Jeg kan ikke skrive en serie om mennesker som har vært med på å forme mitt teologiske ståsted de senere år, uten å nevne Edin Løvås (bildet). Ingen har som ham påvirket mitt liv praktisk! Det var gjennom Edin jeg stiftet bekjentskap med Jesusmeditasjonen, som har fulgt meg i alle år etterpå. Inntil da hadde jeg prøvd mange slags bibelstudieteknikker, uten at noen av dem fungerte eller hjalp meg personlig. Da oppdaget jeg - ved Guds nåde - Jesusmeditasjonen, og ingenting har ført meg i et mer personlig møte med Jesus som den.
Kort fortalt kan den beskrives med tre ord: Se, be og tilbe. Gjennom korte lesetekster fra evangeliene, inviteres vi til å bli en del av fortellingen, leve oss inn i den og forsøke å lytte og se det som skjer. Så bruker man elementer av teksten til å forme sin daglige bønn, og elementer av teksten til å takke og tilbe.
Før jeg begynte med Jesusmeditasjonen kunne jeg lese bibeltekstene, og de grep meg nok, men jeg glemte veldig fort igjen det jeg hadde lest. Ved å bruke denne enkle metoden husker jeg det jeg har lest. Jeg har levd meg inn i evangeliet, på en måte blitt delaktig i hendelsen. Noen av fortellingene ble så sterke at jeg stanset opp og kunne "bli i den" i ukesvis. Da leste jeg ikke noe annet, men måtte vende tilbake til teksten, igjen og igjen. På denne måten ble jeg bedre kjent med Jesus.
Det er mange ting som kunne vært nevnt når navnet Edin Løvås kommer på banen, og jeg har skrevet om mye av dette i andre artikler om ham her på bloggen. Men jeg stanser ved dette i dag - fordi dette "bidraget" er det som har satt farge til mitt kristenliv i mange år nå. Edins lille nok "Minutter med Jesus. 365 enkle øvelser i Jesusmeditasjon", er en fast "følgesvenn" i ryggsekken min, som jeg bærer med meg hver dag og brukes daglig i min andaktsstund. Nå har jeg også tatt i bruk en annen bok av Edin, nemlig "Minutter i bønn", som er bønner basert på Guds ord, rundt temaene: Etterfølgelse, Renhet, Kraft, Fred, Kjærlighet, Trygghet og Evighet. Av og til er det godt å hvile i skrevne bønner. Særlig når man selv er sliten.
(fortsettes)
2 kommentarer:
Er ikke dette bare en måte å skjerme seg fra verden utenfor ved å krype inn i en egen forestillingsverden man får en egen tilfredsstillelse av og nærmest er selvprodusert?
Ikke slik jeg erfarer dette. For det første handler det jo om å meditere på Guds eget ord. Man kan ikke si at det er å skjerme seg fra verden utenfor. Guds ord er jo i aller høyeste grad relevant for det livet vi lever, for Jesus er dette livet. Tilfredstillelsen finnes også i Jesus, og den tilfredsstillelsen gis oss av Den Hellige Ånd hvis fremste oppgave er å peke på Jesus.
Legg inn en kommentar