Bønnens kors

En god venn av meg har gjort meg oppmerksom på dagens andakt i Oswald Chambers (bildet) bok "Alt for Ham". Den passer veldig godt inn i serien jeg nå skriver om korsets betydning i den kristnes liv. Andakten bærer tittelen: Bønnens kors, og henter dagens ord fra Joh 16,26: "Den dagen skal dere be i mitt navn ..."

Her er Oswald Chambers:

"Vi er for tilbøyelige til å tenke på korset som noe vi må komme igjennom; vi kommer igjennom det bare for å gå inn i det. Korset er bare èn ting for oss: at vi helt og fullt og absolutt gjør oss til ett med Herren Jesus Kristus, og det er ikke noe som gir denne forening mer gjennomført enn bønn.

'Den Far dere har i himmelen vet at dere trenger alt dette.' (Matt 6,32) Hvorfor skal vi så be? Meningen med bønnen er ikke at vi skal få svar fra Gud; bønn er fullkommen og fullstendig enhet med Gud. Hvis vi ber fordi vi ønsker svar, vil vi lett bli fornærmet på Gud. Svarene kommer hver gang, men ikke på den måten vi venter, og vår åndelige fornærmelse viser at vi er uvillige til å bli ett med Jesus i bønnen. Vi er ikke her for å bevise at Gud svarer på bønn; vi er her for å være levende beviser for Guds nåde.

'Jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere; for han selv elsker dere' (Joh 16,26-27). Er du kommet inn i et slik barneforhold til Gud, at den Herre Jesu Kristi liv i bønn er den eneste forklaring på ditt liv i bønn? Er Jesu stedfortredende liv blitt ditt levende liv? 'På den dag' blir du i den grad ett med Jesus at det ikke er noe skille.

Når bønn tilsynelatende blir uten svar, må du vokte deg for å legge skylden på noen annen. Det er alltid en Satans snare. Meningen er at du skal lære av det, ikke noen annen.