Stillhet betyr hvile, hvile for kropp og sjel, der vi gjør oss tilgjengelige for ham som har et større hjerte enn oss. Det er veldig truende; det er som å oppgi kontrollen over våre egne handlinger og la noe kreativt skje - ikke av oss, men med oss.
Er det så rart at vi ofte er redde og utslitte, slik vi prøver å være våre egne herrer, prøver å begripe meningen med livet og strever med vår identitet?
Stillhet er øyeblikket der vi ikke bare stanser diskusjonen med andre, men også de indre diskusjonene med oss selv, der vi kan puste fritt inn og ta imot vår identitet som en gave. "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." Det er i denne stillheten Guds Ånd kan be i oss og fortsette sitt kreative verk i oss...Uten stillhet vil Ånden dø i oss, den kreative energien i livet vårt vil flyte bort og etterlate oss alene, kalde og trøtte. Uten stillhet mister vi kjernen vår og blir offer for alle som konstant krever vår oppmerksomhet.
- Henri Nouwen: Du er elsket. Luther, 2019, side 137.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar