Liturgien vi bruker i Kristi himmelfartskapellet består av vekselslesning mellom liturg og deltagerne i gudstjenesten. Vi leser i en bestemt rytme. Den er ganske langsom. Enkelte ganger hender det at noen forsøker å få opp tempoet. De leser litt raskere enn andre. Men det varer ikke så lenge. De andre fortsetter bare i det tempoet som vår bønnerytme tilsier.
Da kommer freden og roen.
Vi lever i en tid hvor det meste skal få fort. Det raske tempoet skaper ofte mye uro og rastløshet.
Jeg har tenkt mye på dette den siste tiden. Derfor var det svært oppmuntrende å lese et innlegg på Facebook i dag, av en amerikansk venn av meg. Han forteller at han nylig hadde et seminar i en kirke. Før han skulle undervise forberedte han seg på å lede gudstjenestens liturgiske del. Da han leste ordene "fred være med dere", følte han at Den Hellige Ånd talte til ham og sa:
"Joe, følg takten min!"
Joe innrømmer at han ofte taler for fort når han blir følelsesmessig engasjert. Derfor opplevde han at dette var Herrens tiltale til ham om at neste gang skulle han slå ned på farten, og ikke ha det så travelt.
Vi trenger pausene. Den rolige rytmen. Gjennom årene har jeg lært at det er tempoet til Den Hellige Ånd. Bibelen forteller meg at den som tror, haster ikke. Når jeg kjenner at jeg ubevisst og bevisst øker tempoet, ber jeg Herren hjelpe meg til å komme inn i Den Hellige Ånds rytme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar