Jeg blir mer og mer overbevist om at vi trenger en større og dypere åpenbaring av hva menigheten er. I de siste dagene har jeg foretatt et bibelstudium som virkelig har fått meg begestret. Til forsamlingen i Korint taler apostelen Paulus om oss som "Guds bygning." (1.Kor 3,9) Det er veldig interessant å se at fra begynnelsen av Bibelen til dens siste blader, som finnes det en rød tråd som belyser det som kalles for Guds bygning.
Når vi leser skapelsesberetningen fra 1.Mos kapitel en og to, finner vi tre kostbare substanser omtalt: Gull, bdellium og onykssteiner. (1.Mos 2,12) Jeg har spurt meg selv om dette kan ha noen betydning? Svaret på det spørsmålet fant jeg i Bibelens siste bok. I Åp 21 og 22 leser vi om en bygning, en by, kalt Det nye Jerusalem. Denne byen består blant annet av gull, perler (bdellium) og kostbare steiner. Ved begynnelsen av Bibelen finner vi materiale, ved slutten av den ser vi Det nye Jerusalem, som består av disse materialene. Leser vi vår Bibel nøye vil vi fort finne ut at et viktig tema handler om en bygning, som enten er Guds, eller fiendens.
Leser vi videre i 1.Mosebok finner vi noe annet interessant som relaterer seg til dette som har med Guds bygning å gjøre. Umiddelbart etter syndefallet, leser vi om byen Hanok, som Kain bygger opp. (Se 1.Mos 4,17) Senere bygges byen Babel, med sitt høye tårn. Og etter det igjen beyn Sodoma. Men det finnes en kontrast til disse byene, og det er noen menn som lever i telt. Noah levde i telt i motsatt retning til byen Hanok, Abraham levde i telt på motsatt side av byene Babel og Sodoma.
I historien om patriarken Jakob leser vi om drømmen om stigen som når like inn i himmelen. Når han våkner av denne drømmen tar han steinen som han har brukt som hodepute, heller olje over den og sier: "Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette kan ikke være noe annet enn Guds hus, og her er himmelens port." (1.Mos 28,17)
I 2.Mosebok fortelles det om Jakobs etterkommere, Israels folk, som tas til fange og føres til Egypt. Som slaver for farao arbeider de hardt for å bygge to byer for ham. Legg merke til hva slags materiale som ble benyttet! Det var ikke gull, perler eller edelsteiner. Men brent leire. Faraos to byer ble bygget av noe jordisk.
Etter utgangen fra Egypt finner vi Tabernaklet, som blir Guds bolig. Øverstepresten som tjener i Tabernaklet, bærer en bryst- og to skulderplater fulle av edelsteiner. Her fantes ikke noe laget av strå eller halm eller leire, men gjenstander av gull. Senere kommer Templet, som ødelegges, og bygges opp igjen.
Hva så med Det nye testamente? Finner vi eksempler på Guds bygning der? Ja i aller høyeste grad! I Joh 1,14 leser vi: "Og Ordet ble menneske og slo opp sitt telt iblant oss." Guds bolig blant menneskene var nå ikke lenger en bygning laget av menneskehender, men Sønnen - Jesus Kristus. "Ødelegg dette templet, og på tre dager skal Jeg reise det opp." (Joh 2,19)
I brevene finner vi en annen bygning, som er menigheten, Kristi kropp.
Og som en avslutning på det hele: Det nye Jerusalem.
Når vi leser skapelsesberetningen fra 1.Mos kapitel en og to, finner vi tre kostbare substanser omtalt: Gull, bdellium og onykssteiner. (1.Mos 2,12) Jeg har spurt meg selv om dette kan ha noen betydning? Svaret på det spørsmålet fant jeg i Bibelens siste bok. I Åp 21 og 22 leser vi om en bygning, en by, kalt Det nye Jerusalem. Denne byen består blant annet av gull, perler (bdellium) og kostbare steiner. Ved begynnelsen av Bibelen finner vi materiale, ved slutten av den ser vi Det nye Jerusalem, som består av disse materialene. Leser vi vår Bibel nøye vil vi fort finne ut at et viktig tema handler om en bygning, som enten er Guds, eller fiendens.
Leser vi videre i 1.Mosebok finner vi noe annet interessant som relaterer seg til dette som har med Guds bygning å gjøre. Umiddelbart etter syndefallet, leser vi om byen Hanok, som Kain bygger opp. (Se 1.Mos 4,17) Senere bygges byen Babel, med sitt høye tårn. Og etter det igjen beyn Sodoma. Men det finnes en kontrast til disse byene, og det er noen menn som lever i telt. Noah levde i telt i motsatt retning til byen Hanok, Abraham levde i telt på motsatt side av byene Babel og Sodoma.
I historien om patriarken Jakob leser vi om drømmen om stigen som når like inn i himmelen. Når han våkner av denne drømmen tar han steinen som han har brukt som hodepute, heller olje over den og sier: "Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette kan ikke være noe annet enn Guds hus, og her er himmelens port." (1.Mos 28,17)
I 2.Mosebok fortelles det om Jakobs etterkommere, Israels folk, som tas til fange og føres til Egypt. Som slaver for farao arbeider de hardt for å bygge to byer for ham. Legg merke til hva slags materiale som ble benyttet! Det var ikke gull, perler eller edelsteiner. Men brent leire. Faraos to byer ble bygget av noe jordisk.
Etter utgangen fra Egypt finner vi Tabernaklet, som blir Guds bolig. Øverstepresten som tjener i Tabernaklet, bærer en bryst- og to skulderplater fulle av edelsteiner. Her fantes ikke noe laget av strå eller halm eller leire, men gjenstander av gull. Senere kommer Templet, som ødelegges, og bygges opp igjen.
Hva så med Det nye testamente? Finner vi eksempler på Guds bygning der? Ja i aller høyeste grad! I Joh 1,14 leser vi: "Og Ordet ble menneske og slo opp sitt telt iblant oss." Guds bolig blant menneskene var nå ikke lenger en bygning laget av menneskehender, men Sønnen - Jesus Kristus. "Ødelegg dette templet, og på tre dager skal Jeg reise det opp." (Joh 2,19)
I brevene finner vi en annen bygning, som er menigheten, Kristi kropp.
Og som en avslutning på det hele: Det nye Jerusalem.
9 kommentarer:
1Kor 3
Hele dette kapitlet - jeg vil anbetale alle å lese det nøye - det vil kanskje avsløre mye tre, høy, halm og strå - ting som skal brenne opp?
Eller klarer vi ikke å relatere dette til dagens situasjon og se sammenhengene og parallellene?
En artikkel i Dagen i dag - om Willow Creek som rystes i sine grunnvoller
Ellers - dagens blog om "For Guds skyld" - jeg husker ennå da Erling Thu og jeg fikk denne åpenbaringen - bl.a. leste vi Vern de Fromkes "The Ultimate Intention" . Den ble oversatt til norsk og gitt ut i Sarons Dal - men jeg tror særdeles få har forstått budskapet.
Takk, Tore, det er bra å bli utfordret til å studere 1.Kor 3. Jeg vet at i mitt liv er det mye som er blitt bygd på tre, høy, halm og strå - og som Åndens ild må brenne opp! Jeg kjenner på en uro - og lengsel, på samme tid, for tiden. Jeg ber om at jeg på nytt må få en åpenbaring av menigheten, slik den er tenkt fra Guds side, og for Guds skyld!
For mange år siden hørte jeg Ingolf Kolshus tale om menigheten ut fra Efeserbrevet. DET var gedigen bibelundervisning. Dessverre er den kassetten med denne undervisningen for lengst blitt borte. Den ble vel lånt ut til noen. Ingolf Kolshus hadde som få andre virkelig Åndens lys over dette. Menigheten fra tidenes begynnelse.
Om Ånden kunne gi våre hjerter opplyste øyne!!!
Ved siden av meg ligger en alldeles utslitt utgave av "Guds evige hensikt" av DeVern F. Fromke, utgitt som du skriver i Sarons dal i 1975. På omslaget står det at en annen bok av Fromke skille utgis, "Fra Guds veranda". Jeg tror aldri den ble utgitt. Dessverre. For DeVern F. Fromke har virkelig åpenbaringskunnskap når det gjelder det som med Guds rike og menigheten å gjøre.
Jeg leser den igjen med glede og med en bankende hjerte, fullt av sterke lengsler etter at Gud skal få det Han lengter etter.
Grunnen til at den ikke ble utgitt var nok at Erling ble bedt om å slutte i Sarons Dal - det var han som branct for dette budskapet der - og han ville nok gitt ut flere bøker. Det var også Erling som sto bak at "Det Normale Kristenliv" ble utgitt på norsk og fra Sarons Dal.
Ja, kapitell 3 av 1.Kor er et rystende kapitel. Jeg har merket meg at de fleste tenker på mennesket som Guds tempel. Men det er snakk om menigheten her. Den er hellig og ingen bør ta lettvint på Guds helligdom.
Men er det vi kaller menigheter -lokalt og nasjonalt, i dag hellige?
Eller er menighetene noe annet? Noe annet enn menigheten i paulinsk forståelse?
Og nå i denne tid med og religionsblanding - er det ikke på tide at den hellige bruden reiser seg? Kanskje vi snakke om Det nye Jerusalem og Zion og bli begeistret og se rekkevidden og dybden.
Du har rett, jeg hørte også Kolshus tale om menigheten. Men det var på en tid jeg ikke forsto så mye av det selv - tror jeg. Men jeg husker at han en spesiell innsikt. Jeg lurer på om Sarons Dal har arkivert talene fra 60 og 70-tallet? Eller om det er noe skriftlig. Jeg husker jeg besøkte Kolshus en gang hjemme - og det jeg husker best var at han omtalte sin kone med slik ærbødighet og respekt - det gjorde hans også i talene. Det var som han snakket om "Dronningen".
Jeg lurer på hvordan han var privat - han virket litt som en fjern utilnærmelig mytisk figur på meg som helt ung. Jeg hadde en dyp respekt både for han (og andre store kjente predikanter - noen lever også i dag)
Helgenbildene har kanskje fått noen brister?
Men hadde faktisk vært underlig og gildt å høre Kolshus igjen!
Ikke røke..
Jeg husker en gang at en predikant brukte dette verset om Guds hellige tempel at kristne ikke skulle røke.
Jeg måtte opp og si til ham etterpå at jeg ikke tror at dette verset handler og mat og drikke eller om å røke.
Han svarte:
"Jeg vet det, men det passet så godt"
Noe burde virkelig gjøres for å spore opp undervisningen til Ingolf Kolshus. Han talte også en gang om "Mannen med målesnoren", fra Sak 2, om mannen som skal måle Jerusalem og finner at Jerusalem skal ligge fritt og åpent. Kolshus utla dette som menigheten.
Så vidt jeg vet lever enken til Kolshus. Kanskje man burde ha kontaktet henne?
Kanskje er dette en oppgave for Geir Lie? Kanskje han kunne spore dette opp, og skrive om Kolshus?
En annen veldig interessant person er Andreas Haga. Jeg vet ikke om han fortsatt lever? Han oversatte "Guds evige hensikt" sammen med Jan Kr. Viumdal. Jeg møtte Haga en gang. Det gjorde et sterkt inntrykk. Jeg mener han hadde vært misjonær i Kina.
Tore:
Jeg glemte å spørre: Har du møtt Andreas Haga?
Viumdal har jeg møtt og snakket med mange ganger. Han bodde da i Telemark.
Andreas Haga kjenner jeg ikke.
På midten nittitallet hatt jeg kontakt med Viumdal. Men det tiåret var jeg "under jorden" - følte meg utstøtt, spedalsk, uønsket, en særing og på alle måter mislykket. Mine venner var andre flakkende hjemløse. Jeg var av menigheten satt til sides som "opprørsk" - da jeg blant annet ikke tilsluttet meg datidens fremgangsteologi og system. Mine tidligere venner gikk stort sett den veien eller de ble "imperiebyggere". Jeg følte meg også utstøtt av samfunnet som kriminell.
Jeg var knust - jeg var ensom.
Veldig ensom
Men jeg fant vennskap med andre små og utstøtte av alle slag.
Til dels preget også dette familien at far var "spedalsk"
De siste 8 år har det snudd, og noe så voldsomt - jeg har endatil hatt seminar på Stortinget om de samfunnsordningene jeg ble knust av - jeg har fått oppreisning og det er blitt laget en TV-dokumentar som ble vist på TV2 i fjor - i juni. Den førte til store selvransakelse i Storting og departementer og Skattedirektoratet.
I kristne kretser har jeg også fått oppreisning fra statskirken til trosbevegelsen. Ikke at det betyr så mye lenger å få ære av mennesker - men det er godt å føle seg ønsket. Det var skatter i mørket også blant andre utstøtte. De finner jeg fremdeles.
Og jeg ble bedt om å tale i en trosmenighet på søndag. Jeg sa "nei" da jeg sa jeg følte meg som et fremmedelement. Men pastoren sa: "Vi tar gjerne mot fremmedelement her". "Ja, men jeg er også syk" Det var heller ingen unnskyldning: "Du kan få tale fra sengen, og du behøver ikke snakke så lenge.." (Det siste var det pastorens kone som sa - mens han er på Willow Creek-konferanse i Chicago)
Godt å høre, Tore, at troens mennesker endelig ser hva du har fått i gave av Herren, og at du slipper til med det. Det gleder meg. Takk for det du bidrar med på bloggen her. Det verdsettes av mange.
Glemte å nevne noe viktig, Tore. Møtte en mann her om dagen, som er en god venn av meg. Han leser denne bloggen, og det du skriver. Du kjenner ham ikke. Men han sa: Tore har jeg ført opp på bønnelista mi.
Legg inn en kommentar