1. Graven fuktes av tårer
I denne jammerdal er det bedre å gråte enn å le. Men hvorfor gråter du? Kjærligheten er varmest når du gråter. 'Da nå de jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig opp og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.' Maria, den stille barnesjelen tok Jesu hjerte med det samme. Maria gråt, og Jesus gråt. Å, kjære, gråt ut! I denne åndsforlatte verden har jeg aldri funnet noe bedre skjønnhetsmiddel for den solbrente Sulamit enn varme tårestrømmer. Intet gjør hennes ansikt lysere enn at det bades i tårer hver morgen. Blasse øyne klarner, om de fuktes av tårer. Davids harpe får en skjær og klangfull melodi, om hans hjerte knuses. Har du, herlig frelste sjel, noensinne tenkt på at den Helliges bolig er den ydmyk og sønderknust ånd? Jes 57,15.
Det finnes enkelte triumferende sjeler, som sikkert ville ha etterlatt seg dypere inntrykk om de hadde felt Jesu tårer eller kjent Paulus' sorg. 'Synger hun bra?' spurte en mann som skulle lære opp en operasangerinne. 'Fortreffelig,' lød svaret, 'men skulle jeg kunne føre henne fram til fullkommenhet, måtte jeg først knuse hennes hjerte.' Den som aldri har blitt brutt ned ved en eller annen sorg, kan ikke slå an de fineste strengene i et menneskeliv. Hva maisnøen betyr for en tidlig vår, er uventede sorger for Guds barn. De bidrar til å gjøre det kristne livet mer fruktbærende. Alt som knuser mitt hjerte er en pløying for en ny sæd. Det er aldri Herrens måte å så ugress blant torner. Lasarus må dø.
Den som vil lære en fugl å synge, må dra ned gardinene og ta bort alle gjenstander som fengsler, så den bare hører sanglærerens stemme. Han tar bort alt som tar vår oppmerksomhet bort fra ham selv og lokker den elskede ut i ørkenen, så at vårt hjerte ikke kan oppfange den minste lyd fra denne verden eller deles av forskjellige interesser.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar