En av de jeg stadig lærer noe nytt av er en rumensk ortodoks munk som jeg er blitt kjent med de senere årene. I en av sine siste oppdateringer forteller han om et sterkt og inderlig ønske om å få besøke munkeøya Athos igjen. Han skriver at "Athos er hans hjertes første kjærlighet, og forteller at når han endelig skulle få tre inn i et kloster som novise, var det til Athos han ønsket seg. Hans åndelige veileder, derimot, gav han det rådet at han skulle til klosteret Bucovina i Romania. Dette klosteret står også på UNESCO's verdensarv liste.
Men min venn ønsket seg til Athos, og var ganske sikker på at det var Herren som ledet ham dit. Ja, han følte det som et direkte kall. Derfor valgte han å se bort fra rådet han fikk fra sin åndelige far. Sammen med en venn av seg kjøpte han en togreise som skulle ta dem til Tessaloniki.
Underveis ba de begge om å få leve i Guds vilje.
"Jeg ba hvert minutt under reisen, og jeg er ganske sikker på at min åndelige far ba sammen med oss," forteller min rumensk ortodokse venn.
De to reiste sørover gjennom Romania, og krysset grensen til Bulgaria. Min venn forteller at han var opprømt og kjente at hans hjerte brant, og at bønnen nærmest gikk av seg selv. De krysset grensen til Hellas, og plutselig kollapset alt.
Helt overraskende ble de to mennene bedt om å forlate toget. Alle billettene og øvrige reisedokumenter var i orden. De hadde ingen bagasje utenom sine klær og noen bøker - og likevel måtte de ganske så desperate så toget forsvinne fra stasjonen og fortsette videre til Tessaloniki. De to ble tvunget til å gå på sine bein tilbake til grensen og finne sin vei tilbake til deres åndelige far.
"Mitt hjerte hadde ønsket seg Athos. Guds vilje for meg på denne tiden var Bucovina," forteller min venn.
Det var en smertefull lekse. Det vårt hjerte sier er ikke alltid det samme som Guds vilje for oss. Hjertet kan være svikefullt. Det Kristus vil må alltid stå over det vårt hjerte vil.
Historien min venn forteller har en parallell i Apostlenes gjerninger.
"Den hellige ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia, derfor fortsatte de gjennom det frygiske og galatiske området. Da de var kommet nesten til Mysia, prøvde de å dra videre til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov..." (Apg 16,6-7)La oss følge Guds ledelse. Det var jo ikke noe galt i det å forkynne Guds ord i Asia, eller i Bitynia, men det var ikke Guds vilje for Paulus den gangen. Guds vilje var å ta dem til Makedonia, og på den måten kom evangeliet til Europa.
La oss være vár for Den Hellige Ånd.
Billedtekst: Fra munkeøya Athos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar