"Guds rike er et sted for de fattigste, et sted for de som er bitt avvist, som kommer sammen for å feire gleden. Gleden over å oppdage at de er elsket, av folk rundt dem, av Jesus..."
Jeg kjenner ordene til Jean Vanier berører meg så sterkt. En av lignelsene Jesus forteller handler om det store gjestebudet og viser med all tydelighet hvor radikalt annerledes dette riket er:
"Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme ..." (Luk 14,21)
Guds rike hører disse til! De marginaliserte, de som ingen bryr seg om. I det som kalles Jesu programtale, slik Lukas siterer profeten Jesaja, sier Jesus: "Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige ..." (Luk 4,18). Ja, Han, saligpriser de fattige, jfr Matt 5,3 og Luk 6,20. Hos Lukas kommer dette veldig tydelig fram: "Salige er dere fattige, Guds rike er deres..."
I datidens Israel var virkelig de fattige ikke bare de som var fattige materielt sett. De uføre, med andre ord de kronisk syke, de blinde og de lamme, disse var de fattige Jesus snakket om. Han sier det så radikalt: Guds rike er deres!
Så der det skapes en himmelsk atmosfære, der himmelen møter jorden, der er Guds rike og dette riket er for de fattige. For i Guds rike, sier Jesus, er de som er små, de som er store. Dette riket er virkelig annerledes-riket. Verdiene er ikke de samme som denne verdens. Heller tvert om!
Så vil vi være der Guds rike er kan vi ikke unngå å være sammen med de som ikke regnes med. Guds rike gir nemlig verdigheten til dem.
Jesus sa ikke: Salige er de som jobber blant de fattige. Han sa: Salige er de fattige! Skal jeg søke Guds rike først, bør jeg bruke tid med de fattige.
(fortsettes)
Billedtekst: Jesus som uteligger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar