Korsets dynamiske kraft, del 6

Den tredje faktoren som korsets evangelium ble stilt overfor, var ved siden av jødedommen og grekernes visdom, romernes maktapparat. Korset var jo en romersk henrettelsesmetode.

Det er interessant å merke seg hvordan Romeriket og Guds rike kolliderer med hverandre. Jesus sa det krystallklart:

"Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle overgis til judeerne. Men nå er mitt rike ikke av denne verden." (Joh 18,36)

Guds rike representerer det motsatte av det som var karakteristisk for Romerriket. Romerriket kjennetegnes av pomp og prakt, fråtseri, umoral, makt, overgrep og terror. Guds rike kjennetegnes blant annet slik:

"Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd." (Rom 14,17)

Guds rike forkynnes som gode nyheter, og alle disse gode nyhetene har sin basis i korset. For romerne et tegn på svakhet, for Guds rike et tegn på triumf over døden, over syndens makt, over alle åndsfyrster som nevnes kan. Også keiseren må bøye kne for den korsfestede!

Apostlene og deres kompromissløse forkynnelse av korset, førte til at det ble bråk bokstavelig talt. Det var to verdener som dermed kom på kollisjonskurs. Dette er godt beskrevet i Apostlenes gjerninger:

"Disse som oppvigler hele verden, er også kommet hit! Jason har tatt imot dem. Alle handler de STIKK I IMOT KEISERENS BUD og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge." (Apgj 17,6-7)

Som kristne er vi kalt til å underordne oss de styrende makter. Den første kirke var pasifistisk. Deres våpen var Ordet. Øvrigheten kan vi bare bøye oss for så lenge dens lover ikke bryter med Guds ord. Da må vi lyde Gud mer enn mennesker.

Kirkens største tragedie begynte den dagen stat og kirke ble blandet sammen. En slik allianse er i strid med Guds ord, og alle Guds rikets prinsipper. Disse prinsippene får fremdeles - om vi vil følge dem på Lammets vei - få konskvenser for vårt forhold til dagens myndigheter.

Korsets dynamiske kraft, del 5

I den forrige artikkelen så vi hvordan korset er et anstøt for jødene. I denne artikkelen skal vi se nærmere på reaksjonen på korsets budskap hos grekerne:

"grekerne søker visdom", skriver apostelen Paulus i 1.Kor 1,22.

Dermed ble budskapet om korset "dårskap" (1.Kor 1,23) Og det av to grunner:

1) Det som var mest karakteristisk for Gud ut fra gresk tankegang er det de kalte apatheia. Ganske riktig - ordet betyr apati, men langt mer enn det. Det betyr fullstendig følelsesløshet. Grekerne hevdet at hvis Gud kunne føle glede, sorg eller sinne, ville det bety at et eller annet menneske i samme øyeblikk hadde innvirkning på Gud og dermed trakk de den konklusjonen at mennesket var større enn Gud. Derfor hevdet de videre, måtte Gud være fullstendig uimottagelig av alle følelser som kunne påvirke Ham. En lidende Gud var for grekerne selvmotsigende.

2) Selve tanken om en inkarnert Gud - dette at Gud blir menneske - var opprørende for gresk tankegang. Den greske filosofen Plutark hevdet at det var en krenkelse mot Gud å involvere Ham i menneskelige forhold.

Celsus, som gikk til heftige angrep på de kristne på slutten av det 2.århundre, skrev:

"Gud er god og vakker og lykkelig og er i alt det vakreste og beste. Hvis han 'ble menneske', ville det bety at det skjedde en forandring med ham, han forandret seg fra god til dårlig, fra vakker til stygg, fra lykkelig til ulykkelig, fra det beste til det verste. Hvem ville velge en slik forandring? Det ødelige forblir alltid det samme. Gud ville aldri kunne godta en slik forandring."

For grekerne var det derfor en umulig tanke å tenke at noen som hadde lidd slik som Jesus, på noen som helst måte kunne være Guds Sønn.

Grekerne søkte visdom. Opprinnelig betydde det greske ordet "sofist" en vis mann i god betydning. Johannes Chrysostomos gir et bilde av den såkalte vise greske menn og deres rolle i de istmiske lekene i Korint:

"Du kunne føre hvordan mange av disse elendige stakkarene av noen sofister der de skrek og skjelte ut hverandre, og deres disipler, som de kalte seg, var i full krangel. Mange forfattere leste opp sine middelmådige verk, og diktere framførte sine vers, mange tryllekunstnere gav forestillinger, mange sannsigere og spåmenn drev med tydning av drømmer og spådommer, ti tusen talekunstnere kranglet om paragrafer og bagateller, og et stort antall kremmere drev med forskjellige mer eller mindre tvilsomme geskjefter."

(fortsettes)

Korsets dynamiske kraft, del 4

I 1.Korinterbrev viser apostelen Paulus, inspirert som han er av Den Hellige Ånd, den store kontrasten som finnes mellom jødedommen i Jesu samtid, grekernes visdom og romernes makt. Han summerer det hele opp i 1.Kor 1,18: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som er frelst, er det Guds kraft." Fra Guds synsvinkel holder all denne verdens visdom ikke mål, fordi Guds visdom er "visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene." (v.25)

Både for fromme jøder og kulturbevisste jøder hørtes dette budskapet ut som idioti. Før vi går inn på hva som skapte slike reaksjoner på korsets budskap i Jesu samtid, la oss forsøke å definere det kristne budskapet med utgangspunkt i fire store taler i Apostlenes gjerninger:

Apg 2,14-39
Apg 3,12-26
Apg 4,8-12
Apg 10,36-43

Det er fint om du tar deg tid til å lese igjennom disse skriftstedene først. Ser vi nærmere på dem finner vi så langt jeg ser følgende:

Viktige elementer i kristen forkynnelse er:
1) Den tiden Gud har talt om i GT's profetier er kommet
2) Sentralt i dette er Jesu liv, død og oppstandelse
3) Alt som omhandler Jesus er oppfyllelsen av Guds profetiske ord
4) Jesus skal komme igjen
5) Forkynnelsen munner ut i dette: en innbydelse til å angre sine synder, vende om og ta imot Den Hellige Ånds gave som er lovt.

Dette var svært anstøtelig for både jøder og grekere. For jødene først og fremst på grunn av:

a) Det var utenkelig at en som hadde endt sitt liv på et kors kunne være Guds utvalgte. Årsaken til dette var det som er skrevet i 5.Mos 21,23: "Den som blir hengt opp på et tre, er forbannet av Gud." For jødene var selve korsfestelsen det endelige beviset på at Jesus ikke var Messias. Korset var og er en uoverstigelig hindring for å komme til tro på Jesus. Sannheten i Jesaja 53, som nettopp fremstiller Messias, som den lidende Gud, har ikke gått opp for dem.

b) Som apostelen Paulus skriver i 1.Kor 1,22: "For jødene spør etter tegn ..." I Jesus så samtidenes jøder en person som var ydmyk, som med hensikt unngikk oppmerksomhet, en som ønsket å tjene og ikke herske, og som endte sitt liv på en svært fornedrende måte: på et kors. Dette stemte simpelthen ikke med deres bilde av Messias.

(fortsettes)

Korsets dynamiske kraft, del 3

Det radikale synet på korset, slik det fremstilles i Det nye testamente, er dessverre noe som savnes i mange kristne sammenhenger i dag. Korset blir en del av vår teologi, som handler om at Jesus døde for våre synder, og så settes det punktum. Sjelden forkynnes det noe som handler om selvlivets død. Fremdeles lever mange kristne på samme måte som jødene, grekerne og romerne i det første århundre. De er opptatt med lov, visdom og makt.

Paulus kjente til en annen side ved korset. I Gal 6,17 skriver han:

"Heretter må ingen plage meg mer, for jeg bærer Jesu merker på kroppen min."

Stigma. Paulus var merket. Han bar på sin egen kropp merkene av å leve et korsfestet liv. Etterfølgelsen av Jesus hadde sine omkostninger i form av forfølgelse, mishandling som han ble utsatt for av andre, slag, spark, steining. Paulus var villig til å gi sitt liv for den Herre han elsket så høyt.

I det samme brevet, skriver han:

"Jeg er korsfestet med Kristus, og jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." (Gal 2,19-20)

Dette er noe ganske annet enn å ha korset hengende rundt halsen til pynt. Dette får konsekvenser for alt. Hele ens liv. De første kristne var korsmerket, mange av dem bar Kristi sårmerker på sin kropp. Hva bærer vi?

Korsets dynamiske kraft, del 2

I Jesu samtid var korset sett på med forakt. Det var brukt for å henrette forbrytere. Men Jesus tar selve dødens forbannelse - den verste skjensel og nederlag som djevelen kunne bruke mot Ham - og snur dette til den høyeste betydning av triumf og seier noensinne og hvis seier og triumf gir evig liv, for alle som blir borgere av Guds rike.

I dette riket er det slik at frelse skjer gjennom korset. Borgerskap i Guds rike er avhengig av om man 'tar sitt kors opp' og følger Kristus. Evig liv gis til dem som dør. Med denne nye dynamikken, begynner et nytt liv, ikke basert som i jødedommen på Loven, eller som grekernes filosofi eller romernes makt, men med dette prinsippet: "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt." (Joh 12,24)

Prinsippene for Guds rike står i sterk kontrast til det som Loven, visdommen og kraften representerer. Kristus tok den jødiske loven med alle dens forordninger, og i følge Kolosserbrevet, naglet Han den til korset:

"Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. " (Kol 2,14)

Kristi etterfølgere, i det de identifiserer seg med Hans død, er fri fra lovens krav gjennom å dø med Ham.

Det er interessant å merke seg hvem Jesus taler til når Han taler om det vi kan kalle hvetekornets død. Forut for Hans uttalelse leser vi: "Det var noen grekere blant dem som var kommet for å feire høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus ..." (Joh 12,20-21) Jesus møter disse grekerne, som grekere flest søkte visdom, med ordene om at Hans død er mer verdifull enn det deres filosofi kunne oppbringe.

Kristus avviser også den romerske modellen som søker makt. Han sier:

"Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til judeerne. Men nå er mitt rike ikke av denne verden." (Joh 18,36)

Korsets dynamiske kraft, del 1

I en helt ny serie skal vi se nærmere på korsets betydning i lys av de andre trossystemene som fantes på Jesu tid, og hvilken betydning korset har for praktisk kristen tro i dag.

Jesu verden var dominert av tre ulike faktorer. Disse tre var jødedommen, gresk filosofi og den romerske statsmakten.

Jødene forholdt seg til Loven, som foreskrev strengt regulerte etiske retningslinjer. En jøde var ment å skulle spørre en lovlærd: "Hva sier Loven?", og den lovlærde gav som svar legalistiske, bindende definisjoner på hva som var rett og galt.

Grekerne var opptatt av å søke visdom og diskutere ideer. Overbevist om at enhvert praktisk eller filosofisk spørsmål kunne besvares gjennom disiplinerte tankebygninger, gjorde grekerne visdom og kunnskap til tilværelsens grunnvoll. Selv om ulike greske tenkere fulgte ulike tankemønstre og livsstil, forsvarte samtlige deres tankebygninger og levemåte med filosofiske forsvarsverk.

Og så har vi romerne. De var på sin side opptatt av lov og orden. Deres verden kan beskrives med to ord: makt og dominans. Gjennom keiser og sverd styrte de den daværende kjente verden med sin kultur gjennom brutal makt og militær styrke. De var soldater med autoritet - hele Rom var styrt av makt og stolthet.

På en forenklet måte kan vi beskrive Jesu samtid med tre ord: Lov, visdom og makt.

Når Jesus kom var ikke disse tre systemene på høyden av sin æra. Jødene var i trelldom under Loven, grekerne var desillusjonerte av alle sine ulike og mostridende tankemønstre og romerne opplevde følgende av korrupte krefter, slik alle slike maktsystemer ris av.

Midt oppe i denne smeltedigelen forkynner Jesus de gode nyhetene om Guds rike! De gode nyhetene handlet om et annerledes rike, en ny dynamikk, styrt av andre prinsipper. Et budskap om frelse, reddning. Alt dette skulle åpenbares i korset og Jesu død.

Men Jesu død skulle fortone seg som noe helt annet enn gode nyheter. Noens død på et kors var heller tegnet på fornedrelse og skam. Men skjult i korset lå det en dynamikk og en kraft som skulle forandre tusener på tusener av menneskeliv.

(fortsettes)