Korsets dynamiske kraft, del 2

I Jesu samtid var korset sett på med forakt. Det var brukt for å henrette forbrytere. Men Jesus tar selve dødens forbannelse - den verste skjensel og nederlag som djevelen kunne bruke mot Ham - og snur dette til den høyeste betydning av triumf og seier noensinne og hvis seier og triumf gir evig liv, for alle som blir borgere av Guds rike.

I dette riket er det slik at frelse skjer gjennom korset. Borgerskap i Guds rike er avhengig av om man 'tar sitt kors opp' og følger Kristus. Evig liv gis til dem som dør. Med denne nye dynamikken, begynner et nytt liv, ikke basert som i jødedommen på Loven, eller som grekernes filosofi eller romernes makt, men med dette prinsippet: "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt." (Joh 12,24)

Prinsippene for Guds rike står i sterk kontrast til det som Loven, visdommen og kraften representerer. Kristus tok den jødiske loven med alle dens forordninger, og i følge Kolosserbrevet, naglet Han den til korset:

"Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. " (Kol 2,14)

Kristi etterfølgere, i det de identifiserer seg med Hans død, er fri fra lovens krav gjennom å dø med Ham.

Det er interessant å merke seg hvem Jesus taler til når Han taler om det vi kan kalle hvetekornets død. Forut for Hans uttalelse leser vi: "Det var noen grekere blant dem som var kommet for å feire høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus ..." (Joh 12,20-21) Jesus møter disse grekerne, som grekere flest søkte visdom, med ordene om at Hans død er mer verdifull enn det deres filosofi kunne oppbringe.

Kristus avviser også den romerske modellen som søker makt. Han sier:

"Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til judeerne. Men nå er mitt rike ikke av denne verden." (Joh 18,36)