Julekveld i mai

Finnes det noe bedre enn å få en bokpakke i posten? Det er få ting som kan måle seg med det. I går skjedde det, og innholdet i pakken kunne ikke vært bedre. En rynkende fersk bok om Henri Nouwen, med hittil upubilisert materiale som omhandler hans foredrag om kunstneren Vincent van Gogh.

Da blir det julekveld i mai. Og det passer jo med snøfjon i lufta.

Billedkunsten har helt siden starten betydd mye for mitt åndelige liv, og særlig mitt bønneliv de siste årene. Det gjelder ikke minst kunst av Rembrandt. Så mye faktisk at jeg måtte til St.Petersburg for å se originalmaleriet av 'Den bortkomne sønnen'. Det var en sterk opplevelse. Den sitter i kroppen fremdeles. Og jeg har tilbrakt mange timer med dette bildet foran meg i stille meditasjon og kontemplasjon over innholdet. En plakat av maleriet henger på veggen i stua vår.

Eller av Vincent van Gogh. Han har også fulgt meg i mange år. Ikke minst gjennom bøker av nettopp Nouwen. Eller den store russiske kunstneren Ilja Jefirmovitsj Repin.

Ikonkunsten står i en særstilling. De er med rette kalt 'vinduer mot evigheten'.

For meg er det godt å ha noe å feste blikket på når jeg ber. Så slipper øynene å flakke og øynene ta fra meg oppmerksomheten. Slik er jeg skrudd sammen. Andre har det på andre måter. Om jeg tilber elller ber til ikoner. Nei, det har jeg aldri gjort.

Nå skal jeg hygge meg med Vincent van Gogh og Henri Nouwen.