mandag, mai 15, 2017

Maisnø, del 4

Her er fjerde del av artikkelen til den svenske hellighetsforkynneren Emil Gustafson. Første del ble publisert onsdag 10. mai, andre del torsdag 11. mai og tredje del lørdag 13.mai:

Jobs klage, som gjenlyder gjennom lidelsens korridorer, må tvinge enhver utålmodig Jonas til å tie stille. Når lyset fra Guds øyne faller på Jobs lidelse, må en dra skoene av sine føtter, for en står på hellig grunn. Hvert eneste støvgrann i asken er finere enn gullet på Ofir, et liv slumrer i hver eneste tåre som faller fra Jobs øyne. Våren, som har oppstått av knuste forhåpninger, gjennomstrømmes av en høystemt poesi. Etter at jeg lærte å forstå Jobs historie, har jeg aldri mer kunnet gå i rette med Gud. Jeg ville ikke unnvære denne bok for ti tusen verdener. Om andre kan høste glede av din sorg, om Guds barn får liv ved din død, så kan du gjerne være en smertenes mann og gå fra den ene død til den andre. 'Den som mister sitt liv for min skyld', ikke for å vinne berømmelse eller bli nyttig - merk - 'Den som mister sitt liv for min skyld skal finne det.' Hva er Jesus for ditt hjerte? Hva gjør du for at han skal bli æret?

Gleder du deg over brudgommens stemme? Ligger din glede i å forsvinne selv, så Jesus kan bli ditt eneste mål? Vi som bærer hellighetens banner, skulle føres dit hen at Menneskesønnen ble åpenbart, ikke en 'helliget sjel', men Gud, livets høyeste ideal. Det er den mest guddommelige frelse som lar andre i oss se leret i pottemakerens hånd, ikke leret, heller ikke en beundring for vår hengivenhet. Det skulle være om å gjøre for oss, prøvede sjeler, å fremtre i en slik ånd at Guds Sønn blir æret. Også der Gud har gjort store ting, får han ofte liten ære; vi er nemlig så tilbøyelige til å stanse for det menneskelige. Lasarus må dø.

(femte og siste del publiseres i morgen)

Ingen kommentarer: