med hverandre, de som før var fiender, da ser vi Gud gripe inn med frelse og gjenopprettelse

I sin tale på den internasjonale høgskolen i Helsingør, hvor Watchman Nee også holdt sin nå så berømte undervisning over de åtte første kapitlene i Romerbrevet, og som ble til boken "Det normale kristenliv", sa Nee også dette om Guds rike:

"Guds rike kan komme i denne tidsalder. Om det ikke blir i samme utstrekning som i den kommende tidsalder, så er det likevel av samme natur. Hvis vi i den Hellige Ånds kraft fortrenger de onde ånders makt her, da er Riket kommet her. Utstrekningen vil være større i neste tidsalder, men kvaliteten vil være den samme, selv om kvantiteten er forskjellig. Nå er det begrenset, da blir det ubegrenset, men også nå kan vi gjøre Rikets kraft virksom. Det er ikke bare et spørsmål om å utdrive djevelen, men at Guds makt fortrenger djevelens makt på et sted. Vi som hører Herren til, må sørge for at Riket kommer der hvor vi er ..."

(fortsettes)

Verdighet i livets sluttfase

Det er til å bli fortvilet av: på nyhetene i går handlet det om at Regjeringen skal sette i gang nok en utredning om Hospice i Norge. Trenger vi enda flere utredninger og uttalelser om en bedre verdighet rundt døden?

Sammenlignet med Norden forøvrig har vi bare så vidt kommet i gang med utbygging av hospice i Norge. I Norge har vi fire, fem om vi regner med det gode tilbudet som Fransiskushjelpen driver i Oslo. I Danmark finnes det 17 og flere er under oppførelse. I Norge mangler vi penger og egentlig en forståelse for viktigheten av en verdig død. Mange av de som ønsker å dø på et hospice blir avvist. Ene og alene på grunn av mangelen på plass. De som rammes er sårbare mennesker, som trenger hjelp i livets sluttfase. Det får de da også de som bor på sykehjem og institusjoner, men med all den erfaringen vi sitter inne med så vet vi at de som jobber på disse sykehjemmene og institusjonene får stadig dårligere tid og er allerede overarbeidet som de er. Derfor får vi alle disse historiene om en uverdig avslutning på livet.

Døden er fortsatt tabu. Vi vil alle møte den, men helst ikke snakke om den. Verken politikerne eller oss selv. Kanskje det nå er på tide at vi gjør noe med dette? Vi skryter jo av at vi lever i et moderne, velferdssamfunn - men det gjelder nok ikke døden.

Ber om at Gud vil reise opp en hær av forbedere i Danmark

Det skjer noe gledelig i Danmark, noe som virkelig er et stort takkeemne! Den danske ukeavisen Udfordringen forteller om en ny bønneoffensiv hvor danske forbedere har kjent et kall til å reise opp en hær av forbedere i hver by og bygd i Danmark.

Udfordringen gjengir en liste over de kommunene i Danmark hvor det jevnlig blir bedt for alle innbyggerne.

Danskene har også sørget for å oversette boken til den finske forbønnslederen, Päivi Heikkilä, en bok som også ganske nylig ble oversatt til norsk: 'Herren vil gi deg byen'. Her i Norge er boken utgitt av Prokla-Media. Jeg kommer tilbake med en anmeldelse av den her på bloggen. I boken skriver Päivi Heikkilä om hvordan man kan be sammen, om hvordan man kan lede en by gjennom en bønneprosess, om åndelig kartlegging og åndelig krigføring.

Det skal bli veldig spennende å følge med på hva som skjer i Danmark i tiden framover. Når kristne kommer sammen for å be for byen eller bygda si vil ting begynne å skje på mange områder av samfunnet. Det er i bønn kampen står.

I fjor gav Gud meg en visjon for å reise bønnealtere rundt om i Norge. Konkrete steder hvor mennesker kan gå for å be for byen eller bygda de bor selv. Hvordan dette skal realiseres vet jeg ikke, men det er gjenstand for mye forbønn. Er det noe vi trenger er det et skikkelig åndelig gjennombrudd i Norge.

Økt forfølgelse av kristne i Danmark

'Flere kristne vil bli forfulgt i Danmark'.

Det hevder pressetalsmannen for Frikirkenet i et oppslag i Kristeligt Dagblad denne uken.

Årsak? Økt misjon til medføre forfølgelser.

Det er en svært interessant problemstilling Michael Bobjerg reiser. Han skriver: det at drive mission og aktivt udbrede det kristne budskab til ikke-troende i Danmark i lange perioder været ildeset. I store dele af Folkekirken har begrebet ikke eksisteret. dr'Det at drive misssion og aktivt udbrede det kristne budskap til ikke-troende i Danmark har i lange perioder vært ildeset. I store dele af Folkekirken har begrebet ikke eksistert.                                                      

Men det er tydelig at noe har skjedd i Danmark i fjor. Michael Boberg noterer følgende: 'Den kirkelige ugeavis Udfordringen noterede den 29. december sidste år at 2014 var året, hvor kristne troende for alvor begyndte at gå fra kirkene ud på gaden. Hvis trenden fortsætter, vil kirken for alvor komme på gaden i 2015.                                                                                                                          
Flere kristne i det offentlige rom vil i følge Boberg skape debatt, mobbing, sjikane og forfølgelse. Og det vil ikke bare gjelde kristne asylsøkere som kommer til Danmark, men også gjelde etniske dansker, som i likhet med sine trossøsken fra de asylsøkende landene, tar sin tro på ramme alvor og deler den med andre.

Michael Boberg gjør seg også noen interessante refleksjoner om hvor liten forståelse kristne asylsøkere får av danske myndigheter når de utsettes for forfølgelse av muslimer i Danmark.

Du kan lese artikkelen her:

http://www.kristendom.dk/kristendomsanalysen/forfulgte-kristne-er-ikke-en-truet-dyreart     

To viktige ting å markere denne 16.mai

To viktige hendelser vi bør huske denne 16.mai:

16.mai 1569 er martyrdagen for Dirk Williams. Han er en av de mest feirede martyrene i den anabaptistiske tradisjonen. Han ble født i Nederland og levde i en svært omtumlende tid i Europa.

Dirk Williams er kanskje mest kjent for at klarte å flykte fra fengslet han satt i og snudde seg for å redde en av fangevokterne som fulgte etter ham, og som var falt gjennom isen. Da ble han pågrepet, og brent levende på grunn av sin tro og sin overbevisning.

16.mai 1792: Danke myndigheter bestemmer at det er umoralsk delta i menneskehandel og blir dermed det første landet i Europa til å fordømme slavehandel.

110 år siden Watchman Nee ble født

I år er det 110 år siden Watchman Nee ble født. Ingen har betydd så mye for mitt kristenliv som denne kinesiske apostelen. Å lese hans bok: 'Det normale kristenliv' var banebrytende for meg når den kom ut på norsk første gangen i 1972, samme år som jeg ble en kristen. Boken gav meg et fundament å bygge på, som har holdt frem til i dag. 'Det normale kristenliv' er en gjennomgang av de første åtte kapitlene av Romerbrevet, og bygger på den undervisningen som Watchman Nee gav under et besøk i Danmark i 1938.

Møtet fant sted i oktober etter innbydelse fra pastor Fjord Christensen i København, på den Internasjonale Høyskole i Helsingør. Han reiste videre til Odense, hvor han holdt en bemerkelsesverdig bibeltime over nøkkelordene 'Sitte, vandre, stå' som brukes i Efeserbrevet. Etter en snartur til England, reiste han så til Norge. Jeg har ikke klart å finne ut hvilke steder han besøkte, eller hvem som var hans innbyder. Om noen av bloggens lesere vet noe om dette, ville jeg være svært takknemlig for å få vite dette!

Men det er ikke bare 'Det normale kristenliv' som har vært med på å forme mitt kristenliv. Det har også hans menighetssyn. Etter hvert som årene går, ser jeg hvor bestemmende hans undervisning om den lokale menighetens betydning, har vært for meg.

Watchman Nee døde 30.mai 1972,  etter 20 år i kinesisk fangeleir, derfor skrives disse linjene på denne dagen for å hedre hans minne. Senere kommer jeg til å publisere en serie med artikler for å belyse hans liv og hans tjeneste for Kristi kropp. Jeg tror flere av bloggens lesere vil finne dette interessant og oppbyggelig.

Henry Nga var hans borgerlige navn, da han kom til verden 4. november 1903. Kinesiske navn har stor betydning, og et menneske får eller tar et nytt navn ved hvert vendepunkt i ens liv. I begynnelsen het han - etter familiens skikk - Nga Shu-jeo på Foochow dialekten, eller Ni Shy-tsu på mandarin. Mange år senere, da han seg bevisst en helt ny livsgjerning, forsøkte han å finne seg et nytt navn, som kunne uttrykke hans pliktfølelse mot sitt folk som en Guds seer og talsmann. En tid kalte han seg Ching-fu som betyr: 'En som advarer eller påminner', men han synes det var litt hardt, og var ikke helt tilfreds med dette.

Det var hans mor som foreslo To-sheng, en gongong-lyd, som skulle minne ham på hennes løfte i våkenatten mens vekteren gikk gjennom gatene og slo med sin bambus gongong (to), som utsendte sin tone 'sheng'. Slik oppsto navnet, som på engelsk ble til Watchman Nee, eller på norsk: Vekteren Nee. Slik kjenner vi ham. Hele livet igjennom oppdro han seg selv til å bli en Samuel, årvåken mens andre sov, Guds prest og tårnvokter, som skulle advare Hans folk om truende farer eller vekke dem opp til et nytt daggry.

Han var sterkt påvirket av personer som Andrew Murray og Madame Guyon. Gjennom Watchman Nee og hans medarbeidere ble 700 forsamlinger grunnlagt i årene 1923-1949. De gikk under navnet 'Den lille flokk', og disse kom til å danne selve basisen for undergrunnskirken i Kina, som i dag teller mer enn 100 millioner mennesker.

I dag takker jeg Herren for denne rike tjenesten.

Det ble bråk når læreren talte i tunger og lot seg døpe

Jeg holder på å lese på nytt beretningen om danske Lydia Christensen, som skulle bli den første kona til den kjente bibellæreren, Derek Prince. Det er en bok jeg anbefaler på det aller varmeste.

Lydia Christensen var født i Korsør. Hun ble lærer og en dyktig sådan, verdsatt av mange. Helt til hun gikk hen og ble pinsevenn! Da begynte problemene. En tungetalende lærer skapte store overskifter i dansk presse på slutten av 1920 årene. Det ble stilt spørsmålstegn ved om en slik i det hele tatt kunne fortsette som lærer.

Når Lydia Christensen så døpte seg på bekjennelsen av sin tro på Jesus, ble det som før hadde skapt bestyrtelse, nå til en storm. Saken kom opp i Folketinget, og skapte stor debatt. Det endte med at Lydia Christensen fikk fortsette som lærer, men hun måtte høytidelig skrive under på at hun ikke skulle rokke ved barnedåpen overfor barna!  Det krevde Den danske kirke, og siden den var statens kirke, lå det makt bak kravet.

Det er trosstyrkende bok dette! Lydia Christensen opplevde Jesus så radikalt at det forvandlet henne totalt. Hun gav bort farsarven, slik at en legemisjonær for svensk pinsebevegelse, kunne bygge sykehus i Kongo, og hun dro til Israel på Herrens profetiske tiltale gjennom et syn, for å ta seg av foreldreløse barn der.

Men dette er også en bok om Guds løfter, Guds kall og Guds omsorg, både overfor Lydia, men også overfor Israels land og folk. Her er det mye å lære om Den Hellige Ånd, om betydningen av tungetalen og om Guds ledelse.

Du kan kjøpe boken her:

http://www.derekprince.no/

http://derekprince.mamutweb.com/Shop/List/B%C3%B8ker/1/1

Den koster 168 kr + porto.

Dansk prest deltok aktivt i krigshandlinger

Den danske folkekirkepresten, Victor Greve (til høyre på bildet), har vært feltprest i Afghanistan. Han innrømmer nå å ha deltatt aktivt i krigen, og har dermed brudt Geneve-konvensjonen og reglene for feltpresttjenesten.

I sine egne dagboksnedtegnelser skriver han:

'Nå står jeg her som en annen soldat, og forsvarer leiren med automatvåpen og håndgranater'. Det skriver han i sin dagbok 4.mai i fjor, ifølge den danske avisen DK. I dagboken beskriver også den danske presten et tilfelle hvor han er med i et angrep mot Taliban utenfor den danske leiren, en leir som lå i den krigsherjede Helmand-provinsen. Han beskriver i detalj flere situasjoner hvor han bruker tunge våpen.

Et av de viktige prinsippene i Geneve-konvensjonen er å skille mellom stridende og ikke stridene for å kunne beskytte de som ikke deltar i krig. Hvis man som prest har brukt våpen på den måten feltprest Greve har gjort, så strider det med denne internasjonalt anerkjente konvensjonen. Greve kan nå risikere rettssak for sine handlinger.

For meg er det ubegripelig at en prest i det hele tatt kan iføre seg våpen. Og det er ubegripelig at man kan velsigne våpen som skal drepe et annet menneske. Et menneske som kan gå evig fortapt, uten noensinne å ha hørt om Jesus.

Foto: Den danske folkekirke.

Baptister lever lenger enn andre

En ny dansk undersøkelse viser at baptister og adventister lever lenger!

Det er forskere fra Kreftens Bekæmpelse og Syddansk Universitet som står bak undersøkelsen. I kartleggingen har man sett på helbredelse og dødelighet blant de 8.000 adventistene og 4.000 baptistene i Danmark. Det er en markant mindre dødelighet blant disse enn befolkningen ellers når det gjelder kreft. Forskjellen er på hele 25 prosent, og fra forskernes side vekker disse tallene stor oppsikt. Kartleggingen viser at både baptister og adventister i høyere grad dør av aldring.

Det er fra før kjent at adventister i liten grad lider av livsstilssykdommer. Denne gruppen kommer svært godt ut når det gjelder lunge-, tarm-, lever- og blærekreft Blant annet mener man at dette skyldes deres kosthold og at de ikke drikker eller røyker.

Blant baptistene finnes det ingen slike leveregler. Likevel rammes de sjeldnere av disse kreftformene. Noe svar på dette har ikke forskerne.

Bilde: Dåp i Danmark. Kristeligt Dagblad.

Tyskland er nøkkelen til et gjennombrudd for vekkelse i Europa

Vakre Sønderborg (bildet) i Danmark, helt nede ved grensen til Tyskland, er vertsskap for en nasjonal bønnekonferanse 20.-21. november som Bedehus Danmark arrangerer.

Lederne for Bedehus Danmark har i lengre tid søkt Herren for hva det er som holder et gjennombrudd og en vekkelse tilbake i Danmark. En av de tingene de har opplevd at Herren har talt til dem om, er den manglende enheten mellom de kristne. "Vi må ære dem som gikk forut for oss, om enheten skal kunne komme," heter det i invitasjonen til konferansen, og innbyderne mener at den dom man feller over hverandre er et hinder for denne vekkelsen.

Men når de danske forbederne søkte Gud i bønn opplevde de at Gud begynte å tale til dem om danskenes forhold til tyskerne: Den holdning danskene har til tyskerne hindrer Gud i å velsigne Danmark fullt ut.

"Hvis det i en menighet er noen som har imot hverandre, så kan det hindre Guds velsignelse i den menigheten. Vi har begynt å forstå at det samme kan være tilfelle nasjoner imellom," sier innbyderne til bønnekonferansen.

Gjennom et syn som en av lederne fikk, så vedkommende Europa er låst for evangeliet fordi Tyskland er låst. Vedkommende så i synet et kart hvor Tyskland ble fremstilt som en stor port, men porten var lukket og låst med en stor hengelås. Så opplevde vedkommende at Gud talte og sa:

"Europa er låst for vekkelsen, fordi Tyskland er låst. Nøkkelen er at nasjonene rundt Tyskland setter tyskerne fri fra den fordømmelse, de har bundet dem med."

Både danske, tyske og canadiske forbedere har meldt seg på konferansen.

Baptistene i Danmark diskrimineres

Danske baptister blir diskriminert. Mens Den danske kirke, forsamlingshus og kinoer får økonomisk støtte til å tilpasse lokalene til handikapede, blir baptistene nektet.

Det var i fjor at menighetsledelsen i Baptistkirken i Vodskov (bildet), søkte om støtte for å gjøre tilgjengeligheten bedre for funksjonshemmede. Selv om 50 av Den danske kirkens lokaler, har fått slik støtte, ble baptistene nektet. Det samme gjentok seg når menigheten søkte på nytt for noen uker siden. Begrunnelsen til departementet er at "baptistene ikke har en tjeneste som retter seg mot medborgere og at de ikke er en del av den offentige forvaltning". At baptistene har flere offentlige funksjoner som vigsler og begravelser, betyr ikke noe, sier departementet.

Reaksjonene mot denne diskrimineringen uteblir ikke, og det fra litt uventet hold. Den kommer blant annet fra domprosten i København, Anders Gadegaard, som er svært kritisk til departementets behandling av saken. Protesterer gjør også Danske kirkers råd.

Så spørs det om den politiske ledelsen i Danmark vil vedstå seg at den driver diskriminering av trossamfunn, for det er jo i praksis det den gjør.

Nye opplysninger viser at dansker spilte en aktiv rolle da staten Israel ble opprettet

Den danske historikeren Arthur Arnheim avdekker hittil ukjent materiale i sin bok om Danmarks rolle i opprettelsen av staten Israel i 1948.

For eksempel at den danske statsminister Hans Hedtoft som motsatte seg den offisielle danske utenrikspolitikken og gav en hjelpende hånd til jødene når de sto i den ytterst spennende fasen om de skulle få sitt hjemland tilbake. Og Hedtoft var ikke alene om å si jødene sin støtte. Også den danske politikeren Hermod Lannung var blant disse støttespillerne. I partibladet Radikal Politik skrev han følgende:

"Jeg har altid set det som Verdens ottende Vidunder, at det jødiske Folk og den jødiske Kultur har holdt sig og ikke er gaaet til Grunde trods alle Trængsler. Naar dette Folk ønsker det, saa har det for mig et rimeligt Krav paa et Hjemsted ... ".

Lannung var i 1947 med i FN's generalforsamling og stemte for deligsplanen som førte til at staten Israel ble opprettet.

Kristeligt Dagblad har et stort oppslag om dette på sin nettutgave i dag. Dette burde være interessant lesning for alle som er interessert i Israels historie.

Du finner artikkelen i Kristeligt Dagblad her:

http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/419770:Historie--Danmark-spillede-en-rolle-i-Israels-oprettelse

Bildet viser flyktningebåten Ulua som ble stoppet i dansk farvann, men som ble hjulpet videre av kommandør P.A Mørch. (Foto fra boken)

Danske ungdommer svikter liberalteologien og søker seg tll bibeltro utdannelsesinstitusjoner

Det kommer gode nyheter fra Danmark for tiden! Antallet som søker seg til studiesteder som underviser i liberal teologi blir stadig færre, mens studiestedene som tilbyr et teologistudium bygget på bibelstroskap opplever økning i antall studenter.

Tall som Kristeligt Dagblad offentliggjør i dag viser at landets to teologiske universitetsutdannelser i København og Aarhus enten utdanner færre studenter eller står i stampe, mens de to konservative teologiske utdannelsesinstitusjonene, Menighedsfakultetet og Dansk Bibel-institutt opplever stigende tilslutning.

Aarhus Universitet utdannet i fjor 38 kandidater noe som er nesten halvparten så mange som året før. Samtidig har Menighedsfakultetet, som tilbyr fireårige bachelorutdannelser, alllerede fått så mange henvendelser at stedet til sommeren regner med å oppta opp mot 36 studenter, hvilket utgjør maksimal kapasitet.

Kristne og ikke-kristne er blitt så lik hverandre at man ikke lenger ser forskjell

Kristeligt Dagblad i Danmark offentliggjorde i går en norsk undersøkelse som viser at unge danske kristne som tilhører konservative menigheter ligner i "langt højere grad andre danske unge, end de ligner deres norske trosfæller".

Det er sosiologiprofessor Willy Pedersen som har fulgt 2600 ungdommer fra midten av 1990-tallet og frem til i dag. Sosiologiprofessoren hadde forventet å finne en langt høyere grad av sekularisering blant de unge enn det han fant. Det er her Kristeligt Dagblad kommer inn med sin vinkling av saken, hvor de skriver: "Den kunne han derimod have fundet blandt danske kristne unge fra konservative kirkeretninger, som i stigende grad påvirkes af samfundsudviklingen."

Undersøkelsen og kommentarene fra Kristeligt Dagblad er interessant i seg selv, men det er en annen side ved denne saken som burde komme på sakskartet:

Flere synes å mene at vi bør bli mest mulig lik verden for å vinne verden for Kristus.

Det er en av vår tids største misforståelser, og det strider da også ettertrykkelig imot Guds ord. Den sier faktisk det motsatte. Vi er kalt til å være salt og lys, og vi skal ikke skikke oss lik denne verden. Guds rike representerer det motsatte av denne verdens rike. Jeg tror at en av årsakene til at vi ikke vinner flere for Kristus, er at vi ikke er motkulturelle! Det er ingen forskjell på den som er en kristen, og den som ikke er det. Mye av det vi tilbyr i møtesammenheng er bare en "light-utgave" av hva som serveres på enkelte dansetilstellninger! Hvor er gudsfrykten blitt av?