Våger vi å gå Guds vei kan det komme til å koste

Når man har med Gud å gjøre, hender det at man må foreta noen valg som får konsekvenser. "Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden." (Joh.3,8) Det er hva Jesus sier om Den Hellige Ånd og livet med Ham. Skal vi være med på det Gud gjør, hender det at vi må bryte opp, være villige til å betale noen omkostninger, og det er ikke sikkert at alle liker eller setter pris på det vi gjør. Det er ikke sikkert alle forstår eller vil forstå det vi gjør. Prisen kan bli høy, men velsignelsene desto større. Det er Corrie Ten Boom som har sagt: "Når Gud kaller deg, skal du ikke snu deg for å se om noen følger etter deg."

En som var villig til å betale prisen, og som ikke ville gå glipp av det Gud holdt på med, var den danske pinsevennen Alfred Lorenzen (bildet). I går var det ganske nøyaktig 30 år siden han døde, bare 49 år gammel. Vi feiret hans gode minne i forbindelse med gudstjenesten i Kristi Himmelfartskapellet i går kveld.

På 1970-tallet var Alfred Lorenzen pastor for en pinsemenighet i København, og en av lederne i den danske pinsebevegelsen. Det var åndelig vår i lufta. Jesusvekkelsen brakte med seg begeistring og nytt liv, og en fornyelse av Åndens gaver. Merkelig nok, mens flere av de historiske kirkesamfunnene åpnet seg for dette, var det skepsis å spore blant pinsevennene. Alfred Lorenzen var forutseende nok til å forstå at dette var noe Gud sendte og derfor ville han ha det! Koste hva det ville! Motstand ble det, og det kom til et punkt hvor pinsepastoren var villig til å bryte med pinsebevegelsen, fordi han ville ha det Gud ville gi ham.

Slik ble det ikke. Alfred Lorenzen forble i pinsebevegelsen. Han påvirket, ikke bare dansk pinsebevegelse, men langt utover sine egne rekker. På 1970 og 80-tallet var han en av de mest markante og innflytelsesrike ledere innen den skandinaviske pinsebevegelsen. En etterspurt og høyt skattet forkynner. Mange satte pris på hans lavmælte og grundige bibelundervisning. Lorenzen bygget broer og arbeidet for enhet kristne imellom.

Av og til synes jeg Gud har god råd når Han henter hjem kristne i sin aller beste alder. Slik også i Alfred Lorenzen's tilfelle. I lengre tid hadde han vært plaget med hodepine, men fra han fikk vite at han hadde en svulst på hjernen til han døde, 12 april 1988, gikk det bare et døgn. Han ble begravet fra Helligåndskirken på Strøget i København. En kortesje ble ført gjennom Københavns gater som om han skulle ha vært en statsmann. Det var han da også. Alfred Lorenzen var en verdig ambassadør for Guds rike. Selv vil jeg for alltid huske hans gedigne undervisning om forbønnens tjeneste.

Foto: Ekumeniska kommuniteten.

Vil du ha med Den Hellige Ånd å gjøre må du slippe taket

De fleste liker å ha kontroll. Noen sågar stålkontroll. Men skal vi ha med Den Hellige Ånd å gjøre må vi våge å slippe taket, og la Han få ha kontrollen.

Det er en øvelse. Ofte i tålmodighet.

Hvor ofte forsøker vi vel ikke å få til resultater selv. Vi vil så gjerne se bønnesvaret, se endringene - raskt. Og så hjelper vi til.

Men skal vi oppnå de evige resultatene, må vi slippe Den Hellige Ånd til, og det innebærer ofte at vi mister kontrollen.

Skal vi ha med Den Hellige Ånd å gjøre må vi være forberedt på det uventede!

Jeg elsker måten Lukas formulerer seg på når han skal beskrive hvordan Den Hellige Ånd faller på pinsefestens dag:

"Og plutselig kom det ..." (Apg 2,2)

Å ha samfunn med Den Hellige Ånd innebærer å leve slik at planene våre kan ryke, vi må være villige til å snu opp ned på ting der og da. Og slippe taket i vår kontroll med tingene. Det er ikke lett, men når du lærer Den Hellige Ånd å kjenne, lærer du også at det er Han som kan disse tingene, og ikke du.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å overtale mennesker om å bli frelst. Det har jeg sluttet med. Jeg har lært meg noe om de ulike prosesser menneskene er i og at Det er Ånden som overbeviser - ikke jeg. Når mennesker så er modne kan man gjerne ydmykt hjelpe dem videre på veien.