Våger vi å gå Guds vei kan det komme til å koste

Når man har med Gud å gjøre, hender det at man må foreta noen valg som får konsekvenser. "Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden." (Joh.3,8) Det er hva Jesus sier om Den Hellige Ånd og livet med Ham. Skal vi være med på det Gud gjør, hender det at vi må bryte opp, være villige til å betale noen omkostninger, og det er ikke sikkert at alle liker eller setter pris på det vi gjør. Det er ikke sikkert alle forstår eller vil forstå det vi gjør. Prisen kan bli høy, men velsignelsene desto større. Det er Corrie Ten Boom som har sagt: "Når Gud kaller deg, skal du ikke snu deg for å se om noen følger etter deg."

En som var villig til å betale prisen, og som ikke ville gå glipp av det Gud holdt på med, var den danske pinsevennen Alfred Lorenzen (bildet). I går var det ganske nøyaktig 30 år siden han døde, bare 49 år gammel. Vi feiret hans gode minne i forbindelse med gudstjenesten i Kristi Himmelfartskapellet i går kveld.

På 1970-tallet var Alfred Lorenzen pastor for en pinsemenighet i København, og en av lederne i den danske pinsebevegelsen. Det var åndelig vår i lufta. Jesusvekkelsen brakte med seg begeistring og nytt liv, og en fornyelse av Åndens gaver. Merkelig nok, mens flere av de historiske kirkesamfunnene åpnet seg for dette, var det skepsis å spore blant pinsevennene. Alfred Lorenzen var forutseende nok til å forstå at dette var noe Gud sendte og derfor ville han ha det! Koste hva det ville! Motstand ble det, og det kom til et punkt hvor pinsepastoren var villig til å bryte med pinsebevegelsen, fordi han ville ha det Gud ville gi ham.

Slik ble det ikke. Alfred Lorenzen forble i pinsebevegelsen. Han påvirket, ikke bare dansk pinsebevegelse, men langt utover sine egne rekker. På 1970 og 80-tallet var han en av de mest markante og innflytelsesrike ledere innen den skandinaviske pinsebevegelsen. En etterspurt og høyt skattet forkynner. Mange satte pris på hans lavmælte og grundige bibelundervisning. Lorenzen bygget broer og arbeidet for enhet kristne imellom.

Av og til synes jeg Gud har god råd når Han henter hjem kristne i sin aller beste alder. Slik også i Alfred Lorenzen's tilfelle. I lengre tid hadde han vært plaget med hodepine, men fra han fikk vite at han hadde en svulst på hjernen til han døde, 12 april 1988, gikk det bare et døgn. Han ble begravet fra Helligåndskirken på Strøget i København. En kortesje ble ført gjennom Københavns gater som om han skulle ha vært en statsmann. Det var han da også. Alfred Lorenzen var en verdig ambassadør for Guds rike. Selv vil jeg for alltid huske hans gedigne undervisning om forbønnens tjeneste.

Foto: Ekumeniska kommuniteten.

En forbeders hemmelighet

Alfred Lorentzen (bildet), var en av de mest innflytelsesrike pinselederne i Skandinavia på 70-80-tallet. 49 år gammel gikk han hjem til Herren. Han døde av en hjernesvulst. Ved siden av å være en fremragende bibellærer, var han også en beder. I ordets sanne betydning.

I 1981 utga han boken 'Forbønnens makt', kanskje en av de beste bøkene skrevet om dette emnet i moderne tid.

I denne boken forteller han hvordan Den Hellige Ånd endret måten bønnemøtene ble holdt på i hans forsamling. Han skriver:

'Herren lærte oss for eksempel at vi ikke skulle begynne med å samles omkring bønneemnene, ettersom det ga hele møtet en negativ start. Vi skulle samles omkring Herren selv og derigjennom føres inn i bønnens og troens ånd. Da hendte det at Ånden ledet oss fram til det vi skulle be om. Det kunne være spesielle saker i forsamlingen eller i landet. Når bønnens ånd var over oss og ledet oss inn i bønn for en spesiell sak, kunne det hende at noen begynte å be om noe helt annet. Med det samme merket vi da at Ånden ikke var med i den bønnen'.

Alfred Lorentzen forteller at han av og til avbrøt slike bønner, og begynte å undervise om hva det er å lytte til hva Ånden vil når vi ber. Han setter opp tre viktige punkter, som vi kan ta med oss for å lære mer om dette å be i samstemthet med Guds vilje. Med utgangspunkt i Abrahams liv mener Alfred Lorentzen at det er tre ting som alltid må finnes i en forbeders liv:

1) Et liv i Guds nærhet. En stadig omgang med Gud.

2) En åpenbaring fra Gud om hva Han vil at vi skal gjøre. Denne åpenbaringen kommer gjennom samfunnet med Gud.

3) Forbønn som har sitt utgangspunkt i samfunnet med Gud.

La oss dvele litt ved disse tre punktene i dag. Kanskje bønnelivet ditt ser annerledes ut etterpå?

(Foto: Kommuniteten Bjärka Säby)