mandag, august 01, 2011

Baptistenes syv særtrekk, del 2

Her følger andre del i serien om de syv kjennetegnene ved de som har en baptistisk tro og overbevisning

2.Frelste, døpte medlemmer.

Baptistene tror at menigheten består av frelste, døpte troende alene.(Apg 2,41-42. De avviser spedbarnsdåp, for et spedbarn er ikke i stand til å tro og er beskyttet av Guds nåde inntil man når en alder hvor man kan holdes ansvarlig. Kun de som har gitt en offentlig beskjennelse av troen på Jesus Kristus og satt sin lit til Ham som Frelser, kan bli en del av Kristi kropp på jord, den lokale nytestamentlige kirken.

3. To sakramenter

Troende dåp: Dåp ved nedykkelse av en som allerede offentlig har bekjent sin tro på Jesus Kristus som sin personlige Frelser. Dåpen tjener som en offentlig erklæring på den troendes identifisering med Jesus Kristus i Hans død, begravelse og oppstandelse. Troende dåp ekskluderer spedbarna som ikke kan bekjenne sin tro på Jesus Kristus.

Nattverden: Den regulære samlingen av de som tror på Jesus Kristus, for å minnes Jesu død på Golgata kors. Nattverden tjener som en konstant påminnelse av hva frelsen har kostet og oppmuntrer de troende til å leve i en rett relasjon med Kristus og andre troende, om de skal kunne ta del i måltidet.

(fortsettes)

Bildet viser dåp i Ukraina under kommunisttiden.

2 kommentarer:

Erling Walther sa...

Bjørn Olav! Jeg leser med interesse alle dine artikler, men har et spørsmål vedr. del 2 om baptistene. Du benytter uttrykket sakramenter om dåpen og nadverden, men inneholdet i dine forklaringer sammmenfaller med mine "pinsevennske". Er bruken av sakrament heldig? Selv tror jeg bare på ett nådemiddel: Kraften i Jesu blod tilregnet ved tro.
Shalom, kjære bror!

Bjørn Olav sa...

Takk for hyggelig melding. Du har alldeles rett! Jeg var nok litt rask med oversettelsen sent i går kveld. Ut fra deres teologiske ståsted er kanskje ordene "kirkelige handlinger" eller "symboler" bedre.