Hva er apostlenes lære? Del 5

Til "apostlenes lære" hører håndspåleggelsen. Jesus instruerer jo sine apostler: "På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet." (Mark 16,18b)

Vi ser denne forbønnshandlingen utført f.eks i Apg 9 hvor disippelen Ananias legger hendene på Saulus, slik at han får synet tilbake (se v.12 og v.17-18)
Men håndspåleggelsen handler ikke bare om en forbønnshandling for syke. Håndspåleggelsen er i Det nye testamente et symbolsk handling for å formidle velsignelse, autoritet og helbredelse.

Den Hellige Ånd og nådegaver formidles ved håndspåleggelse:

I flere tilfeller i Apostlenes gjerninger ser vi at Den Hellige Ånd og de åndelige nådegavene formidles gjennom en forbønnshandling med håndspåleggelse:

"Men når apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse ..." (Apg 8,14-18)

Som allerede nevnt ber Ananias for Saulus og da legger han hendene på ham: "... for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd." (Apg 9,17)

I Apg 19 leser vi om det som skjer i Efesos. Først blir 12 tidligere disipler av døperen Johannes som blir døpt, så legger Paulus hendene på dem og da "kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord."

Innsettelse av eldste i menigheten og utsendelse av misjonærer skjer ved håndspåleggelse:

Vi ser dette skje i menigheten i Antiokia. Etter at Gud har talt til menigheten, og kalt Paulus og Barnabas til misjonens tjeneste, leser vi: "Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem." (Apg 13,3)

Innsettelse av eldste skjer gjennom håndspåleggelse og bønn: "Og de valgte eldste for dem i hver menighet. Og etter bønn og faste overga de dem til Herren, som de var kommet til tro på." (Apg 14,23)

Og det samme skjer ved innsettelsen av menighetens diakoner: "Disse menn stilte de fram for apostlene, som ba og la hendene på dem." (Apg 6,6)

Hvem kan utøve praksisen med håndspåleggelse?

Det er noen ting vi skal merke oss når det gjelder håndspåleggelsen. Det ene er at det er ikke likegyldig hvem som gjør det, og det andre er at man skal være varsom med å gjøre det.

1. Jakob skriver i sitt brev at er man syk skal man kalle til seg menighetens eldste. Det er de som skal salve den syke og be for ham/henne, jfr Jak 5,14.

2. Jeg merker meg at det er to apostler som sendes ut fra menigheten i Jerusalem til Samaria for å be for de som er blitt omvendt der, og det er de som legger hendene på dem for at de skal motta Den Hellige Ånd. Vi ser dette i tilfellet med Timoteus. Det er apostelen Paulus som legger hendene på ham: "Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse." (2.Tim 1,6)

3) Timoteus, som altså var innsatt til tjeneste av apostelen Paulus, mottar fra denne en advarsel: "Vær ikke for snar til å legge hendene på noen! Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren!" (1.Tim 5,22)

Man skal ikke ukritisk legge hendene på noen, særlig ikke når det er snakk om tjenester de skal ha i menigheten. Kravene til eldste og diakoner er klart og tydelig beskrevet i Det nye testamente, og vi har ingen rett til å sette disse kravene til side.

Det å meddele Guds velsignelse er ikke noe vi skal ta lett på. Tjenesten med å legge hendene på noen hører altså med til en tjeneste man selv er innsatt i med håndspåleggelse av en eldste.

(fortsettes)