Djup takknemlighet

De siste ti årene har jeg ved ulike anledninger møtt mennesker fra utlandet som har et spesielt kall til å be for Norge. Nylig hørte jeg om et nederlandsk ektepar som har satt av 90 dager, for å be strategisk og målrettet for fedrelandet vårt. Tidvis med faste. Disse forbederne er en gave - gitt av Gud - til oss.

Jeg kjenner bare på en uendelig takknemlighet for at noen, helt uten røtter til landet vårt, får ett slikt kall. og avsetter av sin dyrebare tid til å løfte hellige hender til Gud og kjempe og stride for vårt kjære fedreland. Og samtidig forundrer det meg over at lille Norge blir gjenstand for slik forbønn. Gud må ha store planer for Norge og elske oss høyt.

La oss takke Herren vår Gud for alle de forbederne Han reiser opp og å be for Norge.

Hundrevis av koreanske forbedere kommer for å be for Amerika på årsdagen for historisk Billy Graham Crusade

Fra 1. til 5. juni vil hundrevis av forbedere fra Sør-Korea være i 20 byer over hele Amerika for å be om vekkelse, og lederen for en nasjonal bønnebevegelse oppfordrer kirker over hele landet til å holde sine egne bønnemøter samtidig.

"De vil komme til byer fra kyst til kyst og grense til grense for å be morgen middag og natt," sa P. Douglas Small, president for Project Pray, som er vertskap for "America's Prayer Meeting."

Small oppfordrer kirker over hele landet til å åpne dørene for bønn i løpet av den tiden, som kulminerer 1.pinsedag, 5. juni.

"Vi ber kirker om å åpne dørene sine og kalle til bønn. Å være vertskap for bønnemøter, ikke forkynnelsesmøter, bønnemøter for å be for denne nasjonen, for vekkelse og åndelig oppvåkning," sa han.

De 20 teamene med forbedere er tilknyttet World School of Prayer i Seoul, Sør-Korea.

Forbederne er på besøk på 49-årsdagen for Billy Grahams korstog i Seoul i 1973. Den historiske begivenheten gikk fra 30. mai til 3. juni og trakk mer enn 3 millioner mennesker, med omtrent 75 000 av dem som forpliktet livet til Kristus.

Koreanske kristne sier at det endret retningen til nasjonen.

«Etter korstoget brøt bønnevekkelsen ut i mange forskjellige kirker i Sør-Korea. Til og med vekkelse brøt ut … og kirker begynte å vokse,” sa Aaron Park, administrerende direktør for World School of Prayer. "Gjennom bønnevekkelsen og kirkeveksten ga Gud oss velsignelsen, økonomisk og åndelig."

Nå vender barnebarna til denne vekkelsen tilbake for å gi Amerika et åndelig løft.

"Vi innser at det er på tide for oss å gå og betale tilbake vår åndelige gjeld til Amerika med bønn, så la oss gå og ydmykt tjene den amerikanske kirken med bønn," sa Park.

 Søndag 29. mai holdt Project Pray en spesiell sending kalt "America's Prayer Meeting" fra Billy Graham Archive and Research Center på campus til Billy Graham Evangelistic Association i Charlotte, North Carolina. Senteret vil være et sted hvor mennesker fra hele verden kan komme og studere nedtegnelsene og historiske dataene om hvordan Gud brukte Billy Graham og hans organisasjon for å bringe vekkelse.

Dr. David Bruce, Executive Vice President for Billy Graham Evangelistic Association og tidligere personlig assistent for Billy Graham, sa at det er passende at det splitter nye senteret vil bli introdusert for verden ved å snakke om bønn.

"MR. Graham ville vært så fornøyd at den aller første begivenheten, de første øyeblikkene av denne bygningen, har å gjøre med bønn, sa Bruce. "En av tingene som preget Mr. Grahams liv, så lenge jeg kjente ham... han var en bønnens mann selv, ville at alt skulle begynne og ende i bønn."

Dr. Tom Phillips, seniorrådgiver for Billy Graham Evangelistic Association, og tidligere korstogsdirektør, sa at Billy Graham inderlig søkte Gud for vekkelse i Amerika.

"MR. Graham, fra 1949 … hele veien ‘til nesten hans død, fortsatte å si det samme: ‘Jeg ber om en gammeldags, hellig ånd, himmelsendt vekkelse som ville feie Amerika fra kyst til kyst.’»

«Hvordan vi trenger det nå, og å ha våre koreanske brødre og søstre sammen med våre amerikanske brødre og søstre for å be sammen fordi jobben vår er å gå ut i hele verden og forkynne evangeliet som var Billy Grahams kall, det er vårt kall i dag, men det begynner i bønn," sa Phillips.

Small sa at det ikke er tilfeldig at de koreanske forbederne kommer på årsdagen for Seoul-korstoget. "Vi tror at dette kan være et vannskille for Amerika, som ikke bare beriker oss, men forandrer nasjonen," sa han.

- CBN News/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

På nasjonaldagen hedrer vi våre forbedere

Her vi bor kunne ikke rammen rundt nasjonaldagen vært vakrere. Skyfri himmel, strålende sol, hvitveisbelter, lauv på ranke bjørker - det korsmerkede flagget som vaier i maivinden. Det er festpyntede, glade barn og voksne.  Vi skriver det Herrens år 2022. Vi er en fri demokratisk nasjon. Det er ingen selvfølgelighet. Vi må ikke ta denne friheten for gitt. For bakteppet er mørkt, med Russlands blodige angrep på Ukraina og med alle redsler en krig fører med seg. 

"Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg," heter det i det femte budet. Vi tenker vel da naturlig nok på vår far og mor, våre besteforeldre, men vi har også åndelige foreldre. Denne 17.mai vil jeg derfor hedre alle forbedere - både de som lever nå, og alle de som har gått foran oss. De som har foldet hendene sine, alle som har bøyd sine knær, alle som har løftet hellige hender og som har fastet og bedt for Norge. Som har bedt og som ber i hytter og slott, i klostre, bønnekoier, bønnehus og som sørger for at velsignelsen fremdeles hviler over Norge. Forbederne er Norges virkelige rikdom, ikke oljen! Disse forbederne - kvinner, menn og barn, bærer Norge og Norges fremtid. La oss takke Gud for dem i dag. 

Sverige bruker sin nasjonaldag som en nasjonal bønnedag. Oppslutningen om den nasjonale bønnedagen har økt for hvert år siden starten. Nå samles tusenvis svensker for å be for Sverige. Vi har ikke noe tilsvarende i Norge. I flere år har jeg forsøkt å gjenreise Bots- og bededagen som Norges nasjonale bønnedag. I fjor fikk vi endelig gjennomslag - i Trondheim. Nasjonalt bønneråd, som jeg tok initiativ til sammen med Alv Johan Magnus, gikk sammen med Misjonskirken i Trondheim inn for å arrangere nettopp det - en nasjonal bønnedag denne dagen. Nå håper vi å gjenta det i 2022, i Trondheim, som er nasjonens bønnealter! Så er det min bønn og mitt håp at menigheter og bønnegrupper og bønnehus over hele dagen gjenreiser Bots-og bededagen som Norges nasjonale bønnedag. Norge trenger det, om vi fortsatt skal kunne beholde Norge som en fri og demokratisk nasjon. Da er vi i behov av Guds nåde, Hans velsignelse.

Gud forbereder en gruppe forbedere som er satt i brann

I  dag forbereder Herren en gruppe med forløpere som vet hvordan de skal be og stride i bønn. De skaker  himmel og jord med kontinuerlig djup forbønn. Du vil finne dem liggende på gulvet i djupe stønn i mange timer, gråte for de fortapte. Du vil finne dem i fødelsveer for neste store oppvåkning.

For slik som Herren brukte Jonathan Edwards i 'den første store oppvåkningen' og Charles Finney i den andre, vil det komme en tredje oppvåkning som ikke bare vil ramme Amerika, men Canada og kontinenter over hele verden. Guds Ånd vil igjen sveve over vannene. Herren beveger seg over vannet og forbereder en gruppe av forbønnere som vil be dette inn - ikke bare en mann, men en hær av inderlige troende.

Herre, gi ditt folk lyst og utholdenhet til å tre inn som forbedere igjen for å føde frem en ny stor oppvåkning og en bolig hvor enn vi er!

- Steve Porter
Norsk oversettelse; Bjørn Olav Hansen (c)

De ukjente forbederne og vekterne på muren

Han er en 'vekter på muren'. For oss nordmenn helt ukjent. Men kjent og elsket av Gud. Kjent som munken Josef, som lever sitt liv på øya Athos, i cellen til den hellige Mina, som er knyttet til klosteret Store Lavra.

Greske skipsførere kjenner godt til munken Josef. Han står ofte oppe på en mur med det greske flagget, for å hilse skipene som seilte fordi.

Som munk er hans kall å be og tilbe. Alene, under gudstjenesten, under tidebønnenes gode rytme, i liturgien.

Så godt at det finnes slike: de ukjente forbederne. En dag vil himmelen åpenbare hvilken innflytelse og påvirkning disse stillferdige menneskene hadde i sin levetid. Jeg er så glad for at jeg kjente og kjenner noen av dem, selv om munken Josef ikke var blant dem.

Vi må aldri forakte de 'stillferdige' i landet! De som ikke sier så mye, som ikke gjør så mye ut av seg, som ikke tar så stor plass. De er kjent i himmelen, de stormer himmelen, og river himmelriket til seg. De har makt med Gud, selv om de ikke forteller deg eller andre, om hvilke bønnesvar de har sett eller hva de har opplevd med Gud.

Men en dag vil vi høre deres historier. Evigheten kommer til å fylles med dem.

Behovet for forbedere i en tid som denne

"Når Gud beveger seg i dag for å forberede Bruden kaller det oss til kraftig utholdende bønn. Det finnes de som er betrodd mye som er kalt spesielt til forbønn. Disse blir nå tatt hånd om slik at de be inn i det Gud gjør, i denne nåværende tid, idet de forstår at dette kallet til forbønn er av den største betydning."

- Seeley D. Kinne, 1858-1950
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

'Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje.' Kol 4,12

La oss takke Gud for internasjonale forbedere som ber for Norge

I dag har jeg kjent på en slik takknemlighet for mennesker i ulike land som ber for Norge. Noen har ta tatt den lange veien fra sitt hjemland, enten det er fra Afrika, Asia, USA eller Europa for å komme til Norge for å be eller overbringe en profetisk hilsen, for egen regning. Jeg har møtt flere av dem gjennom årenes løp.

Flere av dem forteller om forunderlige opplevelser med Gud, hvor Gud har minnet dem på å be for Norge. Noen av dem har ikke visst noe om landet vårt, knaåt nok hørt om Norge. De har betalt dyre flybilletter og overnatting. De har kommet i lydighert mot en profetisk tiltale. Tenk så fantastisk! Tenk at noen er villig til å følge et slikt kall.

Så har vi andre som ikke legger ut på den lange reisen, fordi de ikke kan, av ulike årsaker, men som har fått Norge lagt på deres hjerter. Og som ber og faster.

Selv har en en peresonlig forbeder i Kongo, ja, det er mange av dem i ulike land.

Jeg ber inderlig til Gud om at Han skal velsigne alle disse kvinner og menn - og barn - som ber for Noroge. Måtte Han svare på deres bønner og måtte de profetiske ord de har kommet med, gå i oppfyllelse. Måtte Han lønne dem rikelig tilbake.

Blir du med på å takke Gud for disse trofaste bederne?

Bli den mannen!

"Noen klager: 'Hvor er lederne som søker Gud?'  Deres klage minner meg om en tid på 1980-tallet hvor ingen av byens pastorer deltok på våre felles bønnemøter. Alene i kulda, i mørket, i en kirke jeg ikke kjente, klaget jeg også - i en times tid. 

Plutselig endret atmosfæren seg. Alt - duringen i ovnen, skravlingen ved døra, selv tankene mine - alt ble dempet på grunn av Herrens nærvær som kom inn i bønnerommet.

Så talte Herren direkte til hjertet mitt. Han sa: 'Vær du den mannen andre ønsket at de skulle være!'

I det øyeblikket sluttet jeg med å kritisere menighetsledere og begynte å bli en slik mann."

- Francis Frangipane. Oversatt fra: In Christ's Image.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Et liv som forbeder

Er du en forbeder, så kan du bli misforstått eller føle deg misforstått. En byrde og en følelse av depresjon (byrdebæring) kan komme over deg helt ute av det blå. Alt står bra til med livet ditt, likevel, uten noen som helst forklaring føler du deg urolig. Det kan være du kjenner på en sorg, eller bli nedstemt, du kan gråte og kjenne på at noe er galt. Du kan til og med kjenne behov for en sjelesorgsamtale, eller føle behov for medisinsk hjelp, fordi du tror det er noe fysisk galt med deg.

Du kan tro at du trenger å omvende deg, selv om Herren ikke peker på noe når du ber Ham om det. Du kan kjenne et lite svakt stikk i hjertet, som et fysisk tegn fra Herren for noen som er i nød.

Forbedere føler smerten for den de ber for. De føler depresjonen. De føler avvisningen, de føler det alt sammen.

Det er ikke alltid du skjønner det, kanskje, men denne djupe følelsen av uro kan faktisk komme fra Herren! Forbedere! - den tyngden dere kjenner har ingenting med dere å gjøre. Det kan være at Gud ikke har åpenbart det enda, men Han har et større bønneopdrag Han vil betro deg. Men Han er i ferd med det.

Det kan være Han kaller deg til ditt lønnkammer, uten å fortelle deg hvorfor. Det er tider, da Gud vil be deg om å bære en bønnebyrde, og hvor Han ber deg om å overlate detaljene til Ham. Og noen ganger vil Gud gi deg åpenbaring mens du ber.

Noen ganger, vil Herren bryte igjennom den åndelige sfæren, og trigge deg til å be.

Velkommen til et liv som forbeder.

- Alice Smith.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Nå må Norges bedere be!

Noe skremmende er i ferd med å skje i Norge. I kjølvannet av forslaget om å forby 'konverteringsterapi' foregår det også 'en stille revolusjon', som endre forståelsen av familien, kjønn og barn i uoverskuelig fremtid. Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet de grønne arbeider nå målbevisst for å gjøre disse endringene.

Nå er tiden inne for å våkne opp og be for landet vårt.

En som har forstått konsekvensene av det Anette Trettebergstuen (bildet) og andre arbeider med, er Tonje Gjevjon, som selv er lesbisk. Les denne velskrevne artikkelen som er publisert i Dagbladet. Den avdekker det som nå er i ferd med å skje

https://www.dagbladet.no/kultur/en-stille-revolusjon/71809002

Foto: Wikipedia

Bederen Edbert

Det ble en svært krevende reise til Oslo i går. I et forrykende snøvær ble vi stående bom fast i en bilkø på vei opp Lynga-bakkene. En tur som vanligvis tar en og halv time, tok fire timer. Det ene vogntoget etter det andre måtte gi opp, mens det lå strødd personbiler i grøftene. Sommerdekk var definitivt ikke det beste i går. Heldigvis hadde ikke vi byttet om fra vinterdekk til sommerdekk.

Fire timer i bil gir rik anledning til å tenke.

Og går forflyttet jeg meg i tankene til 'Den hellige øya' - Lindisfarne (bildet).

Til Edbert av Lindisfarne, død 698.

På øya Lindisfarne som ligger utenfor det engelske fastlandet i nordøst ble det i år 695 grunnlagt et kloster som skulle bli kristendommens viktigste utpost i Nord-Europa.

Edbert er en av de mange bederne vi kan takke Gud for! Klosteret på Lindisfarne ble nemlig et misjonssenter, hvor munker ble sendt ut til forskjellige deler av England og Europa med evangeliet. Da hellige Cuthbert, som var abbed for klosteret på Lindisfarne, døde i 687, ble han etterfulgt av bederen Edbert. En munk som var kjent for to ting: Hans store kjærlighet til Bibelen og for sin store sjenerøsitet. Hvert år ga Edbert tiende av hele buskapen og avlingene på Lindisfarne til de fattige.

Edbert var også en svært gudfryktig mann. To ganger i året, under fasten før jul og påske, tilbrakte han 40 dager i bønn og ensomhet på en liten øy. Han elsket gudstjenestelivet og bygget både nye kirker og sørget for å restaurere de gamle.

Edbert sovnet inn i Herren 6.mai 698.

En forbeder har gått hjem til Gud

Dette er en vemodets dag for May Sissel og meg. En av våre mest trofaste forbedere er død. Men vi gleder oss med himmelen. Vi er blitt fattigere, himmelen  er blitt rikere. Nå er Liv hjemme hos den Herre hun elsket. Løpet er fullført.

Alltid blid. Stillferdig. Trofast. Mot mennesker og mor menigheten som var hennes hjem. Sist jeg preket der, tidlig i høst, snakket vi sammen. Hun fortalte at hun ba for meg og min familie hver dag, og hadde gjort det i mange år. Det grep meg sterkt. Hun spurte alltid etter hvordan det sto til med våre barn. Viste en levende interesse for dem.

Det var ingen store ord. Ingen fremheving av seg selv. Liv var blanr de stille i landet. For meg er det en hederstittel. Hun var blanr dem som bærer hele denne nasjonen gjennom sine foldede hender.

Hun kommer til å bli savnet. I familien. Blanr venner. I menigheten. Av May Sissel og meg. Hun var elsket mens hun levde, og mest av alt, elsket av Jesus.

May Sissel og jeg tenker på alle forbederne våre. Så priviligerte vi er. Dere er de som holder oss oppe og gående. Vi ville ikke ha kunnet stå i denne tjenesten hadde det ikke vært for dere. Stor takk til alle som løfter oss opp til Herren i bønn. Må Herren rikelig lønne dere og velsigne dere.

Et privilegium

"Ved å glede seg i Herren, vil vi komme i en slik harmoni med hans hjerte og vilje, at det til slutt ender opp med å be om er nettopp det han ønsker for oss. Intet mer, intet mindre...

Husk på dette når du tenker på bønn: Gud gir villig. Han bebreider ikke. Når vi får dette bildet av Gud inn i våre tanker, vil det fullstendig forandre måten vi ber på...

Å vite at den allmektige Gud, skaperen av himmel og jord, herskeren over hele universet, har sitt øre åpent til våre personlige, individuelle bønner og at han vil gjøre det vi ber ham om for hver og en av oss, er en av de mest spennende erfaringer et menneske kan gjøre."

- Derek Prince (bildet) i boken: En bønnekrigers hemmeligheter. Derek Prince Ministries Norge 2011.

Ukrainsk bønnekjempe døde på sin post

Fredag denne uken ble en bønnens mann begravet i Ukraina. Alexander Kromchenko (bildet) var pastor for Forklarelseskirken i den ukrainske byen Maryinka og ble bare 59 år gammel. Han døde onsdag.

Alexander Kromchenko var blant menighetslederne som organiserte daglige bønnemøter i et bønnetelt i sentrum av Donetsk i 2014 når krigen brøt ut i det østlige Ukraina. Han risikerte sitt eget liv da han var med på å evakuere funksjonshemmede og små barn fra selge krigssonen.

Kromchenko var også blant de menighetslederne som ble tatt til fange av separatistene, og som ble mishandlet og tortuert ene og alene på grunn av sitt engasjement med bønneteltene.

Nylig fikk han nyresvikt og det er mye som tyder på at dette kom som et resultat av torturen han måtte utstå i hendene på brutale gjerningsmenn.

De siste fire årene har Alexander Kromchenko levd under et kolossalt press. Trofast har han stått med i inderlig bønn og uselvisk har han lagt ned sitt liv for forkomne og lidende menneskeri hjembyen. Kromchenko bar med seg et sterkt vitnesbyrd om Jesus, i eget levd liv.

La oss huske hans kone, deres tre voksne barn og barnebarn, og for menigheten han så trofast ledet de siste årene.

Billedtekst: Alexander Kromchenko og Jesu kors hører sammen. Foto: Mission Eurasia.

Forbedere etterlyses snarest!

Jeg etterlyser forbedere! Om Gud kaller deg, ta kontakt med meg snarest via min epostadresse.

Dette handler om et svært viktig forbønnsoppdrag, og vi trenger noen menn eller kvinner, som kan bruke av sin tid noen dager fremover og stå sammen med oss i bønn.

Vi står midt oppe i en virkelig åndelig strid. Hva det dreier seg om kan jeg på nåværende tidspunkt ikke dele, annet enn med de som melder seg til å stå sammen med oss.

Det haster.

Skriv til meg: bjornolav58@gmail.com

Syv ting du kan be om for ditt barn

Her får du syv skriftsteder som kan hjelpe deg til å be konkret og målrettet for ditt barn.

1. Be om at Jesus kaller dem og at ingen vil hindre dem fra å komme til Ham:

"Så de bar de små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene truet dem. Da sa Jesus: La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til. Og han la sine hender på dem, og dro så bort derfra." (Matt 19,13-15)

2. At de vil respondere i tro på Jesu trofaste, vedvarende kall

"Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." (2.Pet 3,9)

3. At de vil oppleve helliggjørelse gjennom Den Hellige Ånds forvandlende kraft og at de i økende grad vil oppfylle Herrens befalinger.

"Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv." (Matt 22,37-39)

4. At de ikke knytter seg til intime forbindelser utenom ekteskapet.

"Dra i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med lovløshet? Eller hva samfunn har lys med mørke?" (2.Kor 6,14)

5. At deres tanker må være rene

"For øvrig brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det." (Fil 4,8)

6. At deres hjerter vil berøres så de gir sjenerøst til Herrens arbeid

"Hver mann og kvinne av Israels barn som kjente at deres hjerte drev dem til å gi noe til det store verket som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre, kom med det som en frivillig gave til Herren." (2.Mos 35,29)

7. At når tiden er inne, så vil de GÅ.

"Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, døp dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matt 28,18-20)

Etter en ide av Jon Bloom/Desiring God

Pastor Bob Birch - forbederen som grunnla Watchmen for the Nations

I år er det 110 år siden forbederen Bob Birch (bildet), grunnleggeren av Watchmen for the Nations, ble født og det er 10 år siden han døde.

Blant venner: pastor Bob, var en sentral skikkelse blant menighetene i Vancouver i Canada. Mens han var pastor for St.Margaret's kirke, en reformert episkopal kirke i den østlige delen av Vancouver, på 1960-1970, opplevde han begynnelsen på den såkalte Jesusvekkelsen, og den skulle fullstendig endre hans liv. Han la fra seg prestekjolen, bønneboka, fjernet talerstolen og oppløste menighetskoret, for å åpne kirken opp for de mange hippiene som kom.

I utgangspunktet var han en sky og reservert mann, men møtet med Jesusvekkelsen førte til at han ble en åndelig far og mentor, til utallige unge mennesker. Pastor Bob trente dem til å bli disipler av Jesus. Fremdeles snakker mange om denne spesielle tiden med stor hengivenhet.

I 1977 ble Bob Birch pastor for Burnaby Christian Fellowship, en annen innflytelsesrik vekkelsesmenighet på 1980-1990-tallet.

Men ved siden av å være menighetsleder var Bob Birch kjent som en brennende bønnens mann og forbeder.

