Fra buddhistmunk til radikal Jesus etterfølger og menighetsplanter

Thaung Ngaih Lian (bildet), som er pastor for Bethany Baptist Church i Burma, og som er vår samarbeidspartner, fortalte meg begeistret om en buddhistmunk som nylig er kommet til tro. Søndag vitnet han i forbindelse med gudstjenesten, og jeg har fortsøkt å oversette hans sterke vitnesbyrd her:

Jeg heter U Saw Tun og er født i 1965. Jeg er far til tre sønner, er burmeser av fødsel og kommer fra en familie med sterke buddhistiske tradisjoner. Det er ikke en eneste i min familie som er blitt en kristen, selv ikke i min generasjon. Vi er en generasjon som blindt har fulgt Gadhamah's lære. Så min familie har vært praktiserende buddhister hele livet. Det er et kloster stort sett i hver eneste by og landsby. Barn får ofte sin opplæring i klostrene, så selv om de ikke skulle bli munker, så er de blitt grundig indoktrinert med buddhistisk tro og praksis.

I mange år opplevde jeg et stort mørke i mitt liv, og jeg søkte sannheten. Selv om jeg var den mest populære munken i klosteret i min by Tapaung, opplevde jeg aldri å ha fred i hjertet. Jeg håpet at det var noe som kunne fylle tomheten i livet mitt. Jeg likte ikke de tingene jeg gjorde i min tjeneste som buddhist munk i klosteret. 17 år gammel ble jeg den ledende munken der. Helt siden jeg var seks år gammel hadde jeg blitt opplært i buddhas lære. Etter mer enn 10 års studier hadde jeg nådd det som var mitt livs mål: å bli en ledende munken i klostret. Hver eneste gang jeg underviste i templet om buddhismen kom det mange mennesker for å høre på meg. Mange av dem bøyde seg ned i tilbedelse av meg, og gav meg gaver. Men inne i meg visste jeg at jeg ikke var verdig, jeg var en synder. Utenpå var jeg en av de mest imponerende munkene - sterk, full av engeri, soldig, sjenerøs og varm - i stand til å ta meg av de mest vanskelige problemene til folk. Likevel var mitt liv elendig. Alt det jeg hadde gjort kjentes forgjeves. Jeg kunne ikke tilfredstille min sjel. Jeg kunne ikke fylle tomheten i livet mitt. Alt det jeg hadde gjort i denne verden var intet annet enn tomhet.

Fikk en Bibel av pastor Lian

En dag ble jeg invitert til å tale på en buddhistkonferanse i Irrawady. På veien dit traff jeg Thaung Ngaih Lian. Han gav meg en Bibel. Jeg tok imot gaven og la den i vesken min. Da jeg kom hjem åpnet jeg Bibelen inne i buddhisttemplet mens ingen så meg, og jeg leste Matt 16,26-27:

"For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning."

Når jeg hadde lest disse ordene var det som om en veldig ild brant i hjertet mitt og jeg begynte å gråte. Jeg gråt i mange minutter fordi jeg innså at jeg var i ferd med å tape min sjel. Hva skulle jeg gi i verderlag for den? Disse versene skapte problemer for meg. Jeg slo opp vilkårlig i Bibelen, og åpnet den på Salme 51 og øynene mine falt på vers 5: "For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg."

Med ett forstod jeg hvem jeg var: jeg var en synder. Hvem kunne redde meg? Jeg bladde opp i Johannesevangeliet og kom til Joh 3,16 hvor jeg leste om Frelseren. Med ett så jeg så Ham! Han som døde for mine synder. Jeg bøyde mine knær og ba Ham om å komme inn i hjertet mitt.

Etter denne opplevelsen sluttet jeg som munk, og dro hjem til den provinsen i Burma som jeg kommer fra. Her finnes det ingen kirke, eller noen kristen. De som bor i landsbyen min spurte meg hvorfor jeg hadde sluttet som munk. Jeg fortalte dem at jeg hadde funnet en levende Gud, den Gud jeg alltid hadde søkt etter. Den Gud som kunne tilfredstille meg og fylle tomrommet i livet mitt. Men siden jeg ikke har noen formell trening visste jeg ikke hvordan jeg skulle vitne for andre.

Betania

Det var derfor jeg dro til Yangon for å finne igjen pastoren som hadde gitt meg Bibelen. Siden pastor Thaung Ngaih Lian har en disippeltreningsskole der så ba jeg pastor Lian om å trene meg. Slik at jeg kunne gå tilbake til landsbyen min og fortelle dem om Jesus. Jeg er fremdeles under opplæring. Nå har jeg fått mer kunnskap i Guds ord og jeg forstår hvordan man kan vitne og lede andre til tro. Etter to-tre måneder til med trening her ved Betania Baptistkirke, så reiser jeg tilbake til landsbyen min for å fortelle dem om det jeg har opplevd og for å gi dem evangeliet. Drømmen min er å bli menighetsplanter.