Vi trenger hjelp til Kristi himmelfartskapellet

Denne måneden begynner arbeidet med å skifte tak på Stabburet på Øvre Strømstad bønnetun. Stabburet ligger ved siden av Kristi himmelfartskapellet, og er overnattingssted for de av våre gjester som vil tilbringe en dag eller to i stillhet og bønn på dette stedet.

Det er Victor Otet, som bygget ferdig Kristi himmelfartskapellet, som skal gjøre jobben. Han har med seg en av sine brødre fra Romania.

Å stifte tak - som må gjøres på grunn av råteskader - er et betydelig økonomisk løft for en liten venneforening som vår. Gaveinntektene vi mottar gjør at det akkurat går rundt med de utgiftene vi har til strøm og nødvendige innkjøp. Ingen av oss mottar noen form for lønn for arbeidet, som gjøres her hver eneste uke.

Derfor er vi frimodige og spør om du kunne tenke deg å gi oss en håndsrekning med taket.

Små og store gaver kan gis via bankgiro: 1604.14.64406

Billedtekst: May Sissel og meg fotografert i bønnehagen ved siden av Kristi himmelfartskapellet.

Til dere som ber for meg

En liten oppdatering til dere som ber for meg: Dessverre ser det ikke ut til at jeg får komme til Feiring før påske. Jeg har fått beskjed om at jeg får time for nytt operativt inngrep 20.mai. Det er lenge å vente. Denne natta ble det ingen søvn. Blodtrykket er til tider veldig høyt, øresus så plagsom at jeg nesten ikke har ro og angina-anfall - noen av dem ganske så kraftige - hver dag. Er sliten nå og lengter etter at Gud griper inn. Her et bilde fra Kristi himmelfartskapellet sammen med min gode venn Victor Otet fra Romania, som bygget det ferdig.                                                                      

Vi fortsetter samlingene her hver torsdag, og 1.påskedag feierer vi Kristi oppstandelse med en gudstjeneste kl.08.00. Velkommen! Takk for all omsorg og forbønn.

Sammen med Victor Otet på bønnekonferansen

Gårsdagen tilbrakte jeg blant annet sammen med min gode rumenske venn, Victor Otet (bildet).

Vi har kjent hverandre i mange år nå, og det var Victor som gjorde ferdig byggingen av Kristi himmelfartskapellet og bønnehagen rundt kapellet. Han er en av lederne i Herrens Arme, en sterk fornyelsesbevegelse innen Den rumensk-ortodokse kirke, ikke ulikt vår egen Oase-bevegelse. I mange år har jeg hatt en stående invitasjon til å besøke flere ortodokse kirker i Romania, og kanskje det nå kan bli en mulighet? I går hadde Victor og jeg samtaler med Asbjørn Simonnes, som er leder for Oase. Kanskje det kan komme noe konkret ut av dette i løpet av høsten. Mer om det senere her på bloggen.

Gårsdagen var det avsatt mye tid for bønn, hvor vi tok for oss ulike samfunnsområder. Flere gav oss konkrete innspill til hvordan vi kunne be for mediene, familien, Den norske kirkes bispevalg og kirkemøter, skolene, politikere, forholdet til Israel, jødene og araberne og de forfulgte kristne.

Senere på dagen var det ulike seminarer. Det var mange som tok del i mitt seminar, med tittelen: 'Når Gud blir taus - om sjelens mørke natt'.

På kvelden talte vår venn fra Nasaret igjen, Rania Sayeigh. Da hadde jeg annet å gjøre, så jeg fikk dessverre ikke hørt henne denne gangen, men det aner meg at det ble et godt møte.

I dag - søndag - skal vi feire Herrens måltid, som jeg skal forrette. Jeg skal også dele noe Gud har lagt på mitt hjerte for denne konferansen.

Victor Otet tilbake i Kristi himmelfartskapellet

Det ble en spesiell feiring i Kristi himmelfartskapellet i går.

For første gang siden Victor Otet gjorde kapellet ferdig sommeren 2012, var han tilbake og vi kunne feire gudstjeneste sammen. Det var en sterk og god opplevelse.

Etter sykehusinnleggelsen denne uken, så jeg veldig fram til å kunne feire nattverden i bønnekapellet vårt. Og da var det ganske så spesielt at jeg og de andre som deltok kunne gjøre det med Victor som gjest. Han har jo hatt en helt avgjørende rolle i å få gjort det vakre kapellet ferdig.

På bildet ser du Victor utenfor Kristi himmelfartskapellet. Da har han nettopp gjort det ferdig, men ikke nok med det. Han laget like så godt en bønnehage utenfor. Der hvor Victor står på bildet finnes vårt Getsemane, hvor det finnes en egen bønneplass hvor man kan knele ned.

Takk til alle dere som gav penger og ba for oss når kapellet ble reist. Uten deres hjelp hadde det ikke vært mulig, og takk til alle dere som fortsatt gir og ber. Nå har vi feiret gudstjenester her siden første uken av september 2012, hver torsdag kl.18.00, og det vil vi fortsette med. Mange sender oss bønneemner eller deler dem med noen av de faste som deltar på torsdagene, og alle bønnebegjær legger vi fram for Herren. Flere har fortalt om at Herren har grepet inn. Fortsett med å sende oss bønnebegjær, så ber vi for dem når vi samles - enten i forbindelse med nattverdgudstjenesten på torsdager, eller ellers når noen av oss er i kapellet for å be.

Du kan bruke følgende epostadresse: bjornolav58@gmail.com 

Satte jødisk gravlund i stand

I serie artikler her på bloggen har jeg skrevet om erstatningsteologien og om jødehatet, og sammenhengen som kan påvises historisk mellom disse.

Med den skrekkelige historien Kirken kan vise til, med alt hat, tvang, vold og død den har forårsaket på Jesu navns vegne (!). med hvilken troverdighet kan den formidle Gud kjærlighet til jødene?

Jeg har en god venn i Romania. Han heter Victor Otet og er en ortodoks kristen. Han tilhører Herrens Arme, som er som en karismatisk indremisjonsbevegelse innen Den rumensk-ortodokse kirke. I nærheten av der Victor bor, i det nordlige Romania, finnes det en jødisk gravlund. Med tiden hadde den forfalt. Gravsteinene var veltet, gjerdet rundt nedtrampet, det vokste gress og villniss over alt. De som skulle stelle gravene var for lengst døde.

Victor har med årene fått en slik djup kjærlighet til det jødiske folk, skapt av Bibellesning og ved Den Hellige Ånd, og en dag bestemte han seg: Han ville sette gravlunden i stand! Og etter mye fysisk slit har han fått det til. Alle graver er stelt. Gresset er slått. Gravsteinene satt opp slik de skal, gjerdet reparert.

Og Victor har gjort dette alldeles gratis.

Dette er å gjøre kjærlighetsgjerninger, og gjennom dem kan sløret foran deres øyne tas bort, og de kan finne Messias Jesus.

Tenk om det var flere kristne som Victor! En mann som bygger broer og skaper forsoning og bringer fred!

Bildet er ikke gravlunden Victor satte i stand, men er en jødisk gravlund et annet sted i Romania.

En ortodoks rumener og en arabisk baptist samarbeider om å se Guds rike vokse

I går fikk jeg oversendt en rekke bilder fra Romania, fra min gode venn, Victor Otet. Det er viktig som har fullført byggingen av Kristi himmelfartskapellet, som vigsles i dag. Victor har besøk av en annen av mine beste venner, Saleem Shalash fra Nasaret. Her er han avbildet inne i en ortodoks kirke.                 

Det er andre gangen Saleem Shalash er på besøk i Romania. Han er pastor for baptistmenigheten 'Hjemmet til Jesus - Kongen' i Nasaret. En arabisk menighet som har opplevd vekst fra dag èn.

Jeg fant ut at disse to kunne ha både velsignelse og glede av hverandre: den ene araber som har en sterk lidenskap for å vinne arabere og jøder for Jesus, den andre en rumener som har like sterk lidenskap for å se sine landsmenn - enten det er rumenere eller rom-folk finne Jesus som sin Frelser og Herre. Den ene baptist, den andre rumensk-ortodoks. Begge driver et humanitært arbeid, hvor de når de fattigste av de fattige i hvert sitt land. Begge får økonomisk støtte fra en kristen-humanitær organisasjon på Gjøvik.

Det er tydelig at Saleem Shalash og Victor Otet har funnet hverandre, og det er jeg veldig glad for. Det er viktig å koble mennesker sammen, og få dem til å oppdage hverandres gaver og utrustning, og få dem til å samarbeide slik at Guds rike kan vokse. Det er en del av mitt kall.

Både bønnekapell og bønnehage

Det er ikke bare Kristi himmelfartskapellet som nå står ferdig, men vår rumensk ortodokse venn, Victor Otet, har også anlagt en bønnehage i området rundt det økumeniske bønnekapellet. Her finnes Getsemane, hvor det er mulig å knele ned ved en bedeskammel, og her finnes Maria, Gudsmoderens hage, samt Taushetens bord, som står ved siden av en av sidebekkene til elva som renner gjennom området. Hageanlegget vil stå endelig ferdig beplantet neste år. Området rundt kapellet er egnet for stillhet, så skal da også dette være nettopp det; et stillhetens sted.

I går kom også alterbordet på plass, noe som nå gjør det mulig for oss å kunne feire nattverdgudstjenestene, som vi etter planen vil begynne med fra september av. Men kanskje vi allerede kan gjøre det fra og med neste måned? Vi vil komme tilbake med mer informasjon om det senere. Alterbordet er laget i samme tømmer som kapellet, og er aldeles nydelig håndverksmessig utført av Finn Rune Stabell.

I dagene som kommer håper vi å få på plass noen stoler, til de som trenger å sitte under nattverdgudstjenestene. Ellers er det mulig å sitte på gulvet, eller bruke egne bedeskamler, som vi skal få laget. Fra et av klostrene i Romania har vi fått et prosesjonskors, som vi skal få laget en holder til, slik at det kan stå ved siden av den som skal lese fra Den Hellige Skrift.

Tepper på gulvet mangler, det samme gjør lysene vi trenger.

På bildet sees Kristi himmelfartskapellet og Victor Otet.

Kristi himmelfartskapellet står ferdig denne uken!

Det er med stor glede jeg kan fortelle bloggens mange lesere at Kristi himmelfartskapellet står ferdig! Det vil at yttertaket kommer på plass i løpet av uka, og det samme gjør pipa og ovnen som skal bringe varme til vinteren. Tusen takk til alle som har bidratt med små og store gaver, og til alle som har bedt. Vi hadde ikke klart det uten dere! Victor Otet (bildet), har gjort en formidabel jobb. Hver gang han har slått inn en spiker, har han bedt om Guds velsignelse over de som skal komme hit for å ta del i de ukentlige nattverdgudstjenestene vi skal feire her. Men han har gjort så mye mer enn å bygge Kristi himmelfartskapellet. Han har gjort ferdig uteplassen, lagt steinmur rundt kapellet, slått gressengene og tatt imot gjester for forbønn. Victor er en håndverker av de sjeldne. Arbeidet er sædeles vakkert utført.

Vi er takknemlig til alle som vil støtte Kristi himmelfartskapellet fremover. Det trengs fremdeles hjelp til driften. Fra og med september vil vi feire nattverdgudstjenester her hver onsdag kl.1800. Bønnestedet vil ellers brukes til sjelesorgsamtaler, og for mennesker som ønsker å være i stillhet og i bønn. Vi vil også etter hvert ta imot bønnemner, som vil bli bedt over under nattverdgudstjenesten. Jeg kommer tilbake med mer informasjon om dette senere.

På bildet vil dere se et vakkert kors oppe på taket. Dette korset er selve merket for Kristi himmelfartskapellet. Også det har Victor laget.

Snart siste hånd på verket!

 
Det går raskt fremover med fullførelsen av Kristi himmelfartskapellet. Dette bildet er tatt tidlig i byggeprosessen. Vi er nå ferdig med å legge gulvet og innertaket, og venter på yttertaket som er bestilt og er forventet å komme den 20'de denne måneden. Døra er på plass, og i dag skal vi kjøpe vinduene og en ovn til å fyre med om vinteren. Kapellet, som bygges av Victor Otet, som har bygget flere kirker i Romania, blir veldig vakkert. For noen dager siden overrasket han meg med et kors han hadde laget. Vi hadde ikke snakket sammen på forhånd, men jeg hadde sett for meg et helt spesielt kors som skal henge på den ene veggen. Victor hadde bedt om morgenen og sett for seg et kors han ville lage. Det var akkurat det samme korset jeg hadde sett for meg! Slik er det med dette kapellprosjektet, vi opplever forunderlige bønnesvar hele veien.

En hjertens takk til alle dere som har bidratt med penger, og som har bedt for oss. Vi er ikke mål ennå med økonomien, og trenger fortsatt noen få tusen kroner før vi er helt i mål. Vil du være med på fortsatt å be om at disse pengene må komme inn? De som eventuelt har lyst til å gi kan bruke konto:

1604.14.64406 Navnet på kontoen er Poustina.

Det er ikke fastsatt noen dato ennå for vigslingen av bønnekapellet, men Kristi himmelfartskapellet vil stå ferdig i begynnelsen av august. Fra september vil vi feire nattverdgudstjenester her en gang i uken, sannsynligvis på onsdager. I forbindelse med nattverdgudstjenestene vil vi også be for alle de som sender oss bønneemner de ønsker at vi skal be for.

En egen nattverdliturgi er nå ferdig. Her har vi hentet bønner og tekster fra den første kristne tiden. Jeg gleder meg veldig til å ta den i bruk.

Hvordan Gud på forunderlig vis svarte på bønn på Seljumessedagen

Dette ble en forunderlig dag. Over en lengre periode har jeg søkt Guds ledelse for det videre arbeidet med bønnekapellet vårt. I løpet av denne måneden vil det stå ferdig, om alt går etter planen, og slik ser det ut! Jeg kjenner en djup glede og tilfredshet med det, men jeg har samtidig kjent på en usikkerhet og en rotløshet. Det skal være et økumenisk bønnekapell, det vil si at her vi kristne fra ulike konfesjoner komme sammen for å be. Her vil det også feires økumeniske nattverdgudstjenester. Arbeidet vårt er en del av Kristi verdensvide kirke, likevel har jeg følt at noe henger i luften og jeg har ikke helt klart å ta det ned. Arbeidet har vært som et tre med røttene ligge oppe i løse luften, uten kontakt med jordsmonnet.

Men i dag falt brikkene på plass. Mens jeg holdt på å skrive om Mael-Ruain opplevde jeg at Gud talte til meg. Mael-Ruain var leder for en bevegelse som ble kalt for Cèli-de - Guds venner, en bevegelse som ville gå tilbake til den keltiske kristenarven, som har røtter tilbake til Jerusalem og ørkenfedrene. Du kan lese artikkelen her: http://www.monastisk.blogspot.no/2012/07/celi-de-guds-venner-og-mael-ruain.html

Mens jeg skrev om Mael-Ruain opplevde jeg at Gud sa at dette også var vårt kall: å være Guds venner, som ber og arbeider for at kristne skal vende tilbake til sine trosrøtter og hente fornyelse og inspirasjon fra dem. At Kristi himmelfartskapellet skal stå i den tradisjonen som vår egen kristenarv representerer.

Litt fortumlet over det Gud viser meg, reiser jeg til Raufoss for å delta på en gudstjeneste i Toten frikirke, hvor min rumensk ortodokse venn, Victor Otet, skal overbringe en hilsen og jeg skal tolke. De siste dagene har vært så travle og har tatt så mye av kreftene mine, at jeg ikke helt har fulgt med i timen! Det er først når jeg kommer til kirken at jeg oppdager at det er Seljumannamesse - dagen til minne om Hl.Synniva og Seljemennene som kom til øya Selja som ligger ytterst i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Hl.Synniva kom sammen med keltiske munker, som ba: 'Hellig Ånd, blås', da de satte seg i de skrøpelige farkostene og ble ledet av Guds vind til våre kyster. De brakte med seg den kristne tro til Norge, og bygget på denne øya et bønnens sted.

Når møtelederen i Toten frikirke innleder med å snakke om Hl.Synniva faller de siste bitene på plass! Han var med på å bekrefte det jeg allerede opplevde at Gud talte om.

Det er i denne tradisjonen Kristi himmelfartskapellet skal stå! Den keltiske arven blandet sammen med jordsmonnet på Toten er den 'smaken' vi byr på! Den vil prege våre gudstjenester og samlinger. Dette gir mening på så mange områder, for nå ser jeg også hvordan Gud har ledet meg de siste årene til å knytte kontakter med trossøsken som har keltisk bakgrunn! En av dem kommer hit om noen dager på ferie! Og både Christine og John Larkin opplevde mens de ba for meg for noen måneder siden, at Gud talte til dem om at vi skulle møtes på Lindisfarne om ikke så lenge! Nå forstår jeg hvorfor!

Jeg fryder meg i Herren over å få stå i en så rik tjeneste for Kristi kropp.

Spor etter Gud i egen livshistorie, del 6

Jeg gjør nå et langt et sprang i historien, men det har likevel sammenheng med denne perioden av mitt liv som jeg nå beskriver.

I fem år arbeidet jeg som redaktør av Ropet fra Øst, tidsskriftet til Norsk Misjon i Øst. En av de mange gruppene i Øst-Europa vi hadde kontakt med var 'Herrens Arme', en fornyelsesbevegelse innenfor Den rumensk ortdokse kirke, kjent for sitt sosiale arbeid, og for de mange tegn og under, som skjer i deres sammenhenger. Denne gruppen hørte med blant de som ble sterkest forfulgt under kommunisttiden. Jeg drømte lenge om å få komme i kontakt med dem, men lykkes aldri de årene jeg arbeidet for Norsk Misjon i Øst. Da jeg sluttet ba jeg Herren om Han en dag kunne føre meg sammen med noen av dem.

Så dør min nærmeste medarbeider i Baptistkirken på Lillehammer. Etter begravelsen var det minnesamvær i kirken, og den eneste plassen som var ledig, var plassen ved siden av meg. Plutselig går døren opp, og inn kommer en mann jeg aldri har sett. Han kommer opp til plassen hvor jeg satt, og setter seg. Han presenterer seg som Victor fra Romania. Jeg undret meg. Jeg kjente godt mannen som var død, og visste at han ikke hadde hatt noen kontakter med rumenere. Vi kom i snakk og Victor fortalte at han var snekker. Jeg spurte: 'Kjente du avdøde?'

'Nei', sa Victor, men 'Herren ba meg om å gå i denne begravelsen!'

Så underlig dette var. Jeg har ikke for vane å gå i begravelser til folk jeg ikke kjenner. Så sier Victor: 'På fritiden holder jeg på med et annet arbeid. Jeg er en av lederne for Herrens Arme i den nordlige delen av Romania!'

Tenk det! Der satt bønnesvaret! Herren velger en av de vanskeligste dagene i min tjeneste som pastor, til å svare på min bønn om å få treffe en av representantene for denne ortodokse fornyelsesbevegelsen.

Etter dette har jeg holdt god kontakt med min kjære rumensk ortodokse venn.

En tid før jeg sluttet som pastor i Lillehammer baptistmenighet hadde jeg bedt om Herrens ledelse for fremtiden, men uansett hvor mye jeg ba over dette, var himmelen taus. En dag kjente jeg at tiden var inne for å levere min oppsigelse. Fremdeles hadde ikke Herren svart på min bønn. Klokken 21.00 ringer telefonen. Det er Victor. Han visste ingenting om hva jeg hadde bedt om, heller ikke noe om mine planer om å slutte.

'Jeg har bedt for deg i hele dag,' forteller Victor, 'men først nå fikk jeg klarsignal fra Herren om å ringe deg. Du går og venter på en bekreftelse!'

Hvordan kunne Victor vite dette? Han visste ikke. Men Herren fortalte ham det. Jeg spurte: 'Sa Herren noe mer til deg, Victor?' Han dro litt på det, før han sa: 'Ja, men det var så underlig at jeg vet ikke om jeg skal si det.' 'Jeg er klar for underlige ting,' svarte jeg og så sier Victor: 'Herren har sagt at du skal slutte som pastor på Lillehammer, fordi han har noe helt annet for deg'.

Dette profetiske ordet ble gjentatt av to andre personer samme uke, uavhengig av hverandre og to personer som heller ikke kjente til hverandre, og som heller ikke kjente meg. På denne måten ledet Herren oss inn i den tjenesten vi har i dag.

Jeg nevner dette for å vise at de i Den ortodokse kirke finnes mennesker som lever nært Herren og tjener Ham, og som Herren bruker på underfullt vis gjennom sine nådegaver. De lever nært Gud i bønn, mange av dem i faste og bønn. Det har jeg fått så mange bekreftelser på gjennom årene. I fjor fikk jeg en epost med et profetisk budskap fra en ortodoks biskop i Belfast, som jeg aldri har møtt. Han hadde en drøm om meg en natt, og Herren gav ham et ord. Det stemte helt inn i min livssituasjon.

Det er ingen tvil om at vi som tilhører andre deler av kirkefamilien har svært mye å lære av våre rumenske ortodokse venner. Ikke minst når det gjelder bønn og innvielse til Herren.

På bildet sees Victor Otet, helt til høyre med blå caps, i det han deler ut klær og leker til en fattig sigøynerfamilie.

I dag går jeg i kloster

I dag går jeg i kloster! For andre gang i år skal jeg besøke Hl.Trifons skita i Hurdal, noe jeg ser veldig frem til. Jeg har hatt et forhold til dette klostret siden jeg besøte det første gang i 1988. Den gangen lå det ikke så langt unna der hvor jeg bor - på Sivesindshøgda i Vestre Toten kommune. I forbindelse med at det ble flyttet til Hurdal, hadde jeg det store privilegiet å tale til de som var med på den høytidelige seremonien den gangen.

I dag feires minnet om den hellige Serafim av Sarov (bildet), Russlands mest kjente helgen, en asket og starets som levde i Sarov klosteret og som eneboer i de djupe Sarov-skogene i det 18. århundre.

Jeg gleder meg til å se vennene igjen, og er spesielt takknemlig for at jeg kan få denne dagen sammen med min gode rumenske venn, Victor Otet. Vi har også kjent hverandre i mange år nå. Victor er en av lederne for Herrens arme, en sterk fornyelsesbevegelse innen Den rumensk-ortodokse kirken. I går var han med meg da jeg talte i Den internasjonale baptistkirken i Sandvika, i dag er jeg med ham inn i den kirkelige tradisjonen han står i. Teologisk ser vi nok forskjellig på en del ting, men vi har samme Far! Selv er jeg beriket av å få del i det bønnens liv som preger mange av mine ortodokse venner. Og jeg takker Gud for den fornyelsen som opp gjennom kirkens historie har kommet fra klostrene. Mens det har sett riktig mørkt ut for den kristne tro, har man i mange klostre holdt bønnens flamme brennende. I stillheten der har mange funnet Gud - slik det også er i dag.

I stillhet med Herren og med Victor

I dag skal jeg tilbringe tid sammen med en god venn fra Romania. Vi fikk litt tid sammen i går, men i dag skal vi tilbringe tid sammen i stillhet og samtale om det som hører Guds rike til. Victor tilhører Herrens Arme, en fornyelsesbevegelse innenfor Den rumensk-ortodokse kirke. Han har betydd mye for meg i ulike faser av livet mitt, og ofte i perioder hvor jeg har stått overfor viktige veivalg. Det som særpreger min ortodokse venn er at han lever med Herren. Stillferdig, ærlig og lyttende. Det er godt å være sammen med slike mennesker.

Og det står meg: Kristi forsamling er ikke nasjonalistisk, den er universell. I den hører vi hjemme hvor enn vi måtte komme fra. I går kveld var vi sammen med gode kurdiske venner som er kristne. Gjennom årenes løp har vi knyttet kontakter og fått venner på alle jordens kontinenter, og det underlige er at når vi treffes - selv om det er for aller første gang - så er det som om vi skulle ha kjent hverandre hele livet. Det er noe som binder oss sammen. Det er troen og kjærligheten.

Tenk hvor rike vi er vi som bekjenner troen på Jesus. Vi tilhører Kristi internasjonale forsamling.

Sigøynere i Romania får norsk hjelp og får høre om Jesus

Min gode venn, Victor Otet (her med blå jakke og caps), som tilhører Herrens Arme, en fornyelsesbevegelse innenfor Den rumensk ortodokse kirke, sendte meg flere bilder fra et besøk han hadde gjort i en sigøynerlandsby i dag.

Victor Otet driver et barmhjertighetsarbeid, støttet blant annet av Ny Start i Øst, en humanitær hjelpeorganisasjon med base i Gjøvik. Det er de fattigste av de fattige som får hjelp. Ved siden av å dele ut klær og leker, som her, driver også Victor og vennene hans et suppekjøkken hvor flere får mat hver dag. Som jeg har fortalt om tidligere på bloggen driver også Victor Otet regelmessige radiosendinger hvor han forkynner evangeliet og spiller kristen musikk. Radioprogrammet når flere tusen lyttere, og de får mye respons på dem.

I eposten fra Victor i dag heter det: "Huraaaa,Jesus is alive !! God is so beautiful in people !!"

Et liv med Gud

En god venn av meg, Victor Otet fra Romania, som tilhører Herrens Arme - en fornyelsesbevegelse innen Den rumensk ortodokse kirke, har sendt meg en link til en video med DUMITRU STANILOAE (1903-1993), som jeg gjerne oppmuntrer bloggens lesere til å se nærmere på. Dumitru Staniloae var professor i teologi og selv prest, men han var først og fremst et bønnens menneske som levde nært den Herre Jesus. Vi har mye å lære av slike som ham.

Vil du være med å nå 600.000 med evangeliet?

Vil du være med på å nå 600.000 mennesker i Romania med evangeliet, to ganger i uken via radio? Vi trenger 12 personer som kan gi 100 kroner i måneden. For 1200 norske kroner kan Victor Otet, (til venstre på bildet) sende kristne programmer to ganger i uken på den mest populære radiokanalen som dekker Maramures-området i det nordlige Romania. Programmet Victor lager varer i 80 minutter, og inneholder bibelundervisning samt kristen sang og musikk. Allerede fra starten av hadde programmet over 10.000 faste lyttere. I dag er antallet lyttere mye høyere.

Victor Otet tilhører Herrens Arme, en fornyelses- og vekkelsesbevegelse innenfor Den rumensk Ortodokse kirke. Han har et tilsynsansvar for en rekke bedehus i og rundt Baia Mare. Ved siden av å drive med aktiv evangelisering, driver også Otet og hans medarbeidere et suppekjøkken, og står for distribusjon av humanitær hjelp til fattige. De bygger også bedehus og setter opp kirkebygg. Mange kommer til tro hver eneste måned, og mange kan vitne om at Herren har grepet inn i deres liv med helbredelse. Herrens Arme er en fornyelses-og vekkelsesbevegelse som opplever mye tegn og under som skjer når Herren stadfester sitt ord.

I dag har Victor og jeg vært sammen i bønnekoia mi på Skumsjøåsen. Skaren bar slik at det var mulig å ta seg frem. Det er mye snø i dette området ennå. Det var veldig fint å være sammen med Victor i bønn i koia, eller Mamre som koia heter. Han har en nød for å se sitt eget folk nådd med evangeliet.

1200 kroner i måneden er ikke mye penger, men tenk hva disse pengene kan gjøre for menneskers evighet! Tenk om 12 av bloggens lesere kunne binde seg for å gi 100 kroner i måneden i ett år, så har vi sikret driften av disse radiosendingene frem til april 2009! Kanskje noen har muligheten for å gi mer?

Ta kontakt - aller helst via mail: gudsherlighet@yahoo.no

Gjennom vårt misjonsarbeid: White Fields Mission garanterer vi at alle penger som gis til dette arbeidet går uavkortet til Victors arbeid. Jeg har kjent Victor gjennom mange år nå, og vet at han er en person med stor integritet. Skulle det komme inn mer penger enn det som trengs til å dekke utgiftene til radioarbeidet, vil disse midlene gå til det øvrige evangeliseringsarbeidet Herrens Arme driver.

Gaver til dette arbeidet kan gis til konto: 1604.04.04345. Kontoens navn er: White Fields Mission. Husk å merk giroen med Radio Romania.

Bildet er tatt hjemme i stua vår i dag.