Bederen Edbert

Det ble en svært krevende reise til Oslo i går. I et forrykende snøvær ble vi stående bom fast i en bilkø på vei opp Lynga-bakkene. En tur som vanligvis tar en og halv time, tok fire timer. Det ene vogntoget etter det andre måtte gi opp, mens det lå strødd personbiler i grøftene. Sommerdekk var definitivt ikke det beste i går. Heldigvis hadde ikke vi byttet om fra vinterdekk til sommerdekk.

Fire timer i bil gir rik anledning til å tenke.

Og går forflyttet jeg meg i tankene til 'Den hellige øya' - Lindisfarne (bildet).

Til Edbert av Lindisfarne, død 698.

På øya Lindisfarne som ligger utenfor det engelske fastlandet i nordøst ble det i år 695 grunnlagt et kloster som skulle bli kristendommens viktigste utpost i Nord-Europa.

Edbert er en av de mange bederne vi kan takke Gud for! Klosteret på Lindisfarne ble nemlig et misjonssenter, hvor munker ble sendt ut til forskjellige deler av England og Europa med evangeliet. Da hellige Cuthbert, som var abbed for klosteret på Lindisfarne, døde i 687, ble han etterfulgt av bederen Edbert. En munk som var kjent for to ting: Hans store kjærlighet til Bibelen og for sin store sjenerøsitet. Hvert år ga Edbert tiende av hele buskapen og avlingene på Lindisfarne til de fattige.

Edbert var også en svært gudfryktig mann. To ganger i året, under fasten før jul og påske, tilbrakte han 40 dager i bønn og ensomhet på en liten øy. Han elsket gudstjenestelivet og bygget både nye kirker og sørget for å restaurere de gamle.

Edbert sovnet inn i Herren 6.mai 698.