80 år med profetisk forsoning mellom svarte og hvite

I år er det åttiårsjubileum for grunnleggelsen av Koinonia Farm, der svarte og hvite kristne i rasehatets Georgia brøt brødet og jobbet sammen for å gjenopprette deres delte land. Sjeldent har et jubileum vært mer påkrevet å feire i USA enn dette, for det er lenge siden USA har vært mer splittet enn nå. Den radikale visjonen til grunnleggeren av Koinonia Farm, der svarte og hvite kristne arbeidet side om side, handlet om å skape "et demonstrasjonskomplot for Guds rike."

På 440 utarmede dekar i Sumter County, Georgia, samlet en ung baptistpredikant og bonde ved navn Clarence Jordan noen familier og satte ut for å vise at Jesus hadde til hensikt mer enn åndelig fellesskap. I likhet med de første kristne, ville de dele land, penger og eiendeler. Ved å jobbe sammen for å forynge jorda og den lokale økonomien, ville de demonstrere rasemessig og sosial rettferdighet med livene sine.

Svarte og hvite medlemmer av samfunnet som spiste sammen ved samme bord skandaliserte lokale kristne, vakte harme hos KuKluxKlan og førte til skyting, brannbombing og økonomisk boikott.

Dette dristige eksperimentet med ikkevold, økonomisk rettferdighet og bærekraftig landbruk var djupt forankret i Clarence Jordans forståelse av personen og undervisningen til Jesus, som sto i sterk kontrast til hykleriet til kirker som velsignet kriger, rettferdiggjorde rikdomsforskjeller og fremtvang raseskillelse.

Koinonia Farm eksisterer den dag i dag og arbeider etter samme målsetning om fred og forsoning i Kristus. Tidligere president Jimmy Carter sier dette om Clarence Jordan: "Clarence Jordan talte med en urokkelig profetisk røst."

Respekt!

Respekt! Søndag falt tidligere president Jimmy Carter (bildet),  i sitt hjem. Fallet førte til at Carter, som fylte 95 år i forrige uke, måtte sy 14 sting. Med blått øye, smerter og synlige skader dro han likevel til Nashville, hvor ekspresideten og hans kone Rosalynn, deltar i en frivillighetsuke, hvor de bygger verandaer i forbindelse med et husbyggingsprosjekt i regi av Habitat for Humanity.

Habitat for Humanity, som ble stiftet av baptisten Clarence Jordan, Millard Fuller og Linda Fuller i 1976, bygger hus for fattige og hjemløse. Jimmy Carter og hans kone har satt av deler av ferien sin hvert år i mange år - også mens han var president - for å være med på disse byggeprosjektene. Carter svinger fortsatt hammeren og bruker saga.

'Jeg snublet og falt fremover og slo pannen mot en skarp kant, og måtte på sykehuset. Jeg måtte sy 14 sting, men jeg hadde en prioritet og det var å kome meg til Nashville for å bygge hus', har Carter sagt i etterkant.

Tilbake til utgangspunktet

'I dag når kirken angripes og utfordres på alle måter, om den er en levedyktig institusjon, når kirken er i tvil og forvirret om sin egen identitet og oppgave, må den ha kontakt med - den må berøre basen - selve klippen fra hvem den kommer. 

Ennå en  gang må vi se inn i ansiktene til skyen av vitner som omgir oss og heier på oss,i vår ofte ensomme oppgave av å være trofaste vitner for Herren Jesus.'

- Clarence Jordan (bildet), 1912-1969, amerikansk baptistpastor, forsker, mennneskerettighetsaktivist, og leder for Koinonia-kommuniteten, et bofellesskap og bonegård for hvite og fargede.

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Det nye livet

"Når Jesus proklamerte Guds rike på jorden, var det ikke for at folk skulle være komfortable med å synde. Han kalte dem til et nytt liv i Ånden og til borgerskap i hans elskede fellesskap, som alene er i stand til å skape fred."

- Clarence Jordan (bildet), 1912-1969, baptistpastor, professor i nytestamentlig gresk og grunnlegger av Koinonia, en gård hvor hvite og fargede bodde og arbeidet sammen i raseskilletidens USA.

Nøysomhetens eksempel

Dette er et sjansespill, men klarer vi å legge politikk til side - for jeg er slett ikke enig i Jimmy Carters syn på Israel - og en stakket stund konsentrere oss om hvilket godt menneske og forbilde denne amerikanske eks-presidenten er?

The Washington Post har i dag en reportasje om Amerikas 39 president, og den har mye å lære oss om nøysomhet, et ord få kjenner i vår del av verden i det 21.århundre. Du finner ikke noe ekstravagant ved Rosalynn og Jimmy Carter. De har vært gift i 72 år. Han går nå i sitt 94'de år, hun blitt 91. De bor i det samme huset de bygget i 1961. Helt opp til nå har de vært eneste år - selv mens Carter var president - satt av noen uker i deres private sommerferie - til å bygge hus for hjemløse.

Ekteparet Carter har med egen innsats, med hammer og sag, hjulpet til med å renovere 4.300 hjem i 14 land, gjennom organisasjonen Habitat for Humanity, som ble startet av baptistpastoren Clarence Jordan.

Når journalisten til The Washington Post møter dem så er ekteparet hos en av naboene på middag. Laks og brokkoli står på menyen, servert på papptallerkener, og med et glass vann til. Fra middagsmåltidet går de hånd i hånd hjemover. Hun med en stav i hånden for aller første gang. Han litt lut i ryggen. Begge tindrende klare i hodet. Han er kledd i olabukser og rutete skjorte.

Når Jimmy Carter var ferdig med sin presidentperiode dro han hjem til det lille stedet Plains, til peanøttproduksjonen på gården sin. Her bor det 700 mennesker. Og så fortsatte han med det han også gjorde mens han var president - lede søndagsskoleklassen for voksne i baptistmenigheten på hjemstedet. Det gjør han fremdeles. Da han kom tilbake til Plains hadde han en million i gjeld, og var tvunget til å selge virksomheten som peanøtt-bonde.

"Det har aldri vært min ambisjon å bli rik", sier Jimmy Carter, ved middagsbordet

Ulikt andre eks-presidenter tar han ikke skyhøye honorarer for å holde taler.

Men nå har han til salt i maten. Ekteparet lever romslig på honorarene han har fått gjennom salget av sine bøker. Men her er ingen sløsing. Huset de bor i har to soverom, og er mindre verdt enn de to bilene til sikkerhetsvaktene som er plassert utenfor. Selv om han av og til flyr venners privatfly, tar han oftest vanlig rutefly, og stiller gjerne opp på selfies. Carter har ikke engang en føderal pensjon fordi han arbeidet for regjeringen for fire år, som er mindre enn de fem årene som kreves for å få det, De føderale myndighetene betaler for en vakt som skal ta seg av Carters sikkerhet.

Men Carter bidrar til fellesskapet gjennom The Jimmy Carter National Historic Site, som har 70.000 besøkene i året og som genererer fire millioner amerikanske dollar tilbake til samfunnet.

Ekteparet Carter går sin sedvanlige tur hver eneste dag - nedover Church street - som de har gjort siden 1920-tallet.

Man kan trygt si at de lever det de lærer. Det står det respekt av!

Stor feiring av 75 års jubileet til Koinonia Farm

Radikale og progressive kristne satte hverandre stevne i Americus, Georgia 8.-10 mars for å feire 75 års jubileet til Koinonia Farm. Et sympositum markerte den profetiske visjonen til Clarence Jordan, sørstatsbaptisten, om å bygge opp en verden preget av fred, fellesskap og rettferdighet for alle mennesker. I tillegg handlet sympositumet om ikke-volds prinsipper, og bærekraftig praksis for et kristent liv levd i fellesskap.

Jonathan Wilson-Hartgrove, en av lederne for den nymonastiske bevegelsen i Amerika, var vertskap for sympositumet, som ble holdt i First Baptist Church i Americus og First Metodist Church i Americus. At sympositumet ble holdt her hadde en stor symbolsk verdi.

I 1965 fjernet diakonene i First Baptist Church en gruppe fra Koinonia som bestod av både hvite og svarte fra gudstjenesten julaften. De fikk ikke delta. Høsten 1968 blokkerte en gruppe fra First Metodist Chruch kirkedøren slik at amerikanere med afrikansk herkomst skulle få komme inn. Heller ikke Clarence Jordan eller andre tilhørende Koinonia Farm fikk lov å komme inn.

Nå feiret begge menighetene 75 års jubileet for det store forsoningsarbeidet som i alle disse årene har pågått på bondegården Clarence Jordan startet. Talerne på sympositumet var Rev Dr William J. Barber II, Kathy Kelly, Ruby Sales, Shane Claiborne og Jonathan Wilson-Hartgrove.

Fra programmet kan nevnes:

Torsdag 8.mars talte Rev Dr William J. Barber II over emnet: 'Poor peoples campaign: A national call for moral revivial'.

Fredag 9. mars talte Anton Flores om 'Building up Justice" og Kathy Kelly, sistnevnte en fredsaktivist-veteran og grunnleggeren av Voices for Creative Nonviolence, om 'Building up peace.'

Lørdag 10. mars startet med en tale av Shane Claiborne. Han talte over emnet: 'Building up Community.' I den forbindelse delte David Johnson fra Bruderhof sitt vitnesbyrd. Jonathan Wilson-Hartgrove talte ved avslutningen av sympositumet.

Søndag var det samling på Koinonia Farm hvor det ble servert brunsj og hvor det var mange gode muligheter for å hilse på gamle kjente.

Clarence Jordan og Koinonia-kommuniteten, del 2

Her er andre del av artikkelen om Clarence Jordan (bildet). Den første ble publisert torsdag 1. februar:

Som barn hadde Clarence Jordan et someromsvindu som vendte ut mot fengslet i Talbot-fylke. På vei hjem fra skolen pleide han å stanse ved luftegården. Han ble venner med kokken og lenkegjengen som holdt til der. Der fikk han lære om "strekkeren", en ramme hvor man festet fangenes bein i samtidig som hendene ble strukket mot en blokk i taket. Dette var en form for tortur som svarte i all hovedsak ble utsatt for.

Som helt ny i menigheten lyttet Clarence en kveld til en fengselsvakt, som sang bass i menighetskoret. Han ledet forsamlingen i salmen: "He Lifted Me" (Han løftet meg opp). Den natten lå Clarence Jordan og hørte stønnene fra fangene i fengslet. En av biografene til Clarence Jordan har skrevet: "Han kjente ikke bare de som ble utsatt for "strekkeren", men også de som dro i reipene" og forårsaket smerten og torturen, som han som sang salmen denne kvelden i kirken!

"Det rev hjertet mitt i stykker," fortalte Clarence Jordan.

(fortsettes)

Clarence Jordan og Koinonia-kommuniteten, del 1

Clarence Jordan (bildet), baptistpastor, kommunitetsleder og borgerrettighetsforkjemper,  er en av mine troshelter. 8.-11. mars arrangerer Koinonia Farm et eget "Clarence Jordan-sympositum" for å markere at det i år er 75 år siden denne kommuniteten ble grunnlagt. Kommuniteten som har tilholdssted på en bondegård, er et veldig spesielt sted. Her bodde og arbeidet svarte og hvite side om side - og det i selve raseskillets USA. Djupt i sørstatene - i Georgia.

Modellen var urkirken i Jerusalem, der de kristne hadde 'alt felles'.

Clarence Jordan ble født 29.juli 1912 i et besteborgerlig hvitt miljø i Tallbotton, Georgia. Sørstatene i Amerika var i ungdomstiden til Clarence Jordan kjent for sin rasemessige segregering og fordommer.

Selv som liten gutt var Clarence Jordan følsom overfor det hevngjerrige hykleriet som fikk seg utslag i urett, særlig når man krysset det såkalte bibelbeltet i sør, i Georgia.

12 år gammel ble Clarence medlem av en menighet tilhørende Sørstatsbaptistene. Det skjedde i forbindelse med en møtekampanje en sommer. Men i forbindelse med søndagsskolen undrer han seg. De sang: 'Jesus elsker alle barna. Alle barna på vår jord. Rød og gul, og hvit og svart, er det samme har Han sagt. Jesus elsker alle barna på jord.' Hvordan kunne det da ha seg at alle de svarte barna i hans nabolag ble behandlet så dårlig?

(fortsettes)

Til minne: Conrad Browne en bauta i kampen mot rasismen

Det er nok ikke mange, om noen, som nikker gjenkjennende til navnet Conrad Browne her i Norge. Men i USA er det mange som forbinder gode ting med ham.

Hans navn er nemlig uløselig knyttet til Koinonia Farm, kommuniteten som ble grunnlagt av Clarence Jordan i 1942, og som mer enn noe annet ble stående som et landemerke når det gjelder forsoning mellom svarte og hvite mens raseskillepolitikken herjet som verst med alle dens tragiske følger i USA.

Conrad Browne, som døde tirsdag denne uken, 97 år gammel, kom rett fra universitetet i Chicago som nyutdannet baptistpastor da han hørte at Clarence Jordan skulle tale om ideen bak Koinoina-kommuniteten på en konferanse. Han ble så grepet av visjonen til Clarence Jordan om at svarte og hvite kunne jobbe side om side og leve ut Bergprekenen, at han fikk overtalt sin kone om at de skulle flytte til Georgia. Det skjedde i 1949. Selv om de ikke visste noen ting om kyllinger eller bondegårdsliv i det hele tatt, ble han og kona medlemmer av kommuniteten.

Conrad - eller Con - som han ble kalt var en av lederne av Koinonia da kommuniteten ble boikottet terrorisert på grunn av deres tro på et brødrefellesskap bestående av både svarte og hvite. Con hadde ansvaret for distribusjonen av egg, og langs kjøreruta så han stadig eksempler på hvordan lokale kjøpmenn boikottet bondegården. Koinonia Farm ble angrepet med såvel bomber som skyting. I Americus - byen hvor bondegården ligger - ble Con en dag angrepet av en mann som slo til ham i ansiktet fordi Con var en del av Koinonia. Når politiet kom så gav de Con bot for en trafikkforseelse. Con tok imot boten blødende og fæl, mens mannen som slo gikk fri. Det sier litt om hvor hatet medlemmene av Koinonia-kommuniteten var.

I 1964 måtte Con og hans kone Cay forlate Koinonia. Det var ikke økonomisk grunnlag for at de kunne fortsette å bo på gården. De økonomiske tidene var tøffe. Con la ikke skjul på at det var en vanskelig tid for dem.

Con tok da jobb som assisterende direktør for The Highlander Center i Tennessee, som er det stedet hvor borgerrettighetsforkjemperen Rosa Parks, fikk opplæring i ikke-volds prinsippene som skulle styre hennes liv.

Vi lyser fred over Conrad Brownes gode minne.

Våger vi å leve Bergprekenen i dag? Del 15

'Fylt av glede er de som praktiserer barmhjertighet og viser den i handling, for de vil motta Guds barmhjertighet'.

Slik oversetter professor i etikk ved Fuller Theological Seminary, baptisten Glen H. Stassen, den femte salingprisningen i Bergprekenen.

Han gjør det i boken: 'Living the Sermon on the Mount' med undertittelen: 'A Practical Hope for Grace and Deliverennce'

Det greske ordet for 'barmhjertighet i handling' er eleèmones som vanligvis oversettes 'full av nåde' - hvilket betyr 'å være generøs i det å gjøre gode forløsende gjerninger'. Nåde handler om en generøs handling som forløser noen fra nød eller bundethet.

En som ikke bare forholdt seg teoretisk til Bergprekenen, men som levde den ut, var Clarence Jordan, grunnleggeren av kommuniteten Koinonia, et bofellesskap og en bondegård midt i raseskillenes USA. Han var baptist og hadde doktorgrad i teologi, men var samtidig et av de mest jordnære menneskene du kan tenke deg. Både Glen H. Stassen og Clarence Jordan var begge vært faglig dyktige teologer, men samtidig også menn som har levd ut sin trosoverbevisning i hverdagene.

Clarence Jordan skriver følgende om den femte saligprisningen:

'Med den 'nådefulle' mener Han de som har en slik holdning av medfølelse mot alle mennesker at de at de gladelig deler alt de har med dem og med verden'. (Robert Guelich: The Sermon on the Mount. Word, 1982)

Glen H. Stassen skriver følgende i sin bok:

'Nåde slik det er brukt i evangeliene kan bety tilgivelse som setter oss fri fra skyldens bundethet, eller - kanskje oftere - helbredelse eller det som setter fri fra behovenes bundethet. Jesus skiller ikke mellom tilgivelse og nådens handlinger; de er alle del av Guds nåde'. (side 54)

Profeten Jesaja snakker om den fasten som er Gud velbehagelig, og den kan sees i lys av denne femte saligprisningen:

'Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri
og bryte hvert åk i stykker,
å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse
komme i hus.
Du skal se til den nakne,
og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til
dine egne'. (Jes 58,6-7)

(fortsettes)

Ukjent bokmanus fra Clarence Jordan oppdaget

Det kommer gode nyheter fra USA! Et hittil ukjent bokmanuskript av Clarence Jordan (bildet), 'The life of Christ' i en boks i Jordan-arkivet i 2012, blir nå endelig utgitt som bok.

Clarence Jordan er kjent som sørstatsbaptisten som i raseskillepolitikkens USA arbeidet sammen med svarte og hvite på en bondegård, for å skape fred og forsoning og leve i tråd med Bergprekenen.

Det var i juli i fjor at forfatteren Brian Taylor drev med reserach om grunnleggeren av Koinonia Farm, Clarence Jordan, at han oppdaget noen mystiske bokser i Jordan-arkivet. Det var da han åpnet dem at han fikk hakeslepp. Boksene inneholdt et hittil ukjent manuskript hvor Clarence Jordan skrev om Jesu liv i et hverdagslig språk som folk på 1940-tallet kunne forstå.

Det fortalte Brian Taylor på The Wild Goose Festival i Hot Springs i North Carolina lørdag i forrige uke.

Den mest kjente verket som Clarence Jordan skrev var 'Cotton Patch Bible Translation', som han begynte å skrive sist på 1950-tallet og fortsatte å skrive gjennom 1960-tallet. Dette er en presentasjon av de bibelske historiene i et språk som datidens sørstatsfolk var godt fortrolig med. I stedet for landet Israel, lot Jordan handlingen skje i de amerikanske sørstatene.

Brian Taylor, som har fått en rekke priser og utmerkelser for sitt forfatterskap, står som redaktør av den nye boken.

Ekspresident Jimmy Carter har bygget hus for hjemløse fattige i 30 år!

Jeg deler ikke alle Jimmy Carters synspunkter, verken som politiker eller som baptist, eller hans syn på Israel.

Men jeg har stor beundring for hans sterke sosiale engasjement - som har vist seg i en svært praktisk gjerning gjennom hele 30 år - boligbygging for hjemløse og fattige.

Ekspresident Jimmy Carter og hans kone Rosalynn har vært frivillige medarbeidere i organisasjonen Habitat for Humanity alle disse årene. Tenk om verdens presidenter og ekspresidenter, eller for den saks skyld statsministre, kunne hatt det samme engasjementet som Jimmy Carter. Det hadde virkelig vært fredsbyggende! Jimmy Carter har tatt Bergprekenen på ramme alvor!

23. november i fjor dro ektepartet Carter til Haiti for å styrke engasjementet til Habitat for Humanity der. Dette er et to års prosjekt. Derfor vil Jimmy og Rosalynn Carter reise tilbake til Haiti i år, og årets prosjekt vil nettopp være en markering av deres 30 års utrettelige arbeid for å hjelpe fattige mennesker til å få seg en anstendig bolig. I alle disse 30 årene har ekteparet Carter generøst gitt av sin tid og sine krefter for å være med på husbygging!

Jeg kommer til å følge opp jubileet her på bloggen ved ulike anledninger. I dag skriver jeg bare disse linjene for å uttrykke min beundring.

Habitat for Humanity er et ektefødt barn av kommunitetsarbeidet til Clarence Jordan og hans Koinonia farm, en radikal kommunitet i god anabaptistisk tradisjon.

Dagen i dag er viktig i Guds rikes sammenheng

Denne datoen er en viktig dato i Guds rike sammenheng! For nøyaktig 70 år siden trådte Florence og Clarence Jordan og Mabel og Martin England inn i et formelt samarbeide som skulle forandre livene til så mange verden over.

Gjennom jordbruksprogram, flerkulturelt fellesskap, sosial rettferd og husbygging for husløse fortsetter det arbeidet disse pionerene begynte.

Jeg gratulerer Koinonia-kommuniteten - som representerer radikal kristen tro slik den ble levd ut i den første kristne tiden - med jubileet, samtidig som jeg vil fortsette å be om at de må inspirere og utfordre oss til å følge Jesus mer helhjertet i årene fremover.

På bildet ser vi familien Jordan.

Fredsfarm inspirerer til å leve ut Guds rike, del 2

Det var ikke bare eks-president Jimmy Carter som var innbudt som talere, når Koinonia Farm skulle feire 100 års jubileet for Clarence Jordan's fødsel. Det var også forfatteren, fredsaktivisten, bloggeren, baptisten og en av de fremste talsmennene for nymonastismen, Jonathan Wilson-Hartgrove (bildet).

En av visjonene til Clarence Jordan var at han så for seg kommuniteter hvor mennesker lever sammen, som deler det de har og bryr seg om hverandre som brødre og søstre.

Kraften i Kristi kors
Jonathan Wilson-Hartgrove er en av grunnleggerne av en slik kommunitet: Rutba House i Durham, North Carolina, USA. Han er forfatter av en rekke bøker, og som en av de ledende stemmene i den Nymonastiske bevegelsen, understreker han betydningen av kontemplativ bønn knyttet sammen med sosialt arbeid i et lokalsamfunn.

'Vi er vitne til slutten på Kristendommen', sa Wilson-Hartgrove i sin tale, og la til: 'Den har mistet sin priviligerte stilling i Vesten, og med den har vi mistet den sosiale kraften som Kirken utgjorde. Clarence visste at enkelte av Jesu etterfølgere ville måtte avvise personlig eiendom som et levende vitnesbyrd til kraften i Kristi kors. Og slik var det at noen radikale kristne plantet et Gudsrike-skudd i det sørlige Georgia'.

(fortsettes)

Fredsfarm inspirerer til å leve ut Guds rike, del 1

400 fredsarbeidere, bønder, teologer, aktivister som arbeider med rettferd, og en amerikansk eks-president kom sammen i Americus for å feire 100 års dagen for Clarence Jordans fødsel.

Det var i 1942 at Clarence Jordan, en pastor blant Sørstatsbaptistene, peanøttdyrker med doktorgrad i filosofi, samlet noen venner - svarte og hvite - på et stykke forsømt land i det sørlige Georgia i USA og kalte det 'en demonstrasjon av Guds rike på et jordstykke'. Og med det var Koinonia Farm var blitt en realitet. Jimmy Carter, tidligere amerikansk president, åpnet det aller første 'Clarence Jordan Symposium', 28-29. september:

'Jeg kjenner store menn,' sa Carter og nevnte Egypts Anwar Sadat og Sør-Afrikas Nelson Mandela. Så la han til: 'Men på samme nivå med Nelson Mandela setter jeg Clarence Jordan.

Lenge før Martin Luther King jr
Clarence Jordan skapte bølger i Georgia med arbeide side om side med svarte arbeidere på gårdsbruket i Americus, og det å forkynne et budskap om like rettigheter for svarte og hvite. Jordan døde av et hjerteinfarkt i 1969. Da var han bare 57 år gammel.

'Det Clarence Jordan gjorde fant sted 13 år før Rosa Park satte seg foran i bussen i Montgomery, Alabama, og lenge før Martin Luther King jr, ble berømt', sa Jimmy Carter i sitt foredrag.

Clarence Jordan oversatte også evangeliene til Georgia-dialekt, og kalte dem 'Cotton Patch' (Bomulls lapper). Jimmy Carter har en utgave av disse liggende på skrivebordet hjemme, og bruker den flittig.

'Livet er blitt forvandlet, både det sekulære og det kristne, fordi Clarence Jordan har levd', sa Carter.

På bildet ser vi Jimmy Carter, sammen med kona Roselynn, og Shane Claiborne.

(fortsettes)

Brorskapets bord

De fleste kjenner Martin Luther King's nå så berømte tale: 'I have a dream'. Den var banebrytende i sitt slag, og setter ord på en drøm som mange mennesker deler som lever med sosial urett, og opplever forskjellsbehandling og trakassering fordi man har en annen hudfarge. Det ikke alle vet er at Martin Luther King jr mest sannsynlig har hentet inspirasjonen til den siste setningen, fra det han så og erfarte i kommuniteten Koinonia Farm og Clarence Jordan. Det passer å minne om det i forbindelse med 100 års jubileet for Clarence Jordans fødsel:

'Jeg har en drøm at en dag på disse Georgias røde åskammer, skal sønnene til de tidligere slavene og sønnene til de tidligere slaveeierne bli i stand til å sette seg ned ved brorskapets bord'.

La oss minne hverandre i dag om Saligprisningene, og la oss leve etter dem:

'Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres'. (Matt 5,3-10)


Det er dette som er prinsippene som gjelder for Guds rike. Et annerledes rike.
 

Clarence Jordan i hundre!

I dag er det akkurat 100 år siden Clarence Jordan ble født. I sin samtid en røst for de undertrykte, en uredd motstander av rasismen slik den kom til uttrykk i det segererte USA, og gjennom hatet som KuKluxKlan representerte, en ivrig forkjemper for rettferd og fred, med Bergprekenen som inspirasjonskilde og som bar på en inderlig lengsel etter å se Guds rike bli levd ut i praktisk kristenliv. Sammen med et annet ektepar grunnla han Koinonia Farm, som er et lite stykke himmel på jord, hvor mennesker av ulike nasjonaliteter lever og arbeider sammen. Koinonia ble så inspirasjonskilden til at en organisasjon som Habitat for Humanity så dagens lys, og gjennom den har tusenvis av mennesker fått sitt eget hjem.

Clarence Jordan er baptistpastoren og teologen som laget en parafrase av Det nye testamente, hvor handlingen ikke skjedde i Israel, men i Georgia i USA. Han valgte lokale uttrykk som skulle få vanlige mennesker til å forstå evangeliet bedre.

100 år etter er han fortsatt en stor inspirasjonskilde for kristne som vil ta Bergprekenen på ramme alvor, og som ønsker å leve radikalt for Jesus, ved å hjelpe de fattige, hjemløse, de som er utstøtt, som vil leve side ved side med mennesker uansett hudfarge, og som bærer på en djup lengsel etter å se Guds rike komme i blant oss. Mange av dagens nye kommuniteter henter inspirasjon fra Clarence Jordan, ikke bare fra hans bøker og taler, men også gjennom det livet han levde.

Vi gratulerer Koinonia Farm med 100 års jubileet. For meg personlig har Clarence Jordan og Koinonia vært en inspirasjonskilde i mange år. Det er en veldig takknemlig for.

Clarence Jordan, Koinonia og Guds rike som bryter frem, del 2

Her følger andre og siste del av historien om Clarence Jordan (bildet), den radikale baptistpastoren som skapte Koinonia Farm, slik baptisten Jonathan Wilson-Hartgrove, selv en radikal kommunitetsleder, beskriver den:

Dorothy Day kom til Koinonia for å beskrive det som skjedde der for avisen til Catholic Worker. Hun beskrev hvordan hun holdt vakt sammen med et medlem av Koinonia-kommuniteten, da en bil som passerte, skjøt på dem. Dette var ingen lett tid for Clarence Jordan. Kommuniteten ble drevet frem av to familier som gjorde alt hva de kunne for å holde den oppegående. Midt oppe i alt dette dukket det opp en delegasjon fra den lokale kommunestyret for å spørre om ikke Jordan var interessert i å selge eiendommen. 'Å selge dette ville være å selge mora mi,' svarte Clarence Jordan. Til sønnen sin skrev han: 'Koinonia dør alltid og lever videre. Denne tilstanden er krevende, og jeg skulle ønske at det var annerledes, men slik er det ikke'.

Alt dette skivset Jordan. Selv om han var i stand til å holde gården gående, forkynne ulike steder omkring i landet, og skrive en parfrase av Det nye testamente - Cotton Patch Version - døde han av et plutselig hjerteinfarkt mens han satt ved skrivebordet sitt i 1969. Da var han bare 58 år gammel. Jordan var vant med å så i et hardt jordsmonn, og han kjente godt til omkostningene ved å bringe noe nytt frem i livet. Det var like sant med hensyn til hans Pekantrær som det var i forhold til hans visjon av evangeliet. Han arbeidet hardt og lenge for å se såkornene til en ny slags kristendom.

Mens vi er vitne til at de siste spor etter kristne tro begynner å bli borte fra amerikansk kristendom, er vi også vitne til en spennende fornyelse av radikal tro i alle slags eksperimenter. Fra nymonastiske kommuniteter til missiologiske ordener til fellesskaps hager til den trosbaserte rettferdighetsbevegelsen til cellegrupper som møtes i små grupper rundt om i byene. Gudsbevegelsen er i aller høyeste grad i live i Amerika i dag.

Jeg er glad for å takke for tidligere tiders hellge som har banet vei for oss. Tak Gud for Clarence Jordan som levde evangeliet i olabukser og sådde såkornene for ny type kristen tro i jordsmonnet i South Georgia.

Clarence Jordan, Koinonia og Guds rike som bryter frem, del 1

I dag har jeg lest en artikkel av Jonathan Wilson-Hartgrove (bildet), hvor han skriver om Clarence Jordan, og den artikkelen har jeg gledet meg veldig over:

'Clarence ville ha rundet 100 om han hadde levd i dag, og jeg er begeistret for at jeg setter kursen mot Americus i Georgia i tiden 28.-29. september 2012, for å feire og samtale med mennesker som er blitt inspirert av Jordan, alt fra tidligere president Jimmy Carter til veteranen fra borgerrettighetskampen, Vincent Harding. Jeg ville ha likt det veldig godt om du slo deg i lag med oss', skriver Jonathan Wilson-Hartgrove og legger til:

KuKluxKlan
'Jeg elsker å fortelle historien om hvordan KKK kom på besøk når Jordan og hans familie dro til Sør-Georgia i 1942 for å starte opp en kommunitet beståene av mennesker med ulik hudfarge. De spurte etter Jordan og fortale ham som en høflig mann fra Sørstatene at de ikke ville la sola stå opp på noen lik ham i deres by. Som bare han kunne, svarte Jordan: 'Jeg gav dem mitt bredeste smil og sa: Jeg er så glad for å møte dere, ærede herrer, jeg har ventet hele livet på å møte noen som kan få solen til så stå stille'. 

Historien om Clarence Jordan og Koinonia Farm gjennom 40- og 50-årene er en historie om stabilitet mot alle odds. Når KuKluxKlan ikke klarte å skremme disse radikale kristne ut av Sumter County, organiserte de en økonomisk boikott mot dem. Koinonia Farm måtte kjøpe gjødselen sin utenfor staten og organisere en bestilling av varer via posten lenge før Internett. Jordan beholdt humoren sin og kalte dette “Ship the nuts out of Georgia” campaign. De stod i forbindelse med skarer av kommuniteter og fellesskap rundt om i Amerika, som ikke bare elsket deres pekan-nøtter, men som også trodde at man kan leve ut Guds nye orden midt i den gamle verden som er i ferd med å forsvinne'.

(fortsettes)

Tidligere president Carter holder æresmiddag i forbindelse med 70 års jubileet til Koinonia Farm

Forberedelsene til 70 års jubileet til kommuniteten Koinonia Farm er godt i gang, et jubileum jeg har omtalt en rekke ganger her på bloggen. I forbindelse med Clarence Jordan Sympositum holdes det også en middag hvor tidligere president Jimmy Carter og førstedamen Rosalynn Carter er vertskap. Ekteparet Carter ønsker med dette å reise penger til det viktige arbeidet Koinonia Farm gjør, for de fattige og underpriviligerte i det amerikanske samfunnet. Sammen med det ekteparet Carter vil de som deltar på middagen, også få muligheten til å møte de gjenlevende slektningene etter Clarence Jordan, baptistpastoren som grunnla Koinonia Farm.

Nå er ikke dette noen middag for snobber. De finnes en rekke sponsede plasser for de som ikke har råd til å betale for middagen, og det kan gjerne være en av de som får disse plassene som får slitte ved siden av Herr og Fru Carter!

Middagen holdes i det ærverdige og historiske Windsor Hotel i Americus i Georgia, USA.