Det radikale synet på korset, slik det fremstilles i Det nye testamente, er dessverre noe som savnes i mange kristne sammenhenger i dag. Korset blir en del av vår teologi, som handler om at Jesus døde for våre synder, og så settes det punktum. Sjelden forkynnes det noe som handler om selvlivets død. Fremdeles lever mange kristne på samme måte som jødene, grekerne og romerne i det første århundre. De er opptatt med lov, visdom og makt.Paulus kjente til en annen side ved korset. I Gal 6,17 skriver han:
"Heretter må ingen plage meg mer, for jeg bærer Jesu merker på kroppen min."
Stigma. Paulus var merket. Han bar på sin egen kropp merkene av å leve et korsfestet liv. Etterfølgelsen av Jesus hadde sine omkostninger i form av forfølgelse, mishandling som han ble utsatt for av andre, slag, spark, steining. Paulus var villig til å gi sitt liv for den Herre han elsket så høyt.
I det samme brevet, skriver han:
"Jeg er korsfestet med Kristus, og jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." (Gal 2,19-20)
Dette er noe ganske annet enn å ha korset hengende rundt halsen til pynt. Dette får konsekvenser for alt. Hele ens liv. De første kristne var korsmerket, mange av dem bar Kristi sårmerker på sin kropp. Hva bærer vi?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar