Stå ikke på stedet hvil - tiden går

 Mange av oss drømmer om at en dag kommer endringen, en dag skal alt bli annerledes. en gang i framtiden! Vi blir sittende passive i påvente av at noe en gang skal skje. Så går tiden, og det skjer ingenting. Det eneste som har skjedd er at vi har levd på en illusjon.

Fra ørkenfedrenes visdom henter vi et godt og velprøvd åndelig råd: Vi tar et steg i retning Kristus og han løper en mil i retning oss!

Har vi med Gud å gjøre vil vi kjenne på vår egen skrøpelighet og tilkortkommenhet. Vår åndelige fattigdom.

Det er så lett å utsette ting. I morgen skal jeg be. I morgen skal jeg lese i Bibelen. I neste uke skal jeg få orden på mitt åndelige liv, komme inn i en ny rytme. Det kommer ikke til å skje. Vi lurer oss selv. 

"Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om du hører hans røst så gjør ikke hjertene harde...", leser vi i Hebr 3,7-8a.

"...om du hører hans røst...i dag..."

Om du ikke tar det lille steget i retning Kristus i dag, kommer du til å forbli i den posisjonen du befinner deg i også i morgen. 

Guds ord sier at om vi er trofaste i de små tingene, så vil vi få hundre fold igjen. Jesus sier i Luk 16,10: "Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort."

Vi trenger disiplin og rytme.

Hvis vi viser at vi er trofaste og til å stole på i små ting, vil Gud betro oss i større.

Forandringens nye rytme

 Av MaryEllen McCloud. Norsk oversettelse Bjørn Olav Hansen

Herren sier: «Når lagene er skrellet bort, vil det som var nødvendig forbli og bringe deg inn på nye nivåer. Prosessen akkurat nå fliser bort det som ville gå i stykker under presset. Jeg effektiviserer og får deg til å bli langt mer effektiv med det jeg har gitt deg. Ikke la sinnet ditt bli rotete og forvirret i denne timen. Jeg er den som arbeider og du er den som venter på meg. Mange gir opp under ventetiden for å gå tilbake til forvitret grunn. Jeg ber deg flytte inn i nye land hvor jorda er fruktbar, men du må vente på Meg for timing.

Du vil danse til en rytme som har endret seg. Du forventet den samme sangen og dansen, men du vil aldri mer se det som var. Selv Mine Engler betjener deg på en ny måte. Det du husker som forutsigbart, har blitt tatt ned. Du vil reise deg og blomstre til det som er for ditt nå. Du er skapt for storhet og du kommer ikke til kort! Ta opp din nye mantel."

En rolig rytme

 Stress er en slags vold, en vold mot tiden. Hvert menneske har sin naturlige rytme. Denne rytmen må du tilpasse deg hvis du ønsker fysisk, psykisk og åndelig utvikling. Naturligvis havner du av og til i situasjoner der du må øke tempoet. Men vanligvis bør du være følsom for din egen rytme. 

Et stresset menneske lar aldri handlingene få tid til å modnes. Derfor blir de tomme og innholdsløse og bærer ingen gode frukter, verken for den som utfører dem eller for andre. Den som er stresset, kaster handlingene sine ut med voldsom kraft. Men den som lever etter sin egen rytme, lar rolig handlingene vokse fram fra dypet.

Vi har alle muligheten til å bearbeide og overvinne vår hang til stress. Selv om ytre omstendigheter pålegger deg en altfor rask rytme, kan du av og til gjøre en aldri så liten pause for å hente fram kreftene og finne igjen deg selv og din egen rytme. Kanskje finner du Gud også. En indre bønnestund, kort eller lang er den aller beste formen for pause. Der finner igjen Skaperens egen rytme! 

Naturen kan lære deg mye om respekten for den riktige rytmen. Tenk på hvor rolig og fredfullt såkornet vokser i åkeren. Det vokser uten hastverk, av egen indre voksekraft. Hvis en plante ville vokse fortere enn den indre kraften tillot, så ville den bli stresset. Men slik er det aldri med planter. Det lønner seg ikke å bryte opp en blomsterknopp med vold. Det bare ødelegger blomsten. En levende organisme kan aldri forseres.

Slik er det med deg også. Du kan bare bli det du er ment å være hvis du følger den takten Gud har gitt deg.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 33

Kirkeåret

 Menneskelivet bygger på rytme. Rytme innebærer alltid en veksling mellom sterke og svake tider.

Kirkeåret tilbyr oss en fast rytme, med tider for bot og tider for jubel, med hverdager og søndager, med vanlige uker og den stille uke. Det er vi som bestemmer om denne rytmen bare skal være intetsigende formalisme, eller om den skal få inspirere oss til et mer inderlig forhold til Gud. 

Uten høydepunkter kan livet bli grått, ensformig og banalt. Men det går heller ikke an å alltid leve på høyden. Vi kan ikke alltid være jublende glade og brennende i ånden. Det er bra å alltid ville leve på toppen. Men hvis vi vil nærme oss dette målet og gradvis nå et høyere nivå, er den beste metoden å følge ydmyk med på kirkeårets rytme av mer eller mindre intensive perioder.

De kirkelige høytidene danner et jevnt kretsløp som stadig gir oss muligheter til å trenge dypere inn i Guds mysterier. Mysteriene henger uløselig sammen med hverandre. Hvert enkelt av dem reflekterer også noe av de andre. I julen ser vi Jesus naken og fattig i krybben, og der aner vi allerede noe av korset. Hver høytid møter vi det kristne mysteriet i all sin fylde. Egentlig feirer vi alltid det samme, men sett under forskjellig synsvinkel.

Denne enheten i mysteriene gir kirkens rytme en fullkommen harmoni. Gud er enhet i et mangfold. Hvis du vet at det er han som strømmer gjennom alt som skjer, blir hele livet ditt en harmonisk rytme.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 362

God åndelig veiledning

"Hver kveld stanser jeg opp og ser hvordan Jesus har nærmet seg meg i dag. Etter det ser jeg på hva som har fått makt over meg og hva jeg vil bryte med. Til slutt overlater jeg meg til Kristus. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten det."

- Magnus Malm (bildet), svensk åndelig veileder i Världen i dag, 16.september 2015

Foto: Wikipedia.

Slå ned på tempoet - bli vár Den Hellige Ånds rytme

Liturgien vi bruker i Kristi himmelfartskapellet består av vekselslesning mellom liturg og deltagerne i gudstjenesten. Vi leser i en bestemt rytme. Den er ganske langsom. Enkelte ganger hender det at noen forsøker å få opp tempoet. De leser litt raskere enn andre. Men det varer ikke så lenge. De andre fortsetter bare i det tempoet som vår bønnerytme tilsier.

Da kommer freden og roen.

Vi lever i en tid hvor det meste skal få fort. Det raske tempoet skaper ofte mye uro og rastløshet.

Jeg har tenkt mye på dette den siste tiden. Derfor var det svært oppmuntrende å lese et innlegg på Facebook i dag, av en amerikansk venn av meg. Han forteller at han nylig hadde et seminar i en kirke. Før han skulle undervise forberedte han seg på å lede gudstjenestens liturgiske del. Da han leste ordene "fred være med dere", følte han at Den Hellige Ånd talte til ham og sa:

"Joe, følg takten min!"

Joe innrømmer at han ofte taler for fort når han blir følelsesmessig engasjert. Derfor opplevde han at dette var Herrens tiltale til ham om at neste gang skulle han slå ned på farten, og ikke ha det så travelt.

Vi trenger pausene. Den rolige rytmen. Gjennom årene har jeg lært at det er tempoet til Den Hellige Ånd. Bibelen forteller meg at den som tror, haster ikke. Når jeg kjenner at jeg ubevisst og bevisst øker tempoet, ber jeg Herren hjelpe meg til å komme inn i Den Hellige Ånds rytme.

En rolig rytme

'Stress er en slags vold, en vold mot tiden. Hvert menneske har sin naturlige rytme. Denne rytmen må du tilpasse deg hvis du ønsker fysisk, psykisk og åndelig utvikling. Naturligvis havner du av og til i situasjoner der du må øke tempoet. Men vanligvis bør du være følsom for din egen rytme.

Et stresset menneske lar aldri handlingene få tid til å modnes. Derfor blir de tomme og innholdsløse og bærer ingen gode frukter, verken for den som utfører dem eller for andre. Den som er stresset, 'kaster' handlingene sine ut med en voldsom kraft. Men den som lever etter sin egen rytme, lar rolig handlingene vokse frem fra djupet.

Vi har alle muligheten til å bearbeide og overvinne vår hang til stress. Selv om ytre omstendigheter pålegger deg en altfor rask rytme, kan du av og til gjøre en aldri så liten pause for å hente frem kreftene og finne igjen deg selv og din egen rytme. Kanskje finner du Gud også. En indre bønnestund, kort eller lang, er den aller beste formen for pause. Der finner du igjen Skaperens egen rytme!

Naturen kan lære deg mye om respekten for den riktige rytmen. Tenk på hvor rolig og fredfullt såkornet vokser i åkeren. Det vokser uten den hastverk, av sin egen indre voksekraft. Hvis en plante ville vokse fortere enn den indre kraften tillot, så ville den bli stresset. Men slik er det aldri med planter. Det lønner seg ikke å bryte opp en blomsterknopp med vold. Det bare ødelegger blomsten. En levende organisme skal aldri forseres.

Slik er det med deg også. Du kan bare bli det du er ment å være hvis du velger den takten Gud har gitt deg'.

Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum forlag, 1994, side 33

Noen tanker om det å gå veien og finne sin egen rytme

Å finne sin egen rytme er et godt råd. Det gjelder også det åndelige livet. Nå har jeg opplevd selv hvor viktig det er å ha en mentor, vi trenger alle støtte, oppmuntring - men det er ingen som kan gå veien for oss.

Og det oppstår mange farer om vi forsøker å leve ut andres åndelige liv. Da opplever vi raskt at krampa tar oss. Livet blir uvirkelig.

Derfor er det viktig at vi finner vår egen rytme, og det ganske enkelt fordi vi er skapt som originaler, ikke som kopier. Sunne menigheter gir oss muligheten til å bevare originaliteten, og gir oss vekstvilkår. Usunne menigheter gir ikke mulighet til å modnes. Usunne menigheter får oss til å benekte livet, slik at vi ikke berører vårt virkelige jeg.

Jeg tenker derfor ofte på det Jesus sier om seg selv: "Jeg er Veien..." (Joh 14,6) Troen på Ham handler om å følge etter Ham. Det kan bety ulike ting for ulike mennesker. I en sann etterfølgelse lærer vi ved å gå veien og ved å handle. Egentlig er jo dette innlysende, når vi får tenkt oss om: Mange ting læres ved å bli utført. Vi lærer oss for eksempel å be ved å be!

Den er en illusjon å tro at et menneske kan ledes ut av ørkenen ved et annet menneske som ikke har vært der.

Derfor trenger vi også å vandre i vår egen ørken og lære av erfaringen vi gjør oss der, og vi trenger å samtale med andre mennesker som har vært der og som kan si oss noe om deres erfaringer - uten at vi skal kopiere dem.

Jeg er redd en åndelighet som ikke omfatter hele livet - og en åndelighet som bare ser og er opptatt av en side.