Vår samarbeidspartner i Burma med egen nettside

Vår samarbeidspartner i Burma, eller Myanmar, Bethany Baptist Church i Yangon, har fått laget seg sin egen webside. Den gir et veldig godt innblikk i menighetens arbeid siden grunnleggelsen i 2004, veksten den har opplevd som jeg har skrevet mye om her på bloggen, og nybrottsarbeidet i landsbyene omkring.

Jeg oppfordrer bloggens lesere til å ta en titt. Det er ikke siste gangen du hører om denne menigheten her på bloggen.

Nettsiden finner du her:

http://www.bbcyangon.org/

Under "interessante linker" her på bloggen vil du også finne igjen denne linken under vignetten "Baptistkirke Burma".

Nye menigheter plantes - det kunne vært enda flere flere om de hadde hatt bedre økonomi

Det er forunderlig å lese om det Gud gjør i Burma gjennom pastor Thaung Ngaih Lian og Bethany Baptist Church. Nå har menigheten startet opp nybrottsarbeid på et sted som heter Hmawbi (bildet). Dette er den fjerde menigheten som plantes ut fra Bethany Baptist Church.

Det hele begynte med en burmerser som ble frelst i et av møtene til pastor Lian. Denne mannen har nå gjennomgått disippeltrening et års tid, og er i brann for Jesus. Hver søndag ettermiddag over en lengre periode har pastor Lian holdt møter i denne landsbyen. Det tar pastor Lian tre timer med buss for å komme seg til Hmawbi. Han sov over natt til mandag, slik at han kunne være sammen med mannen som nå skal lede arbeidet, for å studere Bibelen sammen med ham.

Nybrottsarbeidet er ikke enkelt. Det fine er at det kommer mange ufrelste til møtene, men de er preget av mye støy og uro.

"Men vi har lært oss til å være tålmodige, slik vi måtte være det når vi plantet den første menigheten. Til å begynne med var jeg nokså frustrert, men når jeg først startet opp med bibelstudier der har Gud gitt meg glede og oppmuntringer hver eneste gang," sier pastor Lian i et brev til meg nylig.

Nå er det et stort behov for Bibler og sangbøker, men menigheten har lite penger å rutte med. Pastor Lian ber om forbønn for dette. Inntil de får penger til å kjøpe sangbøker, må de kopiere av sang etter sang for hånd, slik at sangene kan deles ut og brukes i gudstjenesten. Hadde menigheten hatt tilgang på mer penger ville de også hatt muligheten til å plante flere menigheter. Det er fortvilet at der hvor evangeliet går frem, stoppes arbeidet av økonomien. Akkurat dette ligger som en tung byrde på meg.

Fra buddhistmunk til radikal Jesus etterfølger og menighetsplanter

Thaung Ngaih Lian (bildet), som er pastor for Bethany Baptist Church i Burma, og som er vår samarbeidspartner, fortalte meg begeistret om en buddhistmunk som nylig er kommet til tro. Søndag vitnet han i forbindelse med gudstjenesten, og jeg har fortsøkt å oversette hans sterke vitnesbyrd her:

Jeg heter U Saw Tun og er født i 1965. Jeg er far til tre sønner, er burmeser av fødsel og kommer fra en familie med sterke buddhistiske tradisjoner. Det er ikke en eneste i min familie som er blitt en kristen, selv ikke i min generasjon. Vi er en generasjon som blindt har fulgt Gadhamah's lære. Så min familie har vært praktiserende buddhister hele livet. Det er et kloster stort sett i hver eneste by og landsby. Barn får ofte sin opplæring i klostrene, så selv om de ikke skulle bli munker, så er de blitt grundig indoktrinert med buddhistisk tro og praksis.

I mange år opplevde jeg et stort mørke i mitt liv, og jeg søkte sannheten. Selv om jeg var den mest populære munken i klosteret i min by Tapaung, opplevde jeg aldri å ha fred i hjertet. Jeg håpet at det var noe som kunne fylle tomheten i livet mitt. Jeg likte ikke de tingene jeg gjorde i min tjeneste som buddhist munk i klosteret. 17 år gammel ble jeg den ledende munken der. Helt siden jeg var seks år gammel hadde jeg blitt opplært i buddhas lære. Etter mer enn 10 års studier hadde jeg nådd det som var mitt livs mål: å bli en ledende munken i klostret. Hver eneste gang jeg underviste i templet om buddhismen kom det mange mennesker for å høre på meg. Mange av dem bøyde seg ned i tilbedelse av meg, og gav meg gaver. Men inne i meg visste jeg at jeg ikke var verdig, jeg var en synder. Utenpå var jeg en av de mest imponerende munkene - sterk, full av engeri, soldig, sjenerøs og varm - i stand til å ta meg av de mest vanskelige problemene til folk. Likevel var mitt liv elendig. Alt det jeg hadde gjort kjentes forgjeves. Jeg kunne ikke tilfredstille min sjel. Jeg kunne ikke fylle tomheten i livet mitt. Alt det jeg hadde gjort i denne verden var intet annet enn tomhet.

Fikk en Bibel av pastor Lian

En dag ble jeg invitert til å tale på en buddhistkonferanse i Irrawady. På veien dit traff jeg Thaung Ngaih Lian. Han gav meg en Bibel. Jeg tok imot gaven og la den i vesken min. Da jeg kom hjem åpnet jeg Bibelen inne i buddhisttemplet mens ingen så meg, og jeg leste Matt 16,26-27:

"For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning."

Når jeg hadde lest disse ordene var det som om en veldig ild brant i hjertet mitt og jeg begynte å gråte. Jeg gråt i mange minutter fordi jeg innså at jeg var i ferd med å tape min sjel. Hva skulle jeg gi i verderlag for den? Disse versene skapte problemer for meg. Jeg slo opp vilkårlig i Bibelen, og åpnet den på Salme 51 og øynene mine falt på vers 5: "For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg."

Med ett forstod jeg hvem jeg var: jeg var en synder. Hvem kunne redde meg? Jeg bladde opp i Johannesevangeliet og kom til Joh 3,16 hvor jeg leste om Frelseren. Med ett så jeg så Ham! Han som døde for mine synder. Jeg bøyde mine knær og ba Ham om å komme inn i hjertet mitt.

Etter denne opplevelsen sluttet jeg som munk, og dro hjem til den provinsen i Burma som jeg kommer fra. Her finnes det ingen kirke, eller noen kristen. De som bor i landsbyen min spurte meg hvorfor jeg hadde sluttet som munk. Jeg fortalte dem at jeg hadde funnet en levende Gud, den Gud jeg alltid hadde søkt etter. Den Gud som kunne tilfredstille meg og fylle tomrommet i livet mitt. Men siden jeg ikke har noen formell trening visste jeg ikke hvordan jeg skulle vitne for andre.

Betania

Det var derfor jeg dro til Yangon for å finne igjen pastoren som hadde gitt meg Bibelen. Siden pastor Thaung Ngaih Lian har en disippeltreningsskole der så ba jeg pastor Lian om å trene meg. Slik at jeg kunne gå tilbake til landsbyen min og fortelle dem om Jesus. Jeg er fremdeles under opplæring. Nå har jeg fått mer kunnskap i Guds ord og jeg forstår hvordan man kan vitne og lede andre til tro. Etter to-tre måneder til med trening her ved Betania Baptistkirke, så reiser jeg tilbake til landsbyen min for å fortelle dem om det jeg har opplevd og for å gi dem evangeliet. Drømmen min er å bli menighetsplanter.

Burmesisk menighet i stadig vekst ber om forbønn

Bethany Baptist Church i Burma hvor pastor Thaung Ngaih Lian er i stadig vekst. Menighetsbygget er snart ferdig, men fremdeles trenger menigheten ca 8.000 norske kroner for å fullføre. Tenk om det fantes noen som leser dette - en menighet eller flere enkeltpersoner som kunne hjelpe dem?

Pastor Lian ber om forbønn for bibelskolen de nå starter opp. Det er et stort behov for denne. Både for å gi grunnleggende bibelundervisning til de mange som den siste tiden er kommet til tro, men også for å utdanne nye evangelister og menighetsplantere. Bethany Baptist Church er en menighet som hele tiden tenker på de unådde, og som strekker seg langt for å nå ut dit hvor evangeliet ennå ikke er blitt forkynt.

Baptistkirke i Moldova har sendt ut 80 misjonærer

I et av Europas fattigste land, kanskje det fattigste av dem alle, Moldova, finnes det en baptistmenighet som har sendt ut 80 av sine medlemmer som misjonærer siden 1987! Det er svært oppsiktsvekkende, og bør få noen og enhver av oss til å tenke igjennom våre egne prioriteringer.

Betania baptistkirke i den lille byen Bali, har sendt sine misjonærer til Ukraina, Russland og selvsagt til andre deler av Moldova. Menigheten som ikke har noen mulighet til å lønne sine misjonærer, har ikke opplevd at fattigdommen i landet har vært en brems for å sende ut nye misjonærer. Heller tvert imot. Og de opplever at Gud har gitt dem en fordel. På grunn av den sovjetiske okkupasjonen av landet snakker de russisk, og kan dermed nå andre slaviske folkeslag, uten at de behøver å lære seg et nytt språk!

"Det er et stort behov for evangeliet i de tidligere Sovjetrepublikkene," sier Eugeni Munteanu, bønnepastor i Betania baptistkirke, " så brødrene her forlot sine hus og leiligheter og dro til ørkenen i disse landene."

10 år etter at menigheten hadde startet opp sitt misjonsarbeid, tok barnearbeider Andreij Malanciuc, og misjonspastor Vasilij Sazikin (bildet), initiativet til å starte opp en bønnegruppe for å støtte menighetens misjonærer. Idag er 13 familier involvert i et ukentlig bønnemøte for å be konkret for det misjonsarbeidet som forsamlingen i Bali driver. Da møtes de i et hjem, og de ber knelende og inderlig til Gud.

Malanciuc understreker at bønn er selve fundamentet for menighetens misjonsarbeid.

"Det er som et isberg," sier Malanciuc, "du kan ikke se den støste delen av det, for det ligger under vann. Vi kjenner ikke til alle detaljene i det som skjer blant våre misjonærer, og vi kan ikke alltid se resultatet av våre bønner. Men vi tror og vi ber. Og vi vet at denne tjenesten holdes oppe gjennom våre bønner."

Misjonspastoren i menigheten, Vasilij Sazikin, sier at det er hovedårsaken til at denne menigheten er så involvert i misjon er at Gud har lagt ned i deres hjerter en stor kjærlighet for andre mennesker, og de ser også det store behovet for andres frelse.

I 1977 ble den første av i alt tre misjonskonferanser holdt i menighetens regi. Siktemålet med disse misjonskonferansene er tosidig. For det første er det snakk om å bruke konferansen til å utdanne nye misjonærer, og for det andre å gi menighetens utsendte misjonærer en mulighet til å komme hjem for å få litt fellesskap og oppmuntring. Mange nye har også fått kall til å reise ut som misjonærer etter disse konferansene.

For oppmuntring trengs virkelig! Mange av misjonærene til Betania baptistkirke holder til i områder av det tidligere sovjetunionen hvor andelen evangeliske forkynnere er svært liten, om de i det hele tatt finnes. Det er lett å bli mismodige. Derfor sender menigheten ut team, som gjerne er borte i 10 dager ad gangen, for å oppmuntre misjonærene og hjelpe dem med evangeliseringsarbeidet.

En av de som nylig har fått besøk er Pavel Yatsko, misjonær for Betania baptistkirke i Ivanovo i Russland. Han ble svært oppmuntret da 18 av menighetens medlemmer dukket opp for å hjelpe ham. Det var i år 2000 at Pavel og hans lille familie, solgte sin forretningsvirksomhet og flyttet til Ivanovo, hvor det er mindre enn 0,1 prosent troende.

For meg er medlemmene av Betania baptistkirke dagens virkelige troshelter. Til tross for sin dype fattigdom gir de alt for å nå andre med evangeliet. De er lik de kristne vi leser om i 2.Kor 8: "De har vært hårdt prøvet i trengsler, men likevel er det av deres overveldende glede og deres dype fattigdom strømmet fram en rikdom på oppriktig godhet. For de gav etter evne, ja det kan jeg bevitne, ja, over evne, av egen drift. De bad oss inntrengende om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige. Og de gav ikke bare slik vi hadde håpet, men de gav seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje." (v.2-5)

Vår misjon, White Fields Mission, vil nå se på hva som kan gjøres for å hjelpe våre moldoviske venner med dette arbeidet. Vil du være med, så ta kontakt. Eventuelle gaver kan gis til vår misjonskonto: 1604.04.04345. Merk giroen med Moldova.