Guido de Brés, som var født i Mons i fylket Hainaut i Nederland, fikk en streng katolsk oppdragelse av sin mor. I dag er Mons en del av det sørvestlige Belgia. Familien de Brés var i hjemlandet kjent som dyktige glassmalere. Den unge Guido gikk i lære, og ble en dyktig glassmaler før han flyttet til England.
En eller annen gang fra han var 18 til 25 kom Gudio de Brés til en levende tro på Jesus som sin Frelser. Sannsynligvis ble han kjent med Luthers skrifter og reformert teologi gjennom andre bøker han stiftet bekjentskap med.
22. september 1540 ble det utstedt en såkalt proklamasjon hvor en hel rekke bøker ble forbudt. Dette gjaldt blant annet bøker av Erasmus på latin, Melanchton såvel som Det nye testamente og profetbøkene i Det gamle testamente på fransk og flemsk. Den romersk-katolske kirke anså disse bøkene som vranglære og dermed forbudt. I 1543 ble det laget til et enormt bokbål i Lille hvor disse og andre bøker ble brent.
I 1548 - mens de Brés fremdeles oppholdt seg i Mons, ble han venner med et engelsk ektepar, Mr Nicolas og hans kone. Sammen med et annet ektepar og en rekke andre protestanter ble de av de romerske myndighetene arrestert og anklaget for å styrte den katolske tro. de Brés klarte å flykte og kom seg til England. Han forlot England i 1552 før Mary ble dronning. Han dro til Tyskland og senere til Geneve. Her ble han kjent med Jean Calvin og gikk til undervisning hos denne. Han forfattet så Den belgiske konfesjonen, som var ment som et forsvarsskrift overfor den spanske inkvisisjonen. Denne trosbekjennelsen skulle forklarte hvorfor de ikke kunne anklages for å være anabaptister.
I 1565 ble så de Brés arrestert, anklaget for den spanske inkvisisjonen og dømt til døden ved å henges. Han led martyrdøden foran en stor folkemengde. I det han talte til denne folkemengden og forsvarte sin tro dyttet bøddelen til ham slik at han ble hengt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar