Borgerrettighetsforkjemper død

Det tynnes i kretsen av tidsvitner som sto borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King jr, nær. Fredag døde metodistpresten Joseph Lowery, 98 år gammel. Han er blitt kalt 'borgerrettighetsbevegelsens dekanus'. Lowory fortsatte kampen for grunnleggende menneske- og borgerrettigheter, fred og forsong etter at King ble drept 4.april 1968.

I 20 år - fra 1977 til 1997 - ledet Joseph Lowery (bildet) Southern Christian Leadership Conference - borgerrettighetsorganisasjonen Martin Luther King astiftet i 1957. Lowery var en særs tydelig stemme mange lyttet til, særlig under Golfkrigen i 1991, og som presset amerikansk næringsliv til ikke å drive handel med apartheidregimet i Sør-Afrika.

I 2009 hadde han det ærefulle vervet med å lyse velsignelsen over president Barak Obama under innsettelsesseremonien. Samme år ble han gitt Presidentens frihetsmedalje, den høyeste sivile utmerkelsen en amerikaner kan få.

Joseph Lowery døde av helt naturlige årsaker i sitt hjem.

Foto: YouTube

En predikant etter mitt hjerte

Her om dagen kom jeg over en preken av Dr.S.M Lodgeridge (bildet), en for meg til da ukjent person. Men prekenen gjorde et sterkt inntrykk. Her var en mann som kjente sin Bibel, ja, viktigere enn det: Han kjente forfatteren! Han var tydelig preget av gudsfrykt og ærbødighet for det hellige.

Så jeg måtte forsøke å finne ut hvem denne Dr. S.M Lodgeridge var:

Initialene S.M står for Shadrach Meshach. Tenk det! Tenk å ha et så fantastisk fornavn! Han var født 7. mars i 1913 og døde i år 2000, den 4.april, for å være nøyaktig.

Shadrach Meshach Lodgeridge var pastor for Calvary Baptist Church, en altoverveiende afrikansk-amerikansk baptistforsamling i 40 år! Det var i årene 1953 til 1993. Han kom fra Robertson County i Texas, og døde i San Diego, California.

Men det er mer:

Han var den eldste av åtte barn og sønn av en baptistpastor. Shadrach Meshach ble skolelærer, men i 1940 kalte Gud ham til å begynne sin forkynnergjerning. Året etter giftet han seg med Virgil Mae Thompson. I 1942 ble han så pastor for sin første menighet: Fourth Ward Baptist Church i Ennis, Texas. I august 1952 ble han pastor for den menigheten han skulle legge ned mesteparten av sitt liv.

Men Shadrach Mesach var mer enn en pastor for en lokalmenighet. I sin levetid talte han til mer enn 100.000 mennesker. Han talte ved store korstogsmøter, vekkelsesmøter, og i evangeliske konferanser verden over. Og han var en betydelig skikkelse innen den baptistiske bevegelsen på nasjonalt plan i USA.

Han var såkalt moderator for The Progressive Baptist District Association, president for The California Missionary Baptist State Convention, men kanskje mest av alt er han kjent som den første presidenten for The National Missionary Baptist Convention of America, et av flere amerikanske baptistsamfunn.

Men det stopper ikke her:

Shadrach Mesach hadde flere doktorgrader og æresdoktorgrader. Han underviste ved flere teologiske høyskoler og satt i styret blant annet for The Billy Graham School of Evangelism.

Sist, men ikke minst, var han en betydelig skikkelse innen den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Som pastor for Calvary Baptist Church hadde han mange av denne bevegelsens ledere som gjester i kirken, deriblant Martin Luther King jr.

Hvilken tale jeg hørte på?  En med tittelen: The Lordship of Christ, men han er kanskje mest kjent for: That's my King, som er en seks og et halvt minutts beskrivelse av Jesus Kristus, mot slutten av en time-lang preken. Den ligger ute på utallige nettsider og søkemotorer, og har undertitler på flere språk.

Ser du etter solid bibelforkynnelse med Jesus i sentrum er Sadrach Mesach Lodgeridge absolutt verd å høre på!

Kvekerne fikk årets ikkevoldspris

Årets ikkevoldspris går i år til Kvekersamfunnet og Kvekerhjelpen. Prisen som deles ut av Det Norske Baptistsamfunn sammen med Norges Kristne Råd og Holtekilen folkehøgskole, deles ut på Martin Luther King dagen, som er i dag, 21. januar. Med den årlige prisen ønsker de å rette oppmerksomheten mot fred og rettferdighet med ikkevold som redskap. Som det høver seg for baptister.

Kvekerne, som kunne feire sitt 200 års jubileum i fjor, er kjent for sin pasifisme. De tar ikke i våpen, noe som medfører at de ikke utfører militærtjeneste. Sammen med andre fikk de i 1932 kjempet igjennom loven om samvittighetsfrihet slik at det ble mulig å nekte å gjøre militærtjeneste i Norge.

Kvekerne forstod tidlig betydningen av Martin Luther Kings og Gandhis ikkevoldskamp, og trådte inn i rekkene av de som har kjempet for likhet, mot rasisme og urett. Verdigere prisvinnere finnes knapt.

Kvekerhjelpen driver ulike freds- og utdannelsesprosjekter en rekke steder i verden.

Drømmen drømmes fortsatt

I går var det ganske nøyaktig 55 år siden baptistpastoren Martin Luther King jr holdt sin berømte tale: I have a dream.

Fortsatt er innholdet brennende aktuelt i et Amerika mer splittet enn på lenge. I går lyttet jeg til Trey Gowdy, republikaner og av yrke aktor, som talte i Second Baptist Church i Woodway, Texas. Trey Gowdy er også kongressmedlem og representerer South Carolina.

I sin tale forteller han om sin nærmeste venn - i farten husker jeg ikke navnet - som også er medlem av kongressen. Gowdy forteller at han er litt for glad i å kjøre for fort, men han blir aldri tatt av politiet. Hans venn derimot, som er svart, blir stadig stoppet av politiet, selv om han ikke har kjørt for fort. Gowdy blir heller ikke stanset av vaktene når han skal inn i offentlige bygg, eller for den saks skyld, kongressen. Men det gjør hans venn. Og selv om vennen går med identitetskort, og Gowdy ikke gjør det, så er det hans venn som blir stanset. Fordi han er svart.

Det gjør inntrykk å høre dette. Fortsatt finnes det raseskille i USA - 55 år etter at Martin Luther King holdt sin tale, og tok til gatene.

Men det er håp. I dag blåses det liv i Martin Luther Kings drøm. En bevegelse - ikke minst av unge kristne - reiser seg og plukker opp kampen for borgerrettigheter fra 1968 - i Poor People's Campaign. De har markert seg flere steder i USA i år, og kommer til å sette dagsorden i lang tid fremover. De gir stemme til de stemmeløse - de uten bolig, uten jobb, de fattige og de undertrykte. De løfter frem Shalom-begrepet i Bibelen, fred og rettferd.

Jeg er glad og stolt for å tilhøre en kirkelig tradisjon som helt siden starten har kjempet kampen for fred og likhet, likeverd og rettferd. I borgerrettighetsbevegelsen i USA har baptister stilt helt i frontlinjene. Og gjør det fremdeles.

For det trengs. Ikke bare i USA. Også i Norge blir de rikere rikere, og de fattige fattigere. Klasseforskjellene er store begge steder. Som kristen kan en ikke sitte stille å se på det.

Det å elske sin neste er ikke noe kirken gjør på fritiden. Det er navet i hele bevegelsen!

Her er talen til Gowdy:

https://www.youtube.com/watch?v=iPgmCANKbKk&feature=youtu.be

Profet og martyr

I går - på Martin Luther King søndagen - var jeg så heldig å få lytte til en direkte-sending fra Greenleaf Christian Church i Goldsboro, North Carolina, USA. De hadde invitert Jonathan Wilson-Hartgrove, en av de ledende skikkelsene innen den ny-monastiske bevegelsen og baptistpastor, til å tale. Han tok utgangspunkt i en tekst fra Lukas, lignelsen om Den rike mannen og Lasarus. En tekst Martin Luther King arbeidet mye med den siste tiden han levde.

Det var en utfordrende tale. Virkelig. Slik er det når man våger å la den bibelske teksten få tale inn i vår egen samtid, med de utfordringer våre samfunn står overfor. Og Jonathan Wilson-Hartgrove har en profetisk stemme i vår tid. Han taler direkte til de som innehar maktposisjoner og utfordrer de.

Som president Donald Trump. Der er det mye å ta tak i! Jonathan Wilson-Hartgrove nevnte Trumps siste uttalelser om 'dritt-land', uttalelser som svært mange i de landene den amerikanske presidenten siktet til, opplever som rasistiske. Og han nevnte uttalelsene som hvem som har størst atom-knapp.

Men det som opptok Jonathan Wilson-Hartgrove mest er uretten som rammer de fattigste og de marginaliserte.

'Problemet med den rike mannen," sa Wilson-Hartgrove, var ikke at han var rik, men at han ikke så den fattige Lasarus. Og da snakker vi virkelig om å se! Med hele oss. Som innebærer at vi gjør noe. Praktisk. Konkret. Ikke bare snakker.

Noe må gjøres med uretten. Vi kan ikke lenger overse den og holde den på avstand.

Leser vi profetbøkene i Det gamle testamente ser vi at Gud er på de undertryktes side. Han tar parti med de fattige, de fremmede i landet, enkene, de farløse, de syke. Og profetene refser de som undertrykker. Det har de fått i oppdrag av Gud.

Mange av vår tids profeter spår lykke, snakker om hvor velsignet du kommer til å bli, hvor rik, og hvor mektig og forteller deg at det er fred og ingen fare. Men det er sjeldent vi hører en profet tale mot de som har makt, mot uretten, mot de som undertrykker.

Men vi finner det samme hjertelaget hos Gud i Det nye testamente. Apostelen Paulus sier det slik i Gal 1,10: "Vi skulle bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre."

Det er noe å tenke over på Martin Luther King dagen i dag. I dag er det 89 år siden han ble født, og 4. april er det ganske nøyaktig 50 år siden han ble myrdet.

Hans liv var en preken

Pastor Gardner C. Taylor (bildet), et barnebarn av frigitte slaver, som tok over prekestolen i en baptistmenighet i Brooklyn i 1948, når rasismen definerte mye av amerikansk samfunnsliv, og som ble en innflytelsesrik stemme i borgerrettighetsbevegelsen, døde 1.påskedag i Durham, North Carolina. Han ble 96 år gammel.

Pastor Taylor døde på Duke University Medical Center etter at han hadde deltatt på gudstjenesten påskedag. Hans kone, Phillis Taylor, opplyser at hennes ektefelle døde av et hjerteinfarkt.

I 42 år, helt frem til han ble pensjonist i 1990 var Gardner Taylor hovedpastor i Concord Baptist Church of Christ i Bedford-Stuyvesant i Brooklyn. Men hans innflytelse som taler, forfatter og politisk kraft i byen og i den amerikanske nasjonen, ikke minst hans kamp mot segererte skoler, menigheter og andre institusjoner, nådde langt over over de 10.000 medlemmene av hans menighet.

Han skrev mange bøker, holdt over 2000 prekener og mottok 15 æresdoktorater. Mange vil huske ham for hans store talegaver. Hans prekener inneholdt illustrasjoner som holdt folk trollbundet når han talte, og det gjorde han med masse følelser.

Han talte seg gjerne varm om den positive innflytelsen og arven til de svarte baptistene i USA.

'Et av de største bidragene de svarte menighetene har gitt vårt folk er en følelse av betydning og verdighet i en tid av historien hvor alle krefter ville ta dette fra oss'.

Tidligere president Bill Clinton uttaler om pastor Taylor: 'Hans liv var en preken!'

Taylor var en nær venn av Martin Luther King jr. Selv fikk Taylor nasjonal oppmerksomhet når han støttet Martin Luther King da han brøt med The National Baptist Convention - Amerikas største svarte baptistsamfunn og deres manglende støtte til borgerrettighetsbevegelsen og grunnla The Progressive National Baptist Convention, et baptistsamfunn som spesielt kjempet for sosial rettferd. Gardner Taylor tjente som president for The Progressive National Baptist Convention i årene 1967-1969.

Taylor arrangerte borgerettIighetsmarsjer i New York, og ble arrestert tre ganger. I 1958 utnevnte New Yorks borgermester, Robert F. Wagner jr, Gardner Taylor til den aller første svarte noensinne som har sittet i byens utdannelsesråd.

Gardner Calvin Taylor ble født 18. juni 1918 i Baton Rouge. Hans far, Washington M. Taylor, født i 1870 av frigitte slaver, var også baptistpastor, men han døde da Gardner var 13 år gammel.

'Onkel Vincent' er død

Et levende ikon for rettferd og fred, Dr.Vincent Harding (bildet), døde i går, 19.mai. Han ble 82 år gammel.

På slutten av 1950-tallet - mens Vincent Harding hadde fullført sine historiestudier - la han ut på landeveien sammen med andre mennoniter gjennom hjertet av Sørstatene.

De ble ønsket velkommen i pastorboligen til Dexter Ave Baptist Church. Her bodde selveste Martin Luther King jr. Gjestene ble tatt imot av Coretta King, som kunne fortelle at Martin Luther King var rekonvalesent og de var hjertelig velkommen inn. Etter en god samtale om ikke-vold og kampen for verdighet i Sørstatene, henvendte King seg til Harding og sa: 'Du er mennonite. Da vet du noe om ikke-vold. Vi trenger deg her nede.

Harding og hans kone, Rosemarie, flyttet til Atlanta i 1960, og ble naboer til familien King gjennom de turbulente årene som gjerne går under benevnelsen 'Borgerrettighetsbevegelsen'. Vincent Harding fikk dermed førstehåndskjennskap til kampen for de svartes rettigheter, og har skrevet bok om dette: 'There is a river: The Black Struggle for Freedom In America'.

Motstanden som begynte med slaveskipene som satte segl fra Afrika var en elv med flo og fjære gjennom historiens gang. Harding var en venn å regne med for alle som kjempet.

Når Martin Luther King ble myrdet i forbindelse med attentatet mot ham i 1968, som ba Coretta King naboen om ikke han kunne lede det nyopprettede King-senteret. Og slik ble det. Vincent Harding gav seg helt til arbeidet og ble venn med frihetsbevegelsen og ble dens historieforteller. Når Martin Luther King og Rosa Parker ble ikoner, insisterte Harding på at Amerika ikke kunne feire deres liv uten å fortsette deres arbeid.

Det er på denne tiden folk begynte å kalle Harding for 'Onkel Vincent'. Han ble et stort forbilde for alle som vier sitt liv til kampen for fred, frihet, likhet og rettferd.

Vi lyser fred over hans gode minne.

50 år siden 'I have a dream'

På dagen i dag er det 50 år baptistpastoren og borgerrettighetsforkjemperen, Martin Luther King jr, holdt sin berømte 'I have a dream'-tale i Washington DC. Over 250.000 borgerrettighetsforkjempere møtte hverandre ved Lincoln Memorial.

King tok utgangspunkt i den såkalte Emancipation Proclamation, som satte millioner av slaver fri i 1863. '100 år senere, er de svarte fremdeles ikke fri', sa Martin Luther King jr til den begeistrede folkeskaren.

Martin Luther King jr drøm er nok fremdeles ikke gått i oppfyllelse. Det er ikke vanskelig å få øye på rasismen i USA. Det er fremdeles ikke slik at svarte og hvite behandles likt.

Man behøver ikke gå lenger enn til landets hovedstad, til området rundt Det Hvite Hus, hvor elva som deler Washington DC i to også deler den i to. Capitol Hill er i økende grad blitt et fremgangsrikt og blomstrende område, men rett over elva - i det sørøstlige Washington, hvor mer enn 90 prosent av befolkningen er afro-amerikanere er det en annen historie som kan fortelles. For mange hvite er dette et ikke-område.

Tre prosent av de hvite i Washington er arbeidsløse. Tallene for den afro-amerikanske delen av befolkningen er på 22 prosent i følge de offentlige statistikkene. Mange mener tallet er mye høyere.

Drømmen må drømmes igjen! Det er et stykke arbeid å gjøre før den kan gå i oppfyllelse, hvor svarte og hvite i USA har like rettigheter - på ordentlig!

En uke etter at Martin Luther King jr hadde holdt sin berømte tale i Washington talte han på kongressen til Den europeiske baptistføderasjonen. Her finner du en liten videosnutt fra den gangen:

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=iqahJG2u6ww

Jesus, Guds rike og Jesu fredsbevegelse, del 4

Som bibellesere er vi alle godt kjent med Matteus 5-7, den såkalte Bergprekenen. De fleste av oss har hørt deler av den utlagt i prekener og bibeltimer. Men det oppstår et problem når vi deler denne prekenen opp i flere deler, og omtaler den hver for seg.  

Vi kjenner også godt den lignelsen Jesus forteller mot slutten av Bergprekenen: Om mannen som bygde huset sitt på henholdsvis fjell- eller sandgrunn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt forkynnere bruke denne lignelsen for å understreke viktigheten av å 'bygge ditt liv på Jesus Kristus', i motsetning til de som ikke gjør det, de som bygger på sand, som er 'dåren' eller 'den dumme' i teksten.

Men Bergprekenen er ikke en serie med prekener Jesus holder. Det er èn preken. Lignelsen Jesus forteller, om den vise som bygger på fjellgrunn, eller dåren som bygger på sand, gjelder HELE prekenen! Den som er en dåre i denne sammenhengen er den som ikke bygger på hele den undervisningen Jesus gir, mens den som bygger på fjellgrunn er den som hører og lever etter innholdet i HELE Bergprekenen!

Bergprekenen er ment å være èn preken, som skal forstås i sammenheng, og utlevd som et hele. Leser du Bergprekenen slik, vil den få en enda større radikalitet og aktualitet, enn om du stykker den opp.  Bergprekenen er nemlig lovene og prinsippene som gjelder for det riket Jesus kom for å forkynne om.

Tolstoj, Gandhi, Bonhoeffer og Martin Luther King jr
Leo Tolstoj, kanskje verdens aller største romanforfatter noensinne, sentrerte hele sin tro og overbevisning på Bergprekenen. Han så på Jesu befaling om 'å vende det andre kinnet til' (Matt 5,38-42) som hjørnesteinen i sin pasifistiske og ikke-voldelige overbevisning.

Forfatterskapet til Tolstoj influerte en annen kjent skikkelse på en sterk måte, nemlig Gandhi. Det sies at Gandhi leste Bergprekenen to ganger om dagen de siste 40 årene av sitt liv!

Dietrich Bonhoeffer, den tysk-lutherske teologen, som ble martyr, praktiserte Bergprekenen på en slik måte at han til slutt ble en fiende av det nazistiske terror-regimet. Hans kraftfulle utleggelse av den finnes i en bok, som nylig ble utgitt på norsk i en ny utgave: Dietrich Bonhoeffer: Etterfølgelse. Luther forlag 2010. Den burde leses av alle kristne som vil ta sin tro på ramme alvor!

Og for Martin Luther King, baptistpastoren, aktivisten og ikke-voldsforkjemperen som ble martyr, ble Bergprekenen selve berggrunnen i hans teologi og filosofi i arbeidet med bringe en ikke-voldelig revolusjon av forandring i den verden han var en del av.

Det nye shalomfolket
Hvem var det Jesus talte til når Han talte oppe på dette fjellet, med Galileasjøen liggende som et smykke litt lenger nede i dalen? Det forteller Matteus oss:

'Og store folkemengder fulgte ham, fra Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og bygdene på andre siden av Jordan. Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. Han tok til orde, lærte dem og sa ...' (Matt 4,25 og 5,1-2)

Vi bør merke oss at Bergprekenen er ikke primært holdt for den store folkemengden som trenger seg om Jesus på alle kanter, men for den lille disippelflokken. Den store folkemengden er helt sikkert tilhørere til det Jesus underviser om, men undervisningen er rettet til disippelkretsen. Hvorfor? Fordi dette er undervisningen om Guds rike, og for å komme inn i dette riket, må man bli født på ny.

Bergprekenen er ment for det nye shalomfolket - fredsfolket. Vi skal se nærmere på dette i neste artikkel.

(fortsettes)

I dag minnes vi Martin Luther King

I dag minnes vi Martin Luther King jr. 4.april 1968 ble baptistpastoren og lederen for den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen myrdet i Memphis, Tennessee.

Martin Luther King var mannen som viste at det er mulig å bruke ikke-voldsprinsipper for å bekjempe ondskap. Han kjempet mot rasismen og segereringen, og han gjorde det djupt rotfestet i Bergprekenen. Og det er grunn til å merke seg at Martin Luther King lykkes med å organiserte en forskjelligartet koalisjon av mennesker for å bekjempe den ondskap som rasisme, fattigdom og militarisme representerer. Det er altså mulig å leve ut Saligprisningene på denne siden av evigheten!

Martin Luther King var sønn av en baptistpastor, og ble født i Atlanta i 1929. Oppveksten hans var preget av den stadige og hensynsløse diskrimineringen av amerikanere med afrikansk opprinnelse. King, som både var en intellektuell begavelse og en karismatisk personlighet, ville følge i sin fars fotspor. Etter å ha studert filosofi og teologi ble han ordinert til pastor.

Krav om like rettigheter
Hans første år i pastortjeneste falt sammen med omorganisseringen av den afroamerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Martin Luther King var sterkt influert av Jesu undervisning i Bergprekenen, men også av Gandhi, og valgte å engasjere seg i ikke-voldelig motstand ved å organisere fredelige protestaksjoner.

Gjennom sin forkynnelse hjalp han og ledet han mange til å gå samme veien som han gjorde: en vei i Jesu etterfølgelse for å skape fred og forsoning.

I 1963 organiserte han en marsj til Washington DC som samlet over 200.000 mennesker. De krevde like rettigheter for svarte og hvite. Det var i denne sammenhengen - den 28. august - holdt sin nå så berømte tale ved Lincolnmonumentet: 'I have a dream ...'

50 årsjubileum
Neste år - i 2014 - er det 50 år siden Martin Luther King fikk Nobels fredspris. Med president Kennedys støtte og en internasjonal anerkjennelse, medvirket Martin Luther King til viktige forandringer i den amerikanske lovgivningen.

Men det skjedde ikke uten et svært offer. Mange hatet ham for han trosoverbevisning og fordi han så sterkt hevdet ikke-voldelige prinsipper. Det skulle også lede til hans martyrium.

Rett før han døde arbeidet han hardt for å bekjempe fattigdommen og Vietnamkrigen.

Et dystert 40 års jubileum - og kristnes manglende fredsengasjement

29. mars var det på dagen 40 år siden den siste amerikanske soldaten forlot Vietnam. Fortsatt - 40 år etter - sliter Vietnam med de kraftige etterdønningene av den grusomme krigen. Ikke minst på grunn av den kjemiske giften USA etterlot seg, som fører til at barn fødes med forferdelige misdannelser og ulike typer kreft.

Amerikanerne sprøytet nemlig jungelen med gift, for å hindre geriljasoldatene å oppholde seg der. Giften har så trengt seg ned i bakken, og igjen forårsaket at grønnsaker tar den opp og maten som spises er skadelig for menneskene. Først nå - 40 år etter - tar amerikanerne ansvar for svineriet og rydder opp. Men omkostningene for deres etterlatenskaper har vært stor. Den er betalt av uskyldige sivile.

Fraværet av engasjement
Jeg lyttet til en radiosending her om dagen, hvor de snakket om nettopp dette jeg har beskrevet ovenfor. Og det slo meg: Sekulære medier er opptatt av krigens grusomheter, men kristne forholder seg stort sett tause når det gjelder engasjementet for fred og forsoning. Jeg undres på hvorfor det er slik?

Jesus sa: "Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn'. (Matt 5,9)

Det ordet burde utfordre oss, og engasjere oss!

Men leser man den kristelige dagspressen, og lytter til hva kristne ledere taler om, så er det lite eller ingen ting som sies om aktivt freds- og forsoningsarbeid. Den kristne fredsbevegelsen har få medlemmer her i Norge. Norske kristne ser ut til å være opptatt av helt andre spørsmål. Få er engasjerte i etiske spørsmål rundt krig/fred problematikken, og mange synes at tesen om 'rettferdig krig' er en akseptabel måte å forholde seg til bruk av våpen for å drepe fienden.

Jubileer i 2014
Kanskje dette kunne endres neste år? Kanskje vi da i større grad kunne klare å sette disse spørsmålene på dagsorden? Fordi de berører svært mange menneskers daglige virkelighet, en virkelighet som er ganske så annerledes enn den norske.  Da er International Fellowship of Reconciliation 100 år. Og det er 50 år siden Martin Luther King fikk fredsprisen. Jeg kommer til å publisere artikler her på bloggen om begge disse jubileene i tiden fremover, i håp om at flere kristne vil bli engasjerte i det viktige arbeidet med å skape fred der hatet råder.

Foto: Camp Alpha/AP.

Legenden Peter Seeger besøkte Bruderhof

Folkemusikklegenden og fredsaktivisten Peter Seeger (bildet) besøkte nylig våre venner i den anabaptistiske kommuniteten Bruderhof.

Den nå 93 år gamle Seeger besøkte kommuniteten Mount Community i Esopus i New York, for å feire sammen med Bruderhof at de nå har etablert en ny kommunitet der. I mer enn 50 år har Peter Seeger pleiet vennskap med våre anabaptistiske venner. Han har delt deres sterke engasjement for sosial rettferd og deres glede over sang og musikk.

Høydepunktet for feiringen av den nye kommuniteten var en sangkveld hvor omlag 300 personer deltok. Peter Seeger småpratet innimellom sangene han fikk med seg forsamlingen på å synge. Det var kjente sanger fra borgerrettighetstiden i USA. Peter Seeger var nemlig en nær og god venn med Martin Luther King jr. Og folk sang med i: 'We shall overcome', 'She'll Be Coming Round the Mountain', til utfordrende aktivistsanger som 'Take It From Dr.King'.

Peter Seeger fortalte også gripende fra hans erfaringer med den berømte Montgomery marsjen, og han utfordret ungdommene som var til stede under konserten om å bli med i den ikke-voldelige kanpen for sosial rettferd gjennom å synge.

Seegers kone, Toshi, var ikke i stand til å delta på grunn av sviktende helse. Men Seeger tok med stor takknemlighet imot en stor kurv med hjemmelagede produkter fra Bruderhof-kommuniteten, inkludert hans favoritt: Hjemmelaget lønne-sirup. Gaven ble gitt for at de to snart feirer 70 års bryllupsdag!

Peter Seeger hadde tatt med seg sin nå så berømte banjo, og sang også sin nyeste sang: 'God's Counting on Me, God's Counting on You'.

Her finnes en link så du kan se utdrag fra konserten. Den ble holdt i kommunitetens nye kirke, som er en del av et klosteranlegg som de har kjøpt fra den romersk-katolske kirke:

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=lY2TgSCF8KM

Rosa Parks: Borgerrettighetsbevegelsens førstedame

I dag feirer vi en av mine favoritter! Det er på dagen 100 år siden Rosa Louise Parks ble født. Denne dama er en helt!

Og det har sammenheng med bildet du ser her: 1.desember 1955, i Montgomery, Alabama, nektet denne dama å gi fra seg setet i den segererte bussen, hvor den bakre delen var for fargede, og den fremste forbeholdt hvite. Når den hvite delen var full krevde en hvit mann hennes plass.

Rosa Parks var lei av forskjellsbehandlingen. Hun følte seg som en annenrangs borger. Parks ble arrestert, dømt og fengslet. Hendelsen skulle ikke gå upåaktet hen. Heldigvis. Dette ble starten på noe virkelig stort. En høyst berettiget protest mot rasediskrimineringen i USA.

Boikott og Martin Luther King jr
Kvelden etter samlet 50 ledere fra det fargede miljøet seg, og blant dem en som da var heller ukjent: Martin Luther King jr. De diskuterte hvordan de skulle reagere på hendelsen. Resultatet var at det fargede miljøet i Montgomery til en boikott av bussene, som skulle vare hele 381 dager. Fra desember 1955 til desember 1956.

Og segerasjonslovene ble opphevet!

Tenk hva ett menneske kan utrette! Rosa Louise Parks er et lysende eksempel på nettopp det! Hun ble også et stort forbilde for borgerrettighetsbevegelsen. President Bill Clinton gav henne presidentens frihetsmedalje i 1996, og tre år senere fikk hun Kongressens gullmedalje. Begge regnes som USA's høyeste utmerkelser.

Hun døde 92 år gammel, 24.oktober i 2005.

Vi minnes Martin Luther King og fortsetter der han slapp

I dag feirer vi sammen med våre amerikanske venner Martin Luther King dagen. Den markeres tredje mandagen i januar hvert år. Siden det tragiske attentatet i 1968 kjempet amerikanske fagforeninger for å få gjort fødselsdagen til Martin Luther King jr til nasjonal hellig dag. De lyktes med å få samlet inn hele seks millioner underskrifter!

Det skjedde i 1981 og daværende president Ronald Reagen vedtok at en minnedag skulle opprettes for å minnes Martin Luther King. Den ble første gang feiret 20. januar 1986 og ble for første gang feiret i samtlige stater fra år 2000.

Kampen Martin Luther King kjempet er ikke over. Krenkelse av elementære borgerrettigheter skjer fortsatt i USA. Hatet mot den svarte delen av befolkningen er ikke gravlagt. Det lever fortsatt i visse miljøer. Og kampen King kjempet handlet jo ikke bare om Amerika. Kampen er universell og den omhandler alle undertrykte, alle som lider på grunn av hudfarge eller etnisitet. Det er kampen for verdighet, for menneskerettighetene, for fred.

Martin Luther King hentet inspirasjonen fra Bergprekenen og fra sine anabaptistiske og baptistiske forbilder, hvor nettopp kampen for tros- og samvittighetsfrihet har stått så høyt og hvor man har fremhevet menneskets uendelige verdi.

Vi gratulerer hverandre med dagen, med å brette opp skjorteermene og fortsatte kampen!

Kl. 18.00 inviterer Norges Kristne Råd, Det norske baptistsamfunn og Holtekilen Folkehøyskole til feiring av King-dagen 2013. Fokus for dagen er menneskerettighetene; «Å stå opp for urett, uansett hvordan den rammer, bør være en plikt for oss mennesker.» Blant annet Sturla Stålsett og Anne Sender deltar, i tillegg til elever fra Holtekilen Folkehøyskole. Sted: Holtekilen folkehøgskole

Brorskapets bord

De fleste kjenner Martin Luther King's nå så berømte tale: 'I have a dream'. Den var banebrytende i sitt slag, og setter ord på en drøm som mange mennesker deler som lever med sosial urett, og opplever forskjellsbehandling og trakassering fordi man har en annen hudfarge. Det ikke alle vet er at Martin Luther King jr mest sannsynlig har hentet inspirasjonen til den siste setningen, fra det han så og erfarte i kommuniteten Koinonia Farm og Clarence Jordan. Det passer å minne om det i forbindelse med 100 års jubileet for Clarence Jordans fødsel:

'Jeg har en drøm at en dag på disse Georgias røde åskammer, skal sønnene til de tidligere slavene og sønnene til de tidligere slaveeierne bli i stand til å sette seg ned ved brorskapets bord'.

La oss minne hverandre i dag om Saligprisningene, og la oss leve etter dem:

'Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres'. (Matt 5,3-10)


Det er dette som er prinsippene som gjelder for Guds rike. Et annerledes rike.
 

Gjenfødt til aktiv ikke-vold, del 1

Med dette gjør jeg et forsøk på å oversette det jeg anser for å være et viktig bidrag til forståelsen av et kristent ikke-volds engasjement, slik fredsaktivisten, den monastiske kommunitetslederen, baptisten og bloggeren Jonathan Hartgrove-Wilson (bildet) beskriver det i en bok som utkommer på engelsk senere i år:

Jeg sitter i lobbyen på et hotel i Baghdad, og lytter til en amerikansk bestemor som har tilbrakt de siste seks månedene i Irak. Hun er medlem av Christian Peacemaker Teams (CPT), en bokstavelig reserve av fotsoldater i Herrens arme. Siden 1986 har CPT gjort sin misjon - 'kommet i veien' for vold ved å praktisere direkte ikke-volds prinsipper i konfliktområder. Jeg vokste opp med å synge leirsanger om det å være med i 'Herrens arme', men jeg kunne aldri ha forestilt meg at kallet til tjeneste ville ha ført meg hit. Jeg er i en krigssone, hodet mitt er som om det skulle være fylt av bomull etter netter med mangelfull søvn, og jeg ser etter en vis sjel for rettledning. Mange av de irakiske vennene til CPT har foreslått at vi burde reise. Saddam Husseins regime vakler, byen er under beleiring, og hver natt bringer enda en serie med bomber som får jorden til å riste under oss. Vi er ivrige etter å få vite hva vi kan gjøre, men lokalbefolkningen vet svært godt at det er lite som kan gjøres når hver natt tilbringes klemt sammen med barna, i det man lytter til luftvernsirenene og venter på å se om taket faller sammen over deg. Hvorfor være her når man ikke trenger det - hvis det ikke er ditt hjem, dine barn, din by som du ber om skal bli spart for denne galskapen?

På avstand, etter eller annet sted ved bygrensen, hører vi bombene begynner å falle igjen. Dette gjør at morgenrapporteringen gjør en pause, og jeg kikker meg rundt og ser på kretsen av 20 fredsaktivister for å spore et generelt fryktnivå. En eldre gentleman som sitter rett over for meg, med hendene foldet i fanget, har ansiktet vendt mot himmelen hvor bombene faller. Han synger:

Over my head, I hear music in the air.
Over my head, I hear music in the air.
Over my head, I hear music in the air.
There must be a God somewhere.

Jeg kommer til å tenke på at for noen dager siden hørte jeg en journalist spørre denne mannen om han var redd. 'Å, ja,' sa han på en rolig måte, 'jeg er redd'. Så, med et lite smil, la han til: 'men kanskje ikke slik du tror. Jeg er ikke redd for å dø. Mitt liv tilhører Gud. Men jeg er redd for troen på at krig gir frihet. Jeg er redd for å sitte hjemme når denne formen for vold skapes av min regjering. Jeg er redd for at det Martin Luther King sa var sant: vårt eneste valg nå er mellom ikke-vold eller ikke-eksistens'.

(fortsettes)

Minnedagen for Martin Luther King feiret i Russland for første gang

For første gang i historien har evangeliske kristne i Russland, feiret den amerikanske helligdagen til minne om baptisten og borgerrettighetsaktivisten, Martin Luther King (1929-1969).
Minnedagen, som ble etablert i 1986, ble feiret 16. januar i forbindelse med en gudstjeneste i Moskvas Bykirke, som er av byens baptistmenigheter.

Menighetens pastor, Vitalij Vlasenko, som også er leder for avdelingen for utenlandsrelasjoner til Den russiske unionen av Evangeliske Kristne/Baptistene, sier i en kommentar at 'mange russere tror at rasisme er utenlandsk problem, som ikke har noe med dem å gjøre'. Pastor Vlasenko legger til:

- Det er derimot ikke sant. Det finnes en latent rasisme som ikke må skyves under et teppe.

En av de som deltok på gudstjenesten var Daniel Ekat, ingeniør fra Kamerun. Han kunne fortelle at han var utsatt for rasistiske angrep to ganger i Moskva, på de 10 årene han har bodd der.

- Mine venner er ofte redd for å gå ut på gata, kunne Ekat fortelle.

Nå håper denne baptistmenigheten i Moskva at det skal bli en årlig tradisjon for å feire Martin Luther King-dagen. Og ikke bare i deres kirke. Menigheten arbeider også med å opprette en årlig Martin Luther-King pris som skal utdeles til de som har gjort en innsats for menneskerettighetene i Russland.

Svensk Martin Luther King-pris til tunisiske fredsaktivister

Eksiltunisieren Mehdi Gharbi får Martin Luther King jr. prisen for 2012. Gharbi er redaktør for nettavisen Tunis News, som spilte en avgjørende rolle i den tunisiske revolusjonen vinteren 2011.

Tunis News startet som et enkelt nyhetsbrev i år 2000, og ble produsert i Mehdi Gharbi's leilighet i Sollentuna i Sverige. Etter hvert fikk man flere og flere abonnenter, og nettavisen ble et forum for både journalister og menneskerettighetsorganisasjoner. Her kunne de informere om det tunisiske regimets overgrep. Regimet i Tunis forsøkte lenge å få tak på de som stod bak Tunis News, men det lykkes ikke, siden virksomheten ble drevet fra et land så langt borte.

I år blir det også delt ut en hederspris, som går til ei ung jente, My Wentzel, fra Lindesberg, som etter et skoleprosjekt tok initiativet til et bistandsprosjekt som kobler sammen Lindesberg med Manga Hill i Kenya. Målet er å sikre vanntilførselen til den kenyanske byen.

Martin Luther King prisen er innstiftet av Det svenska Baptistsamfundet og vil bli delt ut i Norrmalmskyrkan 16. januar. Prisen er på 15.000 kroner. Hedersprisen på 5.000.

Borgerrettighetsforkjemperen Fred L. Shuttlesworth er død

Baptistpastoren og borgerrettighetsaktivisten, Fred L Shuttlesworth, er død, 89 år gammel. Her ses han på bildet til venstre, sammen med Ralph Abernathy og Dr. Martin Luther King i 1963. Shuttlesworth døde i går på Princeton Baptist Medical Center, Birmingham, Alabama.

Dermed er enda en av de legendariske borgerrettighetsforkjemperne i kretsen rundt Martin Luther King jr. gått bort. Som pastor for Greater New Light Baptist Church, som Shuttlesworth grunnla i 1966, ledet han kampen mot segresjon og andre former for rasisme. Han var medstifter av Southern Christian Leadership Conference, en afrikansk-amerikansk borgerrettighetsorganisasjon som har spilt en avgjørende rolle i bekjempelsen av rasismen i USA. Pastor Shuttlesworh var en av hovedlederne i den såkalte Birmingham kampanjen, som var organisert av Southern Christian Leadership Conference, for å rette fokus mot behandlingen av fargede i Birmingham.

Hele sitt liv kjempet Fred L. Shuttlesworth for de fargedes rettigheter, og var også en utrettelig forkjemper for å skaffe til veie hus for hjemløse. Han utsto slag og spark både verbalt og fysisk, og levde det han preket.

Foto: United Press International.

Billy Graham: Drapet på Martin Luther King jr var en av de største tragediene i USA's historie

I et intervju publisert av Billy Graham organisasjonen i dag uttaler Billy Graham at han var i en tilstand av sjokk da jan fikk vite at borgerrettighetsforkjemperen Dr. Martin Luther King jr var blitt myrdet. Billy Graham var i Australia da dette skjedde:

"Ikke bare hadde jeg mistet en venn gjennom et fordervelig og menigsløst drap, men Amerika hadde mistet en sosial leder og en profet, og jeg følte at hans død var en av de største tragediene i vår historie."

I februar 1948, da Martin Luther King var 19 år gammel han ordinert til pastor i Ebenezer Baptist Church i Atlanta. I 1954, mens han fullførte sine studier ved Boston University, aksepterte han et kall fra Dexter Avenue Baptist Church i Montgomery i Alabama.

Det var mens Martin Luther King jr var pastor for denne menigheten at han ble frontfiguren i den nå så legendariske Montgomery Bus Boycott, som ble legendarisk gjennom ikkevoldsaksjonen og arrestasjonen av Rosa Parks. I 1959 sa han opp som pastor for denne menigheten, og flyttet tilbake til Atlanta for å fronte arbeidet gjennom Southern Christian Leadership Conference. Fra 1960 og frem til drapet i 1968 var han også medpastor i Ebenezer Baptist Church, sammen med sin far.

Det var i 1957 at Billy Graham inviterte Martin Luther King jr til å be åpningsbønnen i Billy Grahams kampanje i Madison Square Garden i New York. Samme år ba Billy Graham Martin Luther King jr om å delta på en retreat for Grahams medarbeidere, for å hjelpe dem til å forstå raseproblemene i USA.

Senere sa Martin Luther King jr at "hadde det ikke vært for tjenesten til min gode venn Billy Graham, ville ikke mitt arbeid i borgerrettighetsbevegelsen hatt slik fremgang som det fikk.

Mens arbeidet til borgerrettighetsbevegelsen pågikk preket Graham:

"Jesus var ikke en hvit mann, han var heller ikke svart. Han kom fra den del av verden som berører Afrika, Asia og Europa. Den kristne tro er ikke den hvite manns religion og la ingen noensinne fortelle deg at det er svart eller hvitt. Kristus tilhører alle folk; Han tilhører hele verden."