I et av Europas fattigste land, kanskje det fattigste av dem alle, Moldova, finnes det en baptistmenighet som har sendt ut 80 av sine medlemmer som misjonærer siden 1987! Det er svært oppsiktsvekkende, og bør få noen og enhver av oss til å tenke igjennom våre egne prioriteringer.
Betania baptistkirke i den lille byen Bali, har sendt sine misjonærer til Ukraina, Russland og selvsagt til andre deler av Moldova. Menigheten som ikke har noen mulighet til å lønne sine misjonærer, har ikke opplevd at fattigdommen i landet har vært en brems for å sende ut nye misjonærer. Heller tvert imot. Og de opplever at Gud har gitt dem en fordel. På grunn av den sovjetiske okkupasjonen av landet snakker de russisk, og kan dermed nå andre slaviske folkeslag, uten at de behøver å lære seg et nytt språk!
"Det er et stort behov for evangeliet i de tidligere Sovjetrepublikkene," sier Eugeni Munteanu, bønnepastor i Betania baptistkirke, " så brødrene her forlot sine hus og leiligheter og dro til ørkenen i disse landene."
10 år etter at menigheten hadde startet opp sitt misjonsarbeid, tok barnearbeider Andreij Malanciuc, og misjonspastor Vasilij Sazikin (bildet), initiativet til å starte opp en bønnegruppe for å støtte menighetens misjonærer. Idag er 13 familier involvert i et ukentlig bønnemøte for å be konkret for det misjonsarbeidet som forsamlingen i Bali driver. Da møtes de i et hjem, og de ber knelende og inderlig til Gud.
Malanciuc understreker at bønn er selve fundamentet for menighetens misjonsarbeid.
"Det er som et isberg," sier Malanciuc, "du kan ikke se den støste delen av det, for det ligger under vann. Vi kjenner ikke til alle detaljene i det som skjer blant våre misjonærer, og vi kan ikke alltid se resultatet av våre bønner. Men vi tror og vi ber. Og vi vet at denne tjenesten holdes oppe gjennom våre bønner."
Misjonspastoren i menigheten, Vasilij Sazikin, sier at det er hovedårsaken til at denne menigheten er så involvert i misjon er at Gud har lagt ned i deres hjerter en stor kjærlighet for andre mennesker, og de ser også det store behovet for andres frelse.
I 1977 ble den første av i alt tre misjonskonferanser holdt i menighetens regi. Siktemålet med disse misjonskonferansene er tosidig. For det første er det snakk om å bruke konferansen til å utdanne nye misjonærer, og for det andre å gi menighetens utsendte misjonærer en mulighet til å komme hjem for å få litt fellesskap og oppmuntring. Mange nye har også fått kall til å reise ut som misjonærer etter disse konferansene.
For oppmuntring trengs virkelig! Mange av misjonærene til Betania baptistkirke holder til i områder av det tidligere sovjetunionen hvor andelen evangeliske forkynnere er svært liten, om de i det hele tatt finnes. Det er lett å bli mismodige. Derfor sender menigheten ut team, som gjerne er borte i 10 dager ad gangen, for å oppmuntre misjonærene og hjelpe dem med evangeliseringsarbeidet.
En av de som nylig har fått besøk er Pavel Yatsko, misjonær for Betania baptistkirke i Ivanovo i Russland. Han ble svært oppmuntret da 18 av menighetens medlemmer dukket opp for å hjelpe ham. Det var i år 2000 at Pavel og hans lille familie, solgte sin forretningsvirksomhet og flyttet til Ivanovo, hvor det er mindre enn 0,1 prosent troende.
For meg er medlemmene av Betania baptistkirke dagens virkelige troshelter. Til tross for sin dype fattigdom gir de alt for å nå andre med evangeliet. De er lik de kristne vi leser om i 2.Kor 8: "De har vært hårdt prøvet i trengsler, men likevel er det av deres overveldende glede og deres dype fattigdom strømmet fram en rikdom på oppriktig godhet. For de gav etter evne, ja det kan jeg bevitne, ja, over evne, av egen drift. De bad oss inntrengende om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige. Og de gav ikke bare slik vi hadde håpet, men de gav seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje." (v.2-5)
Vår misjon, White Fields Mission, vil nå se på hva som kan gjøres for å hjelpe våre moldoviske venner med dette arbeidet. Vil du være med, så ta kontakt. Eventuelle gaver kan gis til vår misjonskonto: 1604.04.04345. Merk giroen med Moldova.
1 kommentar:
Dette var virkelig gripende lesning! Jeg tenker på vår egen sammenheng, som nesten ikke fokuserer på misjon i det hele tatt. Og så finnes det altså en liten baptistmenighet i dette fattige landet Moldova, som sender ut en så stor andel av sine medlemmer som misjonærer til andre land. Wow - det gav meg virkelig noe å tenke på¨.
Legg inn en kommentar