I 1991, da han var 82 år gammel, satte han sammen et team av ungdommer, som inngikk en pakt om å gi seg selv til konstant bønn. Utgangspunktet for dem var ordene fra Jesaja 62,6-7:

"På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro. Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden."

Dette ordet, ved siden av Jesu bønn om enhet i Joh 17, var særdeles viktige ord for oppbyggingen av denne etterhvert verdensvide bønne-organisasjonen.

Ofte gjentok han disse ordene: "Den som har ører, la ham høre hva Ånden sier til menighetene."

Gruppen med unge menn skulle bli Watchmen for the Nations, og en av disse unge mennene som pastor Bob trenet, var en ung koptisk lege, David Demian, som Gud kalte til å leve som forbeder 24/4, overtok ansvaret etter pastor Bob. Demian er en av talerne på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud, 24.-26.februar. David Demian var nylig i Kina, og der profeterte noen over ham at han skulle reise til Norge. Det var ganske spesielt, fordi vi har lenge ønsket ham som taler på den nasjonale bønnekonferansen vår.

Pastor Bob var kjent for sine bønnevandringer. Noen mener at det var en av årsakene til at han ble så gammel! En canadisk pastor, Dr. Ed Hird, forteller at han har et svært levende minne av pastor Bob. Da er han 85 år gammel og var ute på en bønnevandring i Lonsdale. Han bar et stort kors over skulderen. Spesielt elsket han å bønnevandre de vakre North Shore Mountains. Når han gikk av med pensjon fikk han et par solide fjellstøvler!

Pastor Bob var også kjent for sin store omsorg. Han var virkelig en åndelig far i British Columbia og for hele Canada og har etterlatt seg mange åndelige sønner og døtre,

En av de som påvirket ham var den episkopale presten Dennis Bennett, som skulle få så stor betydning i den karismatiske vekkelsen. I 1966 dro han til Seattle, Washington, for å høre Bennett tale. Selv ble pastor Bob djupt berørt av den karismatiske vekkelsen, og fortalte at tungetalen ble et viktig bønnespråk for ham. Han omtalte tungetalen som "denne veldig hellige gaven".

I dag har jeg fulgt en av mine forbedere til hennes siste hvilested

I dag har jeg tatt farvel med en av mine forbedere. I mange år, hver gang vi møttes, kom hun med sine oppmuntringer: "Jeg husker på deg" og "jeg ber for deg". Hun har bedt for meg siden begynnelsen av 1990-tallet. Jeg vil tro hver dag. Det er blitt mange timer for Guds ansikt. Hvilken gave! Hvilken nåde.

Men jeg var ikke alene om å være så heldig at jeg stod på hennes bønneliste. Der var det mange navn. Og fordi hun hadde fått prøvd mye i livet, visste hun hvordan folk hadde det.

Nå er det slutt. Ragnhild er hjemme hos Herren. I dag fulgte vi henne til hennes siste hvilested. Vi var mange som kom med djup takknemlighet i våre hjerter.

Den som har noen som ber for seg har fått en stor gave. Den kan egentlig ikke verdsettes høyt nok. Jeg tenker på de mange anonyme forbederne. De som ikke gjør noe nummer ut av seg. Jeg tror det venter dem en stor belønning i himmelen! Dette er mennesker som har vært på spesialoppdrag, selv om de ikke ser det slik selv. De snakker ikke så mye om seg selv.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet til Gud for alle som ber for meg, May Sissel og vår familie. Takk at dere bærer oss fram for Nådens trone. Jeg er sikker på at jeg ikke kunne ha fortsatt i tjenesten med forkynnelsen, seminarene og skribentvirksomheten hadde det ikke vært for dere. Takk for alle timene og dagen dere tilbringer i bønn for oss. Mange av dere kjenner jeg ikke og har aldri møtt. Det hender jeg møter noen av dere på et møte. Det er alltid like hyggelig.

Men om vi aldri skulle møtes noen gang - la meg si det nå: takk, tusen takk, fra djupet av mitt hjerte for at du ber for meg, for oss. Det utgjør hele forskjellen.

I dag, som mange ganger før, har jeg takket Herren for Ragnhilds utrettelige forbønnstjeneste. Jeg fryder meg over at troens løp er ferdig løpt, og hun er hjemme hos Ham som elsket henne så høyt alle hennes livs dager, og som vil elske henne og ta vare på henne gjennom hele evigheten.

Et alvorlig kall til norske forbedere

Dette er et kall til norske forbedere. Regjeringen er i ferd med å frata Norge sin suverenitet og frihet med hensyn til et så viktig felt som finanssektoren. Like før Stortinget tar sommerferie, har den blå-blå regjeringen sendt et lovforslag til Stortinget om å overføre myndighet over norsk finanssektor til EU. Allerede om tre uker skal stortingsrepresentantene stemme over forslaget.

Forslaget innebærer at norske myndigheter og finansinstitusjoner underlegges finanstilsyn i EU for henholdsvis bank, forsikring, pensjon, verdipapirer og systemrisiko og vil i praksis si at Norge gir fra seg sin suverenitet og vi underlegges enda sterkere EUs makt og myndighet.

Finansminister Siv Jensen har lenge bedyret at norsk selvråderett over finanstilsynet er selvklart. Det er det ikke lenger. Nå har Jensen etter årelange forhandlinger med EU gitt etter. Regjeringen foreslår nemlig for Stortinget at den øverste myndigheten over norsk finanssektor underlegges EFTA's overvåkningsorgan ESA i Brussel, og i ytterste konsekvens EFTA domstolen i Luxemburg.

Dette er ingen liten sak, men den får liten oppmerksomhet i media. Avgivelsen av norsk suverenitet er så omfattende, at Stortinget for første gang skal behandle saken etter Grunnlovens paragraf 115. Den krever tre fjerdedels flertall med minst to tredjedeler av stortingsrepresentantene til stede.

Det er nå de som ber for Norge må være våkne! Dette handler om Norges frihet og suverenitet. Dette handler om de grensene Gud har satt for vårt land og som vi er kalt til å be for. Vi har nettopp feiret vår nasjonaldag og takket Gud for det vakre korsmerkede flagget vårt. Vi kan ikke gi fra oss den frihet vi har vunnet og som har kostet oss så mye, og underlegge oss et politisk system som kan bli en plattform for et kommende antikristelig system.

Ber om at Gud vil reise opp en hær av forbedere i Danmark

Det skjer noe gledelig i Danmark, noe som virkelig er et stort takkeemne! Den danske ukeavisen Udfordringen forteller om en ny bønneoffensiv hvor danske forbedere har kjent et kall til å reise opp en hær av forbedere i hver by og bygd i Danmark.

Udfordringen gjengir en liste over de kommunene i Danmark hvor det jevnlig blir bedt for alle innbyggerne.

Danskene har også sørget for å oversette boken til den finske forbønnslederen, Päivi Heikkilä, en bok som også ganske nylig ble oversatt til norsk: 'Herren vil gi deg byen'. Her i Norge er boken utgitt av Prokla-Media. Jeg kommer tilbake med en anmeldelse av den her på bloggen. I boken skriver Päivi Heikkilä om hvordan man kan be sammen, om hvordan man kan lede en by gjennom en bønneprosess, om åndelig kartlegging og åndelig krigføring.

Det skal bli veldig spennende å følge med på hva som skjer i Danmark i tiden framover. Når kristne kommer sammen for å be for byen eller bygda si vil ting begynne å skje på mange områder av samfunnet. Det er i bønn kampen står.

I fjor gav Gud meg en visjon for å reise bønnealtere rundt om i Norge. Konkrete steder hvor mennesker kan gå for å be for byen eller bygda de bor selv. Hvordan dette skal realiseres vet jeg ikke, men det er gjenstand for mye forbønn. Er det noe vi trenger er det et skikkelig åndelig gjennombrudd i Norge.