Hva er apostlenes lære? Del 7

I motsetning til dagens forkynnere og forkynnelse, var apostlene tydelige også når det gjelder forkynnelsen av Dommen.

I listen over det som hører med til "den mer grunnleggende læren om Kristus", nevner Hebreerbrevets forfatter dette:

"evig dom". (Hebr 6,1-2)

I Apg 24 ser vi at apostelen Paulus ikke tar hensyn til hvem han taler til, og på den måten kompromisser med evangeliet. Han står fremfor landshøvdingen Feliks og hans jødiske kone Drusilla. Det står at Feliks sendte "bud på Paulus og hørte ham tale om troen på Kristus." (v.24)

Hadde dette vært i 2011 hadde Feliks og Drusilla mest sannsynlig fått servert en tale om Guds kjærlighet, og den alene. Men apostelen serverer salt mat!

"Mens han la ut om rettferdighet, avhold og den kommende dommen ..." (v.24)

La oss stanse opp litt. Hvem er det Paulus forkynner for? Det er ingen hvem som helst. Det er selveste landshøvdingen. Denne Feliks var opprinnelig en slave hos Antonia, mor til keiser Klaudius. Da han ble frigitt giftet han seg med en sønnedatter til M. Antonius og den egyptiske dronning Kleopatra. Slektskapet med keiseren gjorde at han raskt steg til høye stillinger i statens tjeneste. Han var kjent for sin grusomhet. Når han gifter seg for tredje gang er det med Drusilla. Selv i møte med så fornemme mennesker forkynner apostelen et uavkortet evangelium og det innebærer også at man forkynner at livet har to utganger: evig liv eller evig fortapelse. Det er ingen vei midt i mellom.

Til og med i det som kalles Den lille Bibel møter vi dette:

"For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, Den Èneste, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Her settes "evig liv" opp mot "fortapelse", og en dag kommer det en dom hvor utfallet skal bestemmes.

Hebreerbrevets forfatter beskriver det som skal skje den dagen vi er kommet dit i den menneskelige historien at alt er sluttført og vi har nådd målet, med disse ordene:

"Men dere er kommet til Sions berg og til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til en talløs skare av engler, til festforsamlingen og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til Gud, alles Dommer ..." (Hebr 12,22-23)

Her beskrives Gud som "alles Dommer". Dette er også en side av Guds vesen. Apostelen Peter beskriver det slik: "Og når dere påkaller Vår Far, Han som uten forskjell dømmer etter enhvers gjerning, så gå med frykt all den tid dere er utlendinger her." (1.Pet 1,17)

I neste artikkel skal vi se nærmere på hvilke prinsipper Gud dømmer etter, og hva som kan frikjenne oss fra dommen.

(fortsettes)