Kristen tro er ingen intellektuell øvelse. Det handler om etterfølgelse.
'Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier'. (Luk 14,33)
'Så sa han til alle: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg'. (Luk 9,23)
Å fornekte seg selv og ta sitt kors opp daglig - merk deg at det er det Jesus faktisk sier! - er den eneste autentiske responsen vi kan gi til den ufortjente nådens gave som vi mottar gjennom Kristus. I en individualistisk tid som vår, hvor mange snekrer sammen sin egen tro, er disse særdeles radikale ordene av Jesus ubehagelige, men sanne.
Det er til mennesker som fornekter seg selv og daglig tar sitt kors opp for å følge Jesus at Bergprekenen er gitt.
Det som fremstår fra en slik radikal lydighet er Guds rike som bryter fram i vårt livs sønderknuste realitet, i vår nabolag og i vår verden som det levende håpets alternativ og frelse. Dette er et rike av fred, nåde, tilgivelse, håp, forsoning og fremfor alt, av kjærlighet.
Scot McKnight skriver: 'Når Jesus taler om Guds rike, snakker Han om en konkret realitet her på jord; Han tenkte på kirken som kroppsliggjøringen av Jesu drøm, Han tenkte på deg og meg som lever sammen i fellesskap, slik vi skulle'.
Jamie Arpin-Ricci som har skrevet en svært lesverdig bok om Bergprekenen leser Bergprekenen parallelt med at han følger livet til Frans av Assisi. Det er en veldig interessant kombinasjon!
'Det var den forpliktelsen den hellige Frans hadde til å leve i solidaritet med de fattige, som et uttrykk for hans troskap til Kristus, som først ledet meg til ham. Og det var den radikale kroppsliggjorte forpliktelsen hos Frans (noen ganger ekstrem) til å leve ut Jesu ord i Bergprekenen som åpnet øynene mine for en mulig måte å leve et liv i tro som vi aldri hadde vurdert tidligere, en som gav løfte om den rikeste velsignelse, men som krevde som høyeste prisen'. (Jamie Arpen-Ricci: The Cost of Community. InterVarsity Press 2011, side 16).
Jamie Arpin-Ricci skriver også følgende: 'Når Frans begynte å etterfølge ordene til Jesus, var han naiv nok til å tro at Jesus mente hva Han sa'. (side 20)
Tolstoj og Gandhi
Leo Tolstoj, en av verdenshistoriens største forfattere noensinne, sentrerte hele sin tro og overbevisning på Bergprekenen, og så Jesu ord om å vende det andre kinnet til som en hjørnestein i hans pasifistiske og ikke-voldelige overbevisning.
Og forfatterskapet til Tolstoj fikk avgjørende betydning for Mahatma Gandhi, som hadde en slik respekt for Jesus og Bergprekenen at den ble grunnlaget for mye av hans egen bevegelse.
Det sies at Gandhi leste Bergprekenen to ganger om dagen de siste 40 årene av sitt liv!
(fortsettes)
Viser innlegg med etiketten Gandhi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Gandhi. Vis alle innlegg
fredag, august 08, 2014
søndag, april 28, 2013
Jesus, Guds rike og Jesu fredsbevegelse, del 4
Som bibellesere er vi alle godt kjent med Matteus 5-7, den såkalte Bergprekenen. De fleste av oss har hørt deler av den utlagt i prekener og bibeltimer. Men det oppstår et problem når vi deler denne prekenen opp i flere deler, og omtaler den hver for seg.
Vi kjenner også godt den lignelsen Jesus forteller mot slutten av Bergprekenen: Om mannen som bygde huset sitt på henholdsvis fjell- eller sandgrunn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt forkynnere bruke denne lignelsen for å understreke viktigheten av å 'bygge ditt liv på Jesus Kristus', i motsetning til de som ikke gjør det, de som bygger på sand, som er 'dåren' eller 'den dumme' i teksten.
Men Bergprekenen er ikke en serie med prekener Jesus holder. Det er èn preken. Lignelsen Jesus forteller, om den vise som bygger på fjellgrunn, eller dåren som bygger på sand, gjelder HELE prekenen! Den som er en dåre i denne sammenhengen er den som ikke bygger på hele den undervisningen Jesus gir, mens den som bygger på fjellgrunn er den som hører og lever etter innholdet i HELE Bergprekenen!
Bergprekenen er ment å være èn preken, som skal forstås i sammenheng, og utlevd som et hele. Leser du Bergprekenen slik, vil den få en enda større radikalitet og aktualitet, enn om du stykker den opp. Bergprekenen er nemlig lovene og prinsippene som gjelder for det riket Jesus kom for å forkynne om.
Tolstoj, Gandhi, Bonhoeffer og Martin Luther King jr
Leo Tolstoj, kanskje verdens aller største romanforfatter noensinne, sentrerte hele sin tro og overbevisning på Bergprekenen. Han så på Jesu befaling om 'å vende det andre kinnet til' (Matt 5,38-42) som hjørnesteinen i sin pasifistiske og ikke-voldelige overbevisning.
Forfatterskapet til Tolstoj influerte en annen kjent skikkelse på en sterk måte, nemlig Gandhi. Det sies at Gandhi leste Bergprekenen to ganger om dagen de siste 40 årene av sitt liv!
Dietrich Bonhoeffer, den tysk-lutherske teologen, som ble martyr, praktiserte Bergprekenen på en slik måte at han til slutt ble en fiende av det nazistiske terror-regimet. Hans kraftfulle utleggelse av den finnes i en bok, som nylig ble utgitt på norsk i en ny utgave: Dietrich Bonhoeffer: Etterfølgelse. Luther forlag 2010. Den burde leses av alle kristne som vil ta sin tro på ramme alvor!
Og for Martin Luther King, baptistpastoren, aktivisten og ikke-voldsforkjemperen som ble martyr, ble Bergprekenen selve berggrunnen i hans teologi og filosofi i arbeidet med bringe en ikke-voldelig revolusjon av forandring i den verden han var en del av.
Det nye shalomfolket
Hvem var det Jesus talte til når Han talte oppe på dette fjellet, med Galileasjøen liggende som et smykke litt lenger nede i dalen? Det forteller Matteus oss:
'Og store folkemengder fulgte ham, fra Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og bygdene på andre siden av Jordan. Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. Han tok til orde, lærte dem og sa ...' (Matt 4,25 og 5,1-2)
Vi bør merke oss at Bergprekenen er ikke primært holdt for den store folkemengden som trenger seg om Jesus på alle kanter, men for den lille disippelflokken. Den store folkemengden er helt sikkert tilhørere til det Jesus underviser om, men undervisningen er rettet til disippelkretsen. Hvorfor? Fordi dette er undervisningen om Guds rike, og for å komme inn i dette riket, må man bli født på ny.
Bergprekenen er ment for det nye shalomfolket - fredsfolket. Vi skal se nærmere på dette i neste artikkel.
(fortsettes)
Vi kjenner også godt den lignelsen Jesus forteller mot slutten av Bergprekenen: Om mannen som bygde huset sitt på henholdsvis fjell- eller sandgrunn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt forkynnere bruke denne lignelsen for å understreke viktigheten av å 'bygge ditt liv på Jesus Kristus', i motsetning til de som ikke gjør det, de som bygger på sand, som er 'dåren' eller 'den dumme' i teksten.
Men Bergprekenen er ikke en serie med prekener Jesus holder. Det er èn preken. Lignelsen Jesus forteller, om den vise som bygger på fjellgrunn, eller dåren som bygger på sand, gjelder HELE prekenen! Den som er en dåre i denne sammenhengen er den som ikke bygger på hele den undervisningen Jesus gir, mens den som bygger på fjellgrunn er den som hører og lever etter innholdet i HELE Bergprekenen!
Bergprekenen er ment å være èn preken, som skal forstås i sammenheng, og utlevd som et hele. Leser du Bergprekenen slik, vil den få en enda større radikalitet og aktualitet, enn om du stykker den opp. Bergprekenen er nemlig lovene og prinsippene som gjelder for det riket Jesus kom for å forkynne om.
Tolstoj, Gandhi, Bonhoeffer og Martin Luther King jr
Leo Tolstoj, kanskje verdens aller største romanforfatter noensinne, sentrerte hele sin tro og overbevisning på Bergprekenen. Han så på Jesu befaling om 'å vende det andre kinnet til' (Matt 5,38-42) som hjørnesteinen i sin pasifistiske og ikke-voldelige overbevisning.
Forfatterskapet til Tolstoj influerte en annen kjent skikkelse på en sterk måte, nemlig Gandhi. Det sies at Gandhi leste Bergprekenen to ganger om dagen de siste 40 årene av sitt liv!
Dietrich Bonhoeffer, den tysk-lutherske teologen, som ble martyr, praktiserte Bergprekenen på en slik måte at han til slutt ble en fiende av det nazistiske terror-regimet. Hans kraftfulle utleggelse av den finnes i en bok, som nylig ble utgitt på norsk i en ny utgave: Dietrich Bonhoeffer: Etterfølgelse. Luther forlag 2010. Den burde leses av alle kristne som vil ta sin tro på ramme alvor!
Og for Martin Luther King, baptistpastoren, aktivisten og ikke-voldsforkjemperen som ble martyr, ble Bergprekenen selve berggrunnen i hans teologi og filosofi i arbeidet med bringe en ikke-voldelig revolusjon av forandring i den verden han var en del av.
Det nye shalomfolket
Hvem var det Jesus talte til når Han talte oppe på dette fjellet, med Galileasjøen liggende som et smykke litt lenger nede i dalen? Det forteller Matteus oss:
'Og store folkemengder fulgte ham, fra Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og bygdene på andre siden av Jordan. Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. Han tok til orde, lærte dem og sa ...' (Matt 4,25 og 5,1-2)
Vi bør merke oss at Bergprekenen er ikke primært holdt for den store folkemengden som trenger seg om Jesus på alle kanter, men for den lille disippelflokken. Den store folkemengden er helt sikkert tilhørere til det Jesus underviser om, men undervisningen er rettet til disippelkretsen. Hvorfor? Fordi dette er undervisningen om Guds rike, og for å komme inn i dette riket, må man bli født på ny.
Bergprekenen er ment for det nye shalomfolket - fredsfolket. Vi skal se nærmere på dette i neste artikkel.
(fortsettes)
Abonner på:
Innlegg (Atom)

