I den forrige artikkelen så vi nærmere på versene 22-24 i Apg 20. Ut fra disse versene finner vi at:1. Kristus-sentrerte ledere følger Åndens ledelse selv om de ikke fullt ut forstår hva det innebærer for dem selv.
2. Kristus-sentrerte ledere er ikke opptatt av å ta vare på sitt rykte.
3. Kristus-sentrerte ledere er villige til å ta på seg lidelse.
Om det siste skriver apostelen Paulus følgende til menigheten i Kolossæ:
"Som en slik (tjener) gleder jeg meg nå i mine lidelser for dere og oppfyller ved min kropp det som ennå mangler i Kristi trengsler, for Hans kropps skyld, som er menigheten. Gor den ble jeg en tjener etter den Guds forvaltning som ble gitt meg for dere, å oppfylle Guds ord, mysteriet som i tidligere tider og for tidligere slekter har vært skjult, men som nå er blitt åpenbart for de hellige." (Kol 1,24-26)
La oss nå se på resten av versene fra Apg 20, nemlig versene 25-35:
To ganger i dette avsnittet brukes ordene: "nå vet jeg" og "derfor".
Det første han vet er at han ikke kommer til å se de eldste i Efesos igjen. Derfor overdrar han dem det ansvaret han selv har hatt: de skal ta seg av menigheten. Og for det andre: legg nå merke til hva som ligger Paulus på hjertet i denne sammenhengen:
1) De er innsatt i menigheten. Dette er altså ikke noe de er valgt til for en periode, slik det praktiseres i en del sammenhenger, men de er innsatt eller vigslet til en slik tjeneste og innsettelsen er bekreftet av Den Hellige Ånd.
2) De er innsatt som tilsynsmenn. Vi skal senere i denne artikkelserien se nærmere på hva som ligger i dette, og har allerede beskrevet visse sider ved denne tjenesten i de punktene vi har satt opp.
3) De skal vokte menigheten. Det er med andre ord et betydelig ansvar som pålegges de eldste.
4) Og dette forsterkes ytterligere ved at apostelen Paulus understreker at de menneskene som utgjør menigheten er kjøpt med Kristi dyrebare blod. De som er innsatt som eldste må sørge for å ta vare på mennesker som er så dyrebare for Gud! Et slikt kall og en slik tjeneste kan man ikke ta lett på.
En eldste, sier Paulus, må ta vare på seg selv. Han må sørge for at ens eget liv holder mål i den forstand at man har et nært forhold til Jesus. En eldste prioriterer sitt åndelige liv, er en beder og en flittig student av Guds ord. Jeg slutter ikke med å forundre meg over å finne at eldste ikke deltar på menighetens bønnesamlinger. Tenk hvilket kraftig signal de sender til resten av menigheten, når de som er kalt og innsatt i tjeneste, ikke deltar på menighetens egne bønnesamlinger. De sier - uten å bruke ord - at dette ikke er så viktig. En eldste må gjennom levd liv være et eksempel for andre.
En eldste skal "vokte Guds menighet". Her kommer vi inn på det ansvaret en eldste har for læren, og dermed for å holde glupske ulver (vranglærere) borte fra menigheten. Dette skal vi komme tilbake til senere i denne serien.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar