Salige er de som sørger

Jeg leste noe av Henri Nouwen (bildet) i går som er meg til hjelp i en vanskelig periode. Kanskje også noen av bloggens lesere vil ha nytte av dette?

"De vanskelige situasjonene vi alle opplever, krever mer enn ord. De krever også mer enn åndelige ord. Uttrykksfulle formuleringer kan ikke mildne våre djupeste smerter. Men vi kan finne noe som er i stand til å vise vei videre. Vi blir invitert til å la sorgen bli et sted for legedom, og bedrøvelsen bli en vei gjennom smerte til dans. Hvem var det Jesus kalte salige? 'De som sørger.' (Matt 5,4)

Vi lærer å møte våre tap ansikt til ansikt, ikke å unnvike dem. Hvis vi møter livets smerter med noe annet enn fornektelse, kan vi oppdage noe helt uventet. Ved å invitere Gud inn i det vanskelige, grunnfester vi livet - også livets smertefulle situasjoner - i glede og håp. Når vi løsner grepet om vårt eget liv, kan vi omsider bli skjenket mer enn vi noensinne kan gripe tak i på egen hånd. Og vi lærer veien til djupere kjærlighet til andre.

Hvordan kan vi lære å leve slik? Mange av oss fristes til å tro at hvis vi lider, er det eneste som betyr noe, å bli fri fra det smertefulle. Vi ønsker å bli fri det for enhver pris. Men når vi lærer oss å bevege oss gjennom sorgen i stedet for å unnvike den, kan vi møte den på en annen måte. Vi blir i stand til å la den lære oss noe. Vi kan til og med begynne å forstå hvordan Gud kan bruke sorgen til noe betydningsfullt. Lidelsen kan bli noe annet enn et onde eller en forbannelse som vi for en hver pris må slippe unna. Det kan bli en vei inn til noe djupere.

Det å sørge kan bety at vi møter det som sårer oss, i nærvær av en som kan lege."