Det er en frigjørende erkjennelse, og på ingen måte lettkjøpt. Jeg tror mange av oss ønsker å være en annen, eller sammenligner oss med andre. Noen ønsker også at vi skal være andre personer enn de vi er. De vil presse oss inn i en form, eller få oss til å representere det de vil at vi skal. Er du bare deg selv, vil noen like det, andre mislike det.
Jeg lar meg utfordre av ordene apostelen Paulus skriver til menighetene i Galatia-omådet:
"Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Vil jeg være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener." (Gal 1,10)
Så jeg ber om å få være Bjørn Olav. Et skrøpelig kar. Ufullkommen. En synder. Fortsatt ikke ferdig med å lære. Underveis. Undrende. Som henter inspirasjon fra menn og kvinner gjennom århundrene som har vært kjennetegnet av sin djupe Gudslengsel og har vært bærere av Guds hellige nærvær, enten de er ortodokse, katolske, koptere eller de har vært pinsevenner, metodister, lutheranere, anabaptister eller baptister, misjonsforundere eller soldater fra Frelsesarmeen, eller de har vært blant de frie venner. Det har vært og er fremdeles det som beriker mitt liv aller mest.
Jeg kommer fortsatt til å skrive og publisere ting som noen blir velsignet av, andre skuffet over og sint for. Jeg har fremdeles altfor mye av journalisten i meg til at jeg klarer å la være å skrive om ting enkelte liker, andre misliker. Derfor kommer du helt sikkert til å se bilder av pave Frans I også i fremtiden på bloggen min! Eller jeg deler ikoner, eller skriver om Jesu mor, Maria.
Dette er Bjørn Olav.
Jeg kommer fortsatt til å øse fra de felleskristne kildene, eller skrive om den nymonastiske bevegelsen, som jeg er en del av.
Men fremfor alt søker jeg å være sammen med Jesus, tilbringe tid sammen med Ham, søke stillheten og gå avsides. Jeg vil be mine tidebønner og leve med det velsignede kirkeåret.
Tiden min er blitt dyrebar. Med Parkinsons har jeg fått nye utfordringer i tillegg til de jeg allerede har. Jeg vil derfor bruke tid på det som bygger opp, gir mening, glede og ro. Fremfor alt søker jeg å bevare Guds fred i mitt liv. Jeg kommer til å fortsette å reise, tale og skrive. Dette er også Bjørn Olav.
Jeg kommer fremdeles til å være vanskelig å sette i bås og jeg elsker alt Guds folk.
Billedtekst: Bildet er tatt i forbindelse med møter i Sannhetens Ord Bibelsenter. En menighet jeg besøker en gang i året, og hvis medlemmer betyr mye for meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar