Den ortodokse kirkes syn på frelsen, del 2

Den Ortodokse Kirke beskriver det å synde på lik linje med beskrivelsen til øvrige kirker: som det å bomme på målet. Bakgrunnen for det er det greske ordet "hamarthia". Man er på ville veier, man mislykkes i å virkeliggjøre det formål man er skapt for.

Men Den Ortodokse Kirke betrakter ikke synd først og fremst fra en juridisk synsvinkel som forstått som et brudd på en samling med moralske normer, "men snarere fra en eksistensiell synsvinkel, som det å mislykkes med å være sitt virkelige selv," skriver biskop Kallistos Ware.

Han fortsetter: "Synd er fravær av sann menneskelighet. Dette betyr fremfor alt tap av forhold til andre. Å være menneskelig i overensstemmelse med Guds treenige bilde betyr å elske hverandre etter modell av den gjensidige kjærligheten mellom Treenighetens personer. Syndighet er på denne måten mangel på sann menneskelighet og innebærer at vi blir isolert fra Gud og våre medmennesker."

Biskop Kallistos Ware siterer den hellige Makarios den store (4.århundre) som har sagt:

"I helvete kan vi ikke se hverandres ansikter."

Den ortodokse kirke tror at mennesket er falne vesener fra fødselen og at vi eksisterer i falne omgivelser.

Kallistos Ware skriver: "Selv om den østlige kristendom ikke reiser noen tvi om den falne tilstand, har den vært tilbakeholdende med å angi nærmere og nøyaktig hvilke konsekvenser som følger av dette faktum. På dette området har vi ingen dogmatiske definisjoner som er ugjenkallelig bindende. Ingen av de syv økumeniske konsiler har vedtatt noe bestemt om syndefallet, den opprinnelige synd eller arvesynden, fri vilje eller nåde."

I kraft av syndefallet har "hver av oss en nedarvet tilbøyelighet til å gjøre det som er syndig på det moralske plan, hver av oss er født inn i en verden hvor det er lett å gjøre ondt, men vanskelig å gjøre godt," skriver Kallistos Ware.

Han siterer den hellige Gregor av Nyssa som har sagt det slik: "Den menneskelige natur er hemmet en gang for alle av det onde, derfor er den svak når det gjelder det gode."

Videre siterer han den hellige Kyrillos fra Aleksandria (d.ca 444) som har sagt: "Fra ungdommen av, er en persons tanker med utstudert oppmerksomhet mot det som er skammelig." Og Theodoret fra Kyrrhos (d.ca 466) som sier at "den menneskelige natur," som en følge av syndefallet, "en tilbøyelighet til å snuble."

(fortsettes)