Egne etniske menigheter er i strid med Guds ord

I de siste årene har Det Norske Baptistsamfunn opplevd en stor menighetsvekst. Det skyldes ikke minst at det er kommet mange med fremmedspråklig bakgrunn til Norge. Enkelte baptistmenigheter er blitt revitalisert på grunn av at mange av disse har sluttet seg til allerede eksisterende menigheter. Men så opplever man at de nye landsmennene starter sine egne nasjonale menigheter. I stedet for en menighet, opplever man at det blir flere nasjonale menigheter for eksempel for folkegruppene Chin og Karèn fra Burma.

Ulf Magne Løvdahl (bildet) reiser i siste nr av Baptist Magasinet, menighetsblad for Trondheim og Oppdal Baptistmenighet, en svært viktig problemstilling: Er det bibelsk å opprette egne nasjonale menigheter? For kort tid siden ble Ålesund baptistmenighet delt i tre: Der finnes det nå en norsk menighet, og en for folkegruppen Karèn og en tredje for Chin. Spørsmålet om slike menighetsdannelser er en praksis som kan forsvares ut fra Det nye testamente er for tiden brennhett i Det norske baptistsamfunn.

Her er hva Ulf Magne Løvdahl skriver:

"Det er en glede når folk ser at vi tilhører et menighetsfellesskap som elsker Jesus og at kjærligheten til Jesus driver oss sammen. Menigheten kjenner ikke til de grenser som finnes ellers i verden. Der mennesker deles opp etter nasjonalitet, språk og hudfarge. Galaterbrevet 3,28 understreker at slike grenser ikke finnes i Kristi legeme: 'Her er verken jøde eller greker.'

Jeg har ingen tro på menigheter som dyrker det etniske, enten dette er norsk eller annen etnisitet. Noen ganger opplever vi kristne som gleder seg over at det er blitt startet opp menigheter i Norge for mennesker fra Iran, Burma eller Vietnam. Jeg ser det som en tragedie. Bak disse menighetsdannelsene ligger det ofte en menighetssplittelse. Splittelsen kommer ikke som en frukt av teologisk uenighet, men på grunn av språk eller kultur. Dette er klart i strid med evangeliet. Det er en ubibelsk praksis. Som baptister har vi Bibelen som eneste rettesnor for lære og praksis. Derfor burde vi si nei til å splitte Kristi kropp fordi vi kommer fra ulike kulturer.

Splittelse

Ålesund Baptistmenighet ble ved nyttår splittet i tre menigheter. Vedtektene for de to utbrytergruppene viser at de ble dannet for å ta vare på språk og kultur for to forskjellige grupper innvandrere. Dette er altså i strid med Guds ord. Guds ord forener mennesker. Mennesker fra ulike nasjoner og kulturer føres sammen i kjærlighet til Kristus. Når mennesker elsker Kristus vil man aldri ha noe ønske om å splitte Kristi legeme. For det er et alvorlig ansvar å ta på seg. Man rammer menigheten, gjør den mindre slagkraftig og skader Guds rike. Menigheten er ikke noen menneskeskapt organisasjon, det er Kristus på jord.

Jeg håper og ber om at våre menigheter skal være menigheter som bærer over med hverandre i kjærlighet, når vi ser ulikt på ting fordi vi har ulik bakgrunn. Jeg håper og ber om at menneskelige grenser som spåk, kultur og hudfarge aldri skal begrense noen i menigheten, men at alle skal ha rom for å tjene med de gaver man har. Jeg håper og ber også om at vi som menighet skal legge til rette på ulike språk, for å nå ulike grupper med evangeliet, og lede dem inn i fellesskapet i den lokale avdelingen av Guds universelle menighet.

La oss løfte hverandre i kjærlighet til Kristus. La Kristus forene oss til det Han vil vi skal være - Kristi legeme på jord."