I dag går jeg i kloster! For andre gang i år skal jeg besøke Hl.Trifons skita i Hurdal, noe jeg ser veldig frem til. Jeg har hatt et forhold til dette klostret siden jeg besøte det første gang i 1988. Den gangen lå det ikke så langt unna der hvor jeg bor - på Sivesindshøgda i Vestre Toten kommune. I forbindelse med at det ble flyttet til Hurdal, hadde jeg det store privilegiet å tale til de som var med på den høytidelige seremonien den gangen.I dag feires minnet om den hellige Serafim av Sarov (bildet), Russlands mest kjente helgen, en asket og starets som levde i Sarov klosteret og som eneboer i de djupe Sarov-skogene i det 18. århundre.
Jeg gleder meg til å se vennene igjen, og er spesielt takknemlig for at jeg kan få denne dagen sammen med min gode rumenske venn, Victor Otet. Vi har også kjent hverandre i mange år nå. Victor er en av lederne for Herrens arme, en sterk fornyelsesbevegelse innen Den rumensk-ortodokse kirken. I går var han med meg da jeg talte i Den internasjonale baptistkirken i Sandvika, i dag er jeg med ham inn i den kirkelige tradisjonen han står i. Teologisk ser vi nok forskjellig på en del ting, men vi har samme Far! Selv er jeg beriket av å få del i det bønnens liv som preger mange av mine ortodokse venner. Og jeg takker Gud for den fornyelsen som opp gjennom kirkens historie har kommet fra klostrene. Mens det har sett riktig mørkt ut for den kristne tro, har man i mange klostre holdt bønnens flamme brennende. I stillheten der har mange funnet Gud - slik det også er i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